Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Svak gripestyrke kan være tegn på økt risiko for hjerte- og karsykdom

Det er en sterk sammenheng mellom svak gripestyrke og økt risiko for tidlig død. Spesielt gjelder dette hjerte- og kardødelighet, viser en stor studie fra Folkehelseinstituttet med data fra Tromsøundersøkelsen.

hånd klemmer en ball
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Gripestyrke kan enkelt testes ved å klemme en ball så hardt som mulig. Et svakt håndgrep har vist seg å være sterkt assosiert med sykelighet og høyere risiko for tidlig død, og er derfor en aldringsmarkør.

Sammenheng med andre sykdommer

I nyere studier er det avdekket at denne sammenhengen særlig gjelder for dødelighet av hjerte- og karsykdommer, og studien fra Folkehelseinstituttet bekrefter dette.

Sammenhengene var like for menn og kvinner og på tvers av aldersgrupper, noe som støtter hypotesen om at gripestyrke gir en indikasjon på underliggende aldringsprosesser.

Forskerne fant også sammenheng mellom gripestyrke og luftveissykdommer.

Dette er den første studien som har undersøkt om det er en sammenheng mellom gripestyrke og dødelighet på grunn av årsaker som ulykker og skader. Også her fant forskerne en betydelig sammenheng.

Sammenhengen mellom gripestyrke og kreft viser sprikende resultater i forskningslitteraturen, og sammenhengen synes generelt å være svakere enn for hjerte- og karsykdommer. Dette ble bekreftet i denne studien.

Bakenforliggende mekanismer

– Disse spesifikke resultatene gir håp om at vi kan finne ut mer om mekanismene bak sammenhengen mellom gripestyrke og for tidlig død. Det er spesielt interessant at sammenhengen mellom svak gripestyrke og økt hjerte- og kardødelighet nå også er funnet i Norge, sier førsteforfatter av artikkelen Bjørn Heine Strand. Strand er seniorforsker i avdeling for aldring og helse i Folkehelseinstituttet.

Det er viktig å ha god kunnskap om risikofaktorer for tidlig død for å sette inn tiltak i tidlige faser av livet.

–Alder er bare løselig knyttet til helse og funksjonsnivå og en person får ikke merkelappen «eldre» ved en spesifikk alder. Det er derfor viktig å ha andre målbare faktorer for helse og funksjonsevne, slik som gripestyrke, sier Heine Strand.

Om studien

Dette er en av de største studiene i sitt slag og den første fra Norge. Resultatene er basert på data fra Tromsøundersøkelsen, innsamlingsrunde fire i 1994 og 1995. Resultatene er koblet med Dødsårsaksregisteret i perioden 1996 til 2013.

Gripestyrke ble objektivt målt på 6580 personer i alderen 50-80 år, hvor deltakerne klemmer en gummiball så hardt de kan og resultatet avleses på en tallskive. Dette er en god og enkel metode for å måle gripestyrke.    

Den sterke sammenhengen forskerne fant mellom gripestyrke og hjerte- og kardødelighet var tydelig, selv etter justering av andre helse- og risikofaktorer som er assosiert både med gripestyrke og dødelighet.

Dette er en observasjonsstudie og forskerne kan derfor ikke vite med sikkerhet om det er en årsakssammenheng mellom gripestyrke og dødelighetsrisiko, eller om det er andre, ukjente faktorer som virker inn.