Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Hvilke sykdommer betyr mest for nordmenns helse?

Rygg- og nakkesmerter, angst og depresjon, er blant de viktigste årsakene til helsetap helse hos norske menn og kvinner, mens hjertekarsykdom og kreft tar flest leveår, ifølge den norske sykdomsbyrderapporten.

Tidligere har beregninger av befolkningens helsetilstand i stor grad basert seg på dødelighet, ofte presentert som forventet levealder og dødsårsaker. For å få et mer nyansert bilde av helsetilstanden i befolkningen er det derfor viktig å ta hensyn til hvor mange som lever med sykdom og hvor alvorlige sykdommene er, og ikke bare hva vi dør av.

Sykdomsbyrdeberegninger tar hensyn til både død og sykdom og her er de viktigste resultatene fra den norske sykdomsbyrderapporten:

De ti viktigste årsakene til tapte leveår (ved død) i Norge er:

Rangering

Årsak

Antall tapte leveår i befolkningen

Andel av totalt antall tapte leveår i befolkningen

(prosent)

1

Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom)

81 689

14,1

2

Lungekreft

41 632

7,2

3

Hjerneslag

39 105

6,7

4

Alzheimers sykdom og annen demens

31 384

5,4

5

Tykk- og endetarmskreft

29 535

5,1

6

Kols

25 377

4,4

7

Selvmord

24 315

4,2

8

Nedre luftveisinfeksjoner

17 363

3,0

9

Ruslidelser som skyldes illegale rusmidler

14 123

2,4

10

Prostatakreft

13 477

2,3

De ti viktigste årsakene til helsetap (ved sykdom og skader man lever med) er:

Rangering

Årsak

Helsetap i befolkningen

Andel av totalt helsetap

i befolkningen

(prosent)

1

Korsrygg- og nakkesmerter

129 320

19,7

2

Angstlidelser

40 814

6,2

3

Depressive lidelser

40 308

6,2

4

Hudsykdommer

36 534

5,6

5

Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn)

32 387

4,9

6

Fallskader

29 968

4,6

7

Diabetes

24 488

3,7

8

Kronisk nyresykdom

19 492

3,0

9

Tann- og munnsykdommer

19 011

2,9

10

Andre muskel- og skjelettsykdommer

18 668

2,8

Hva bidrar til sykdomsbyrden?

Når helsetap og tapte leveår legges sammen, kommer vi fram til sykdomsbyrde, som måles i DALY (fra engelsk: disability adjusted life years, norsk: helsetapsjusterte leveår).

De ti viktigste årsakene til sykdomsbyrde i befolkningen er:

Rangering

Årsak

Antall DALY i befolkningen

Andel av totalt antall DALY i befolkningen (prosent)

1

Korsrygg- og nakkesmerter

129 320

10,5

2

Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom)

87 466

7,1

3

Alzheimers sykdom og annen demens

47 068

3,8

4

Hjerneslag

44 972

3,6

5

Lungekreft

42 395

3,4

6

Fallskader

41 226

3,3

7

Kols

40 843

3,3

8

Angstlidelser

40 814

3,3

9

Depressive lidelser

40 308

3,3

10

Hudsykdommer

37 699

3,1

Grunnen til at korsrygg- og nakkesmerter nå rangeres foran hjertesykdom skyldes det dramatiske fallet vi har hatt i hjerte- og kardødelighet de siste 25 årene.

Endringer fra 1990 til i dag

Til tross for at befolkningen i Norge både har økt og blitt eldre, har den samlede sykdomsbyrden falt fra 1990 til 2013. En viktig årsak til dette, er nedgangen i tapte leveår som følge av hjertesykdom. På grunn av dette fallet, har korsrygg- og nakkesmerter overtatt topplasseringen over de viktigste sykdommene som bidrar til Norges sykdomsbyrde.
Sykdomsbyrden grunnet hjerneslag, fallskader, selvmord og nedre luftveisinfeksjoner er også redusert.

Bare et titalls av de 306 sykdommene som er inkludert i sykdomsbyrderapporten viser økning i sykdomsbyrden fra 1990 til i dag. Blant disse er Alzheimers, kols, lungekreft og prostatakreft.
Ruslidelser fra illegale rusmidler er den tilstanden som har hatt størst økning i sykdomsbyrde fra 1990 til i dag.