Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Dødsårsaksregisteret:

Digitaliserer dødsmeldingene og informasjonsflyten

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har med støtte fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gitt tilsagn om 75 millioner kroner til åtte statlige digitaliseringsprosjekter, som samlet skal spare samfunnet for milliardbeløp. Blant dem er effektivisering av informasjons- og meldingsflyten etter dødsfall, som i dag er hundre prosent papirbasert – og som direkte involverer et tyvetalls offentlige etater.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har med støtte fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gitt tilsagn om 75 millioner kroner til åtte statlige digitaliseringsprosjekter, som samlet skal spare samfunnet for milliardbeløp. Blant dem er effektivisering av informasjons- og meldingsflyten etter dødsfall, som i dag er hundre prosent papirbasert – og som direkte involverer et tyvetalls offentlige etater.

Folkehelseinstituttet har fått tilsagn om 15 millioner kroner over en treårsperiode mot å stille med samme beløp selv. De første to millionene vil bli utbetalt i år, så fort instituttet har levert en plan for hvilke gevinster prosjektet vil medføre. 


– Digitalisering av informasjonsflyten etter dødsfall vil gi en mer fullstendig og raskere registrering av dødsfall, raskere oppdatering av Folkeregisteret og forhåpentligvis økt kvalitet på Dødsårsaksregisteret, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Folkehelseinstituttets avdeling for helseregisterforskning og utvikling.

Papirløsningen begrenser mulighetene

Lycke Ellingsen understreker at elektronisk registrering av dødsfall og innmelding av dødsfall og dødsårsaker er en nødvendig forutsetning for raskt å få oppdatert Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret (DÅR):

– Dagens papirbaserte innmelding legger begrensninger på hvor raskt og godt data kan oppdateres i registrene. Den planlagte løsningen vil gi et mer oppdatert og dagsaktuelt dødsårsaksregister som kan brukes i løpende helseovervåkning og beredskap. Den vil også sikre kvaliteten på data i registeret. 


Dødsårsaksregisteret ble overført fra Statistisk sentralbyrå til Folkehelseinstituttet i 2014. Det ble da laget et nytt datasystem for å håndtere opplysninger i registeret, men det er ennå ikke gjort noe med meldingsgangen til registeret.

– Meldingsflyten er fortsatt helt papirbasert, med post og skanning, og med alle muligheter for forsinkelse, feilsending og feilskriving. Etter at registeret ble modernisert, kan vi nå starte arbeidet med å modernisere også den eksterne meldingsflyten, sier overlegen.

Argumentene for digitalisering står i kø

Regjeringens digitaliseringsrundskriv (Digitaliseringsrundskrivet) understreker at alle offentlige skjemaer og meldinger med et volum på mer enn 3000 i året i utgangspunktet skal være elektroniske. I Norge er det rundt 40.000 dødsfall årlig, men Lycke Ellingsen sier det er enda flere gode grunner til digitalisere dette meldesystemet:

– Det tar ofte flere uker fra en person dør til Folkeregisteret er oppdatert, og det kan ha betydning for etater som bruker Folkeregisteret. Døde personer kan dessuten bli innkalt til operasjon eller få utbetalt pensjon. Det kan også komme belastende brev til pårørende.

Christian Lycke Ellingsen trekker også fram disse problemene knyttet til papirløsningen:

– Hvert år forsvinner flere hundre dødsmeldinger på veien fra tingrett eller lensmann til Dødsårsaksregisteret, som ikke er så komplett som ønskelig. Det tar også for lang tid fra en person dør til dødsfallet er ferdig kodet i Dødsårsaksregisteret. Dette betyr at registeret i dag ikke er egnet for helseovervåking, for eksempel under en pandemi.

Instansene som etter planen vil få effektivisert sitt arbeid med dødsmeldinger gjennom det planlagte prosjektet for et elektronisk meldingssystem (eDÅR) er: Domstolsadministrasjonen, kirkegårdsmyndighetene, legene, NAV, politiet, Skatteetaten (Folkeregisteret) og Dødsårsaksregisteret.

Målene for digitaliseringsprosjektet

Det nye meldingssystemet skal etter planen være klart innen 2019. Dette er målene for arbeidet i det tverretatlige prosjektet:

• Utvikle løsning for elektronisk registrering og melding av dødsfall, både via internett og elektronisk pasientjournal.

• Endre praksis fra papirskjema til elektronisk melding. Arbeide aktivt for å øke andelen elektronisk innmeldte dødsfall fra alle instanser.

• Sikre at berørte virksomheter forstår og gjør endringer i sine prosesser for å sikre at elektronisk innmelding av død lykkes.

• Integrere meldingssystemet med Folkeregisteret. Utvikle en løsning for hvordan dødsmeldingene blir registrert i Folkeregisteret gjennom et tett samarbeid med Norsk helsenett.

Meldingsflyten etter dødsfall

Flytskjema dødsmeldinger. Folkehelseinstituttet
Flytskjema dødsmeldinger. Folkehelseinstituttet

Dette er dagens meldingsflyt etter et dødsfall

  • Legen skriver en erklæring om dødsfall (dødsmelding/«dødsattest») som sendes til tingretten eller lensmannen.
  • Ved unaturlig dødsfall eller ønske om kremasjon sendes dødsmeldingen også til politiet.
  • Tingretten sender melding til Folkeregisteret, NAV, kirkegårdsmyndighetene og kommunelegen.
  • Kommunelegen sender meldingen til Dødsårsaksregisteret.
  • Dødsårsaksregisteret kan be henholdsvis kommunelege/lege, Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister om ytterligere informasjonen.

Dødsårsaksregisteret skanner, registrerer, kvalitetssikrer, innhenter tilleggsopplysninger og koder dødsmeldingene. Anonymiserte data kan utleveres til statistikkarbeid og forskning, blant annet til produksjon av statistiske rapporter, statistikkbanker, forskning, norske myndigheter og institusjoner og internasjonale organisasjoner, slik som Verdens helseorganisasjon (WHO).