Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Fullstendig metodevurdering

God effekt av mekanisk trombektomi ved akutt hjerneslag

Å fysisk fjerne blodpropp i hjernen ved bruk av spesialutstyr, såkalt mekanisk trombektomi, ser ut til å ha god effekt og en overkommelig kostnad. Utfordringen er hvordan tilbudet eventuelt skal organiseres, viser en fullstendig metodevurdering fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Colourbox.com
Colourbox.com

Publikasjonen: Mekanisk trombektomi ved akutt hjerneinfarkt

Hovedutfordringen med trombektomi er at om behandlingen skal ha effekt, så må den utføres innen seks timer fra hjerneinfarktet oppsto, ettersom hjernecellene dør raskt uten surstofftilførsel. En annen utfordring er at trombektomi bare utføres ved bestemte intervensjonssentre i landet.

Reviderte nasjonale retningslinjer

- Det er aktuelt å ta inn mekanisk trombektomi i de kommende reviderte nasjonale slagretningslinjene, og eventuelt tilby behandlingen rutinemessig i Norge, forklarer seniorforsker og prosjektleder Katrine Frønsdal ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

På bakgrunn av dette fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag av Bestillerforum RHF å vurdere effekt og sikkerhet, samt organisatoriske, økonomiske og etiske konsekvenser ved å innføre dette helsetiltaket.

Gunstig effekt

- Vår oppsummering av tilgjengelig dokumentasjon tyder på at mekanisk trombektomi har gunstig effekt ved behandling av utvalgte pasienter, både med hensyn til funksjon og livskvalitet, men det er ingen sikker effekt av trombektomi på dødelighet, sier Frønsdal.

Det er sannsynligvis økt risiko for hjerneblødning med trombektomi generelt sett, men ikke når det gjelder de alvorlige symptomgivende hjerneblødningene.

- Ifølge våre beregninger vil merkostnader ved trombektomi som tilleggsbehandling til trombolyse, det vil si kostnadene knyttet til selve prosedyren, bildediagnostikk og transport være på rundt 85 000 kroner per pasient, fortsetter hun

Organisatoriske utfordringer

Et tilbud om rutinemessig trombektomi til hele befolkningen vil medføre betydelige organisatoriske utfordringer grunnet landes særegne befolkningsmønster, geografi og værforhold. En utredning av organisatoriske løsninger vil kreve en nøye gjennomgang av lokale forhold med kartlegging av tilgjengelige ressurser og ressursbehov, demografiske og geografiske forhold, sykehusstruktur og muligheter for samarbeid mellom helseregionene og over landegrensene.

- Siden nyere studier viser såpass god effekt av trombektomi og merkostnadene ser ut til å være overkommelige, vil utfordringen ligge i hvordan behandlingen skal organiseres i helsetjenesten for at den skal bli tilgjengelig for alle som trenger den, avslutter Katrine Frønsdal.

Bakgrunnsinformasjon

Omtrent 10 000 personer behandles hvert år i norske sykehus for akutt hjerneslag. Mange dør, og blant de som overlever får mange omfattende funksjonstap, som for eksempel lammelser og afasi (taleforstyrrelser). Dersom slaget skyldes en tilstoppet blodåre i hjernen (hjerneinfarkt) får pasientene i mange tilfeller proppløsende intravenøs behandling (trombolyse).

Det hender imidlertid at proppen ikke lar seg løse opp eller at pasienten ikke kan få trombolyse, som for eksempel ved økt risiko for blødninger. I disse tilfellene kan fysisk fjerning av proppen ved bruk av spesialutstyr være redningen – såkalt mekanisk trombektomi.