– I resten av Europa er forskjellene mellom utdanningsgrupper redusert, men ikke i Norge. I Norge øker forskjellene, spesielt for kvinner, sier forsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.

Tidligere forskning har vist at de med lengre utdanning i gjennomsnitt lever lengre og har bedre helse enn de med kort utdanning. Flere studier har vist økende forskjeller. Det har derfor vært et mål i Norge og i Europa å redusere forskjellene i dødelighet mellom folk med lang og kort utdanning.

Røyking tar mange kvinneliv i Norge

Økningen i forskjeller for norske kvinner skyldes hovedsakelig røykerelaterte årsaker, slik som lungekreft og kols. Kvinner med lengre utdanning har sluttet å røyke i større grad enn kvinner med kortere utdanning; i dag røyker om lag hver fjerde kvinne med kort utdanning mens blant kvinner med lang utdanning er det bare 6 % røykere.

– Det er åpenbart at røyking er en spesielt viktig årsak til dødelighetsforskjellene i Norge – viktigere enn i de andre europeiske landene i studien, sier Bjørn Heine Strand, som er en av forfatterne av studien.

Studerte europeiske trender

Hensikten med den nye europeiske undersøkelsen var å studere trender i dødelighetsforskjeller mellom folk med lang og kort utdanning i Europa i periodene 19901–994 og 2005–2009, og dernest se på hvilke dødsårsaker som bidrar til forskjellene og trendene. Harmoniserte data og metoder er benyttet på tvers av land.

– På denne måten kan vi sammenlikne resultatene mellom land, noe som tidligere har vært vanskelig på grunn av forskjeller i metodikk og data, sier forsker Bjørn Heine Strand.

Dette er den største studien i sitt slag og er nylig publisert i det anerkjente forskningstidsskriftet British Medical Journal.

Norske kvinner kommer dårlig ut

Norge er blant landene med de største dødelighetsforskjellene mellom utdanningsgruppene, spesielt gjelder dette kvinner.

I perioden 2005–09 var det blant kvinner med kort utdanning 506 flere dødsfall per 100 000 per år enn det var blant kvinner med lang utdanning. Dette er nest høyest blant de undersøkte landene. Litauen hadde størst forskjeller mellom kvinner, her var det 708 flere dødsfall per 100 000 i gruppen med kort utdanning. Disse tallene tar høyde for at noen land har større andel av befolkningen med lengre utdanning.

For menn var det i gruppen med kort utdanning 831 flere dødsfall per 100 000 per år enn blant menn med lang utdanning. Dette var tredje høyeste tallet etter Litauen og Finland.

Forskjellen i dødelighet mellom utdanningsgruppene har økt i Norge siden 1990–1994, men bare for kvinner (se figur 2).

De norske resultatene stemmer godt overens med tidligere funn fra Folkehelseinstituttet.

Generell forbedring i Europa

Forskjellen i dødelighet mellom utdanningsgruppene har blitt redusert siden 1990–1994 i de aller fleste europeiske landene som er med i studien, bortsett fra i Norge og Litauen (se figur 1 og 2). Årsaken til utjevningen i Europa skyldes hovedsakelig et fall i dødelighet av hjerteinfarkt og angina pectoris, røykerelaterte sykdommer, samt dødsfall som følge av sykdommer som kunne vært unngått med riktig medisinsk behandling.

– Vi mener årsakene til utjevningen som vi ser i mange land i Europa, skyldes livsstilsendringer, forebygging og behandling. Endringene er i mindre grad en følge av politiske tiltak som spesielt er utformet for å utjevne helseforskjeller, kommenterer Heine Strand.

Landene med sterkest utjevning av utdanningsforskjellene var Spania, Skottland, England/Wales og Italia.

Figur 1 (over): Forskjell i dødelighet mellom menn med kort og lang utdanning (tabellene finnes som Table A4 i Appendix til den vitenskapelig artikkelen)

Figur 2 (over): Forskjell i dødelighet mellom kvinner med kort og lang utdanning

Referanse

JP Mackenbach, I Kulhánová, B Artnik…m.fl. Changes in mortality inequalities over two decades: register based study of European countries. BMJ 2016;353:i1732 (Published 11 April 2016)