Forskerne ved Folkehelseinstituttet har nylig fått publisert artikkelen «Does low alcohol use increase the risk of sickness absence? A discordant twin study» i BMC Public Health. De undersøkte om det var forskjell i sykefravær mellom eneggede tvillinger i de tilfellene der den ene tvillingen drakk moderat mens den andre tvillingen drakk lite eller ingenting.

– Hvis det hadde vært en reell helsegevinst ved å drikke, ville man forventet at den tvillingen som drakk moderat, hadde lavere sykefravær enn sin ikke-drikkende tvilling. Men slik var det ikke. Tvillinger som drakk moderat hadde ikke lavere sykefravær enn sitt tvillingsøsken. Det tyder på at moderat alkoholbruk ikke medfører en reell positiv helseeffekt, sier Østby.

Tvillingstudien støtter den økende skepsisen til det bildet som tidligere forskning har gitt av alkoholens positive helseeffekter.

– Observasjonsstudier dårlig egnet for årsakssammenhenger

Vi leser stadig i avisene at ett glass vin er sunt. Den vitenskapelige bakgrunnen for de fleste slike oppslag er såkalte observasjonsstudier, der forskere har spurt folk om hvor mye alkohol de drikker og senere målt hvor god helse de har.

Slike studier viser ofte at personer som drikker en moderat mengde alkohol kommer bedre ut enn de som ikke drikker i det hele tatt. Dette gjelder uavhengig av om man ser på enkeltsykdommer som diabetes, hjerteinfarkt, astma, Alzheimers sykdom, gallestein og leddgikt, eller om man ser på mer generelle mål på helse, som sykefravær.

– Mange av disse studiene er imidlertid dårlig egnet til å trekke slutninger om årsakssammenhenger. Grunnen er at alkoholbruk er et sosialt fenomen som henger sammen med så mye annet. Blant annet vet vi at de som drikker moderat også trener mer og spiser sunnere enn de som ikke drikker, sier Kristian Amundsen Østby, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Helseeffekten vanskelig å undersøke

– Vi vet også at mange drikker mindre ved sykdom, og kanskje er de som drikker moderat også mer utadvendte og oftere i jobb. Alt dette gjør det vanskelig å undersøke den «egentlige» helseeffekten av alkohol, sier forskeren.

Østby forklarer at man ideelt sett skulle ha gjort et eksperiment hvor man tok to personer som ellers var helt like, og så satt den ene til å drikke alkohol og den andre til ikke å drikke i det hele tatt. Deretter kunne man undersøkt hvordan det gikk med helsen deres. Av naturlige årsaker er slike eksperimenter verken praktisk, etisk eller juridisk gjennomførbare.

Ved å studere tvillinger kan man oppnå nesten det samme. Eneggede tvillinger er ikke bare genetisk identiske, de har også vokst opp i samme familie og de har samme sosioøkonomiske bakgrunn.

Tvillingstudier reduserer usikkerhetsmomenter

Det er økende enighet blant alkoholforskere om at tidligere studier kan ha gitt et feilaktig bilde av alkoholens helseeffekter. Blant annet har anerkjente vitenskapelige tidsskrifter som The Lancet og British Medical Journal de siste årene advart mot dette.

– Noe av det viktigste som denne studien viser, er at man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om alkohol og helse basert på observasjonsstudier alene, for slike studier er beheftet med usikkerhetsmomenter som forstyrrer bildet. Tvillingstudier kan bidra til å redusere denne usikkerheten, sier Østby.