Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Kosthold og ernæring

Folkehelseinstituttet støtter offisielle råd om fiskespising

- Normalt bør vi spise fisk mer enn én gang i uken. Anbefalt mengde er to til tre middagsporsjoner, og i tillegg litt fiskepålegg hver uke. Dette gjelder også gravide, sier områdedirektør Knut-Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet. Samtidig ønsker han mer forskning på tema velkommen.

fisk, laks
Foto: Colourbox
  • Folkehelseinstituttet ber befolkningen lytte til de kostholdsrådene som er resultat av en bred gjennomgang av eksisterende kunnskap.

Nytte og risiko

På grunnlag av eksisterende kunnskap, publiserte Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i desember 2014 en ny nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold. Vurderingen ble gjort på oppdrag fra Mattilsynet.

VKM konkluderer at det ikke lenger er grunn til å si at kvinner i fruktbar alder bør begrense inntaket av fet fisk ut fra et helseperspektiv, slik det var da VKM gjorde den første nytte- og risikovurderingen av fisk i 2006.

På bakgrunn av VKMs oppsummering har Helsedirektoratet gitt følgende kostråd som gjelder alle:

  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg.  Dette tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken.
  • Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon.

I en studie publisert i tidsskriftet JAMA, med bidrag fra forskere på Folkehelseinstituttet, ser man mulige sammenhenger mellom inntak av store mengder fisk og mulig overvekt hos barn.

Det er positivt og viktig med ny forskning på dette området. Den internasjonale, nye studien må ses i sammenheng med alt vi allerede vet om fisk og helseeffekter for gravide – og andre. Slike oppsummeringer gjøres jevnlig av VKM, og ble sist gjort i 2014. Denne omtalte studien etterlater noen viktige spørsmål, som for eksempel hva slags fisk som er spist i de forskjellige landene, og hvorfor den norske kohorten (studien) rapporterer lavere overvekt enn kohortene (studiene) fra de andre landene, sier Klepp.

Helseeffekter

Å spise fisk er først og fremst forbundet med en rekke dokumenterte helsegevinster. Helsefordelene ved fiskespising oppnår man ved å spise fra ett til to måltider per uke, og opp til tre til fire måltider per uke. Helsegevinstene er mange:

  • Fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.
  • Inntak av fisk, fiskeolje og lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) kan redusere risikoen for død av hjertesykdom.
  • Utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer kan også redusere risikoen for koronar hjertesykdom. 
  •  Fisk og sjømat er dessuten en god kilde for næringsstoffer som vitamin D, selen og jod.
  • Gravide kvinner må være ekstra påpasselige med å få i seg tilstrekkelig D-vitamin fra kosten eller fra kosttilskudd. Det er nær sammenheng mellom mors D-vitaminstatus og barnets lager av D-vitamin ved fødselen.
  • D-vitamin er nødvendig for å ta opp kalsium fra kosten.
  • Selenrike matvarer reduserer sannsynligvis risikoen for prostatakreft.
  • Fisk er en lett fordøyelig proteinkilde.

Det er bred enighet om at inntaket av fet fisk bør være rundt ett til to måltider/porsjoner per uke. Basert på det man vet i dag, kan man ikke si noe sikkert om helsegevinster utover fire fiskemåltider i uken. Det er for få som spiser så store mengder i studiene som har vært utført.

Å bytte ut kjøtt med fisk til middag, og som pålegg, har en positiv effekt på kostholdets totale sammensetning ved at mettet fett erstattes med umettet fett, og at inntaket av rødt kjøtt og kjøttprodukter minsker.

Hvor mye fisk spiser vi egentlig?

  • Totalt inntak av fisk og annen sjømat blant voksne i Norge anslås til omkring 400 gram per uke.
  • Fet fisk utgjør omkring en tredel av det samlede inntaket.
  • Det er store individuelle forskjeller i inntak:

Blant barn og unge er inntaket av fisk vesentlig lavere enn blant voksne.

Gravide spiser i gjennomsnitt noe mindre.

2-åringer spiser i gjennomsnitt noe mindre.

Gravide kvinner spiser ikke nok fisk til å dekke behovet for marine omega-3 fettsyrer. Fosteret og barnet som ammes kan gå glipp av fordelene som fisken gir for utvikling av nervesystemet dersom mor spiser lite fisk.

Inntaket av ren fisk var omtrent 300 gram per uke blant kvinner og 450 gram per uke blant menn i den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 2010-11.

Andelen som spiste minst 375 gram ren fisk i uken var 31 prosent blant kvinner og 39 prosent blant menn.

Andelen som spiste minst 200 gram fet fisk i uken var 21 prosent blant kvinner og 24 prosent blant menn.

Forbruket av både fet fisk og fisk totalt er derfor lavere enn anbefalt.

Fiskeinntaket i Norge er imidlertid høyt sammenlignet med andre europeiske og nordiske land.

Miljøgifter i fisk

All mat fra plante- og dyreriket inneholder spor av miljøgifter av ulike typer og mengder.  De viktigste miljøgiftene i villfisk og oppdrettsfisk er PCB, dioksiner og kvikksølv.

Et såkalt tolerabelt ukentlig inntak er den mengden av et farlig stoff man kan innta hver uke hele livet uten at det gir risiko for uønskede helseeffekter hos de mest sårbare befolkningsgruppene, som foster og spedbarn.

  • Det er ikke grunnlag for å si om nivåene i villfisk har endret seg de siste årene.
  • Nivåene i oppdrettslaks har gått ned fordi innholdet i fôret er endret. Oppdrettslaks inneholder i dag mindre miljøgifter enn fet villfisk.

Ved dagens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder av PCB, dioksiner og kvikksølv fra fisk.

  • VKMs beregninger viser at man kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at man risikerer å få i seg skadelige mengder av PCB og dioksiner.

Dette gjelder også når en legger til PCB og dioksiner fra kosthold ellers og tran.

Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer, konkluderer VKM.

Mer informasjon

Vitenskapskomiteen for mattrygghet: Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold - en oppdatering av VKMs rapport fra 2006 basert på ny kunnskap 

Kostråd fra Helsenorge.no: Spis fisk oftere
Ny europeisk studie: Fish Intake in Pregnancy and Child Growth: A Pooled Analysis of 15 European and US Birth Cohorts