Interessegrupper bruker forskning for å påvirke lokal alkoholpolitikk
Ulike interessegrupper plukker forskningsresultater som støtter egne standpunkter og strategier for å påvirke beslutninger om skjenketider for alkohol.
Publisert Oppdatert
Skjenketider og skjenketidsendringer er ett av de mest debatterte politiske områder i norske kommuner. Likevel finnes det lite forskning om hvordan forskningsbasert kunnskap blir brukt i kommunale rusmiddelpolitiske prosesser.
Alkoholforskere ved Folkehelseinstituttet (tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS) har nylig publisert en vitenskapelig artikkel der de har undersøkt beslutningsprosesser ved politiske vedtak om skjenketider i 24 norske byer (se tabell 1).
Studien er den første som analyserer hvordan interessekoalisjoner bruker forskning for å påvirke utformingen av lokal alkoholpolitikk.
Analyserte dokumenter og nyhetsoppslag
Forskerne undersøkte hvorvidt og hvordan politikere og andre aktører brukte forskningsresultater i sin argumentasjon og grunnlag for beslutninger om skjenketider. Forskerne analyserte dokumenter fra beslutningsprosessene og nyhetsoppslag i lokale medier i perioden 2011-2012.
– Vi identifiserte to interessekoalisjoner med forskjellige standpunkter og verdier. Begge koalisjonene brukte forskning i ganske stor grad, både i den offentlige debatten og i formelle beslutningsprosesser, men de brukte forskningen på forskjellige måter, sier Ingeborg Rossow, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Den restriktive koalisjonen ønsket kortere skjenketider og vektla folkehelse og trygghet, og til denne koalisjonen hørte politikere i Kristelig Folkeparti, politiet og ACTIS. Denne koalisjonen fremhevet forskning som har vist at redusert skjenketid fører til mindre vold. Argumentet ble brukt for å redusere skjenketiden eller for å opprettholde redusert skjenketid.
Den liberale koalisjonen, som bestod av politikere i Høyre og Fremskrittspartiet og aktører i utelivsbransjen, vektla individets frihet og næringslivsinteresser. Denne koalisjonen diskrediterte aktivt forskning som har vist at reduserte skjenketider fører til mindre vold. Denne koalisjonen viste også til forskning som har vist at redusert skjenketid fører til mindre omsetning i utelivsbransjen.
Politikere i andre politiske partier og aktører i helse- og sosialtjenesten hadde ingen tydelig tilhørighet i noen av disse koalisjonene.
|
By |
Endring i skjenketider 2004 |
Endringer i skjenketider 2008 /09 |
Endringer i skjenketider 2011/2012 |
Bruk av forskning i beslutningsprosess 2011-2012 |
|
Arendal |
3.00-2.00 |
Nei |
||
|
Bergen |
2.00-3.00 |
3.00-2.30 |
2.30-3.00 |
Nei |
|
Bodø |
2.30-3.00 |
Ja*, i forslag til kommunestyret |
||
|
Drammen |
2.30-3.00 |
Ja*, i forslag til kommunestyret |
||
|
Fredrikstad |
2.30-1.30 |
1.30-2.00 |
** Ja, men vurdert som irrelevant |
|
|
Gjøvik |
2.00-1.30 |
1.30-2.00 |
Ja*, i forslag til kommunestyret |
|
|
Halden |
3.00-2.00 |
*Ja, I rusmiddelpolitisk handlingsplan |
||
|
Haugesund |
1.30-1.00 |
Nei |
||
|
Hamar |
2.30-1.30 |
Ja*, i forslag til kommunestyret |
||
|
Horten |
3.00-2.00 |
Kanskje§, i forslag til kommunestyret |
||
|
Kongsberg |
|
3.00-2.00 |
|
Nei |
|
Kristiansand |
|
3.00-2.00 |
|
Nei |
|
Kristiansund N |
|
3.00-2.00 |
|
Nei |
|
Larvik |
2.30-2.00 |
Ja*, i høringsuttalelse fra politiet |
||
|
Lillehammer |
2.00-3.00 |
Nei |
||
|
Molde |
2.00-3.00 |
3.00-2.00 |
2.00-3.00 |
Nei |
|
Moss |
3.00-2.30 |
2.30-2.00 |
Ja*, i forslag til kommunestyret |
|
|
Sandefjord |
2.30-2.00 |
Ja*, I høringsuttalelser fra politi og interesseorganisasjon og I rusmiddelpolitisk handlingsplan |
||
|
Sandnes |
1.30-3.00 |
3.00-1.30 |
Ja*, i rusmiddelpolitisk handlingsplan |
|
|
Sarpsborg |
2.30-1.30 |
1.30-2.00 |
Ja**, i høringsuttalelser fra politi og helsetjeneste og i forslag til kommunestyret |
|
|
Stavanger |
1.30-3.00 |
3.00-1.30 |
1.30-3.00 |
Nei |
|
Trondheim |
2.00-3.00 |
3.00-2.00 |
Ja***, i høringsuttalelse fra skjenkenæringen |
|
|
Tønsberg |
3.00-2.00 |
2.00-3.00 |
Nei |
|
|
Ålesund |
1.00-3.00 |
Nei |
* Forskning om effekt av skjenketider på vold og ordensforstyrrelser, inkludert den norske studien (Rossow & Norström, 2012)
** Forskning om effekt av skjenketider på vold og ordensforstyrrelser, men bre internasjonal forskning. De politiske prosessene skjedde før publiseringen av den norske studien (Rossow & Norström, 2012).
*** I høringsuttalelsen var det uttrykt en klar mistillit til funnene I den norske studien av skjenketider og vold, og dette ble brukt som argmuent for å støtte et forslag om utvidet skjenketid.
§ Forslaget var å begrense skjenketiden og var begrunnet med at politi og fagfolk mente at dette ville forebygge vold. Det er uklart om man med ‘fagfolk’ mente forskere og viste til forskningsbasert kunnskap.
Referanse
Ingeborg Rossow, Trygve Ugland, Bergljot Baklien, (2015) "Use of research in local alcohol policy-making", Drugs and Alcohol Today, Vol. 15 Iss: 4, pp.192 - 202