Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsfunn

De fleste menn som snuser eller har brukt snus er røykere eller tidligere røykere

Publisert

Snusboks

Til tross for at andelen røykere går ned, kommer fortsatt de fleste som bruker snus fra den røykende del av befolkningen. Blant menn som oppgir at de bruker snus nå eller har brukt snus tidligere, var hele 63% enten forhenværende (36%) eller nåværende røykere (27%) i perioden 2011 til 2015.


Har du funnet en feil?

Fra 2003 hadde imidlertid andelen personer uten forutgående røykeerfaring økt fra 21 til 37 prosent i den samme gruppen. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

I en ny artikkel i forskningstidsskriftet Addiction har Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy fra Folkehelseinstituttet, sammen med den britiske tobakksforskeren professor Linda Bauld fra Stirling University, redegjort for endringer i fordelingen av snusbrukerne i Norge.

Ved hjelp av årlige spørreundersøkelser i befolkningen har forskerne studert utviklingen i andelen røykere, tidligere røykere og aldri-røykere blant menn som bruker eller har brukt snus i alderen 15 til 74 år. De har tatt for seg perioden 2003-2015.

I denne perioden har antall røykere i befolkningen gått markant ned. Tidligere forskning har vist at snus blir brukt som hjelp til røykeavvenning. Forskerne ville derfor undersøke om innslaget av aldri-røykere blant snusbrukere har økt, på bekostning av nåværende og tidligere røykere.

Delte snusbrukerne i grupper etter røykestatus

Forskerne delte snusbrukerne inn i seks grupper etter brukerstatus for snus og sigaretter, se figur 1.

snusbruker_fordeling_nyhetdes2016.jpg

Resultatene viser -

  • Andelen som både brukte snus og røykte falt fra 33 til 19 prosent (lyst blått felt i figur 1) i perioden 2003-2015. Blant disse såkalte dobbeltbrukerne oppga 70 prosent at de hadde begynt med sigaretter før snus. Når forskerne sammenlignet dobbeltbrukerne med personer som kun røykte sigaretter, hadde dobbeltbrukerne 37 prosent lavere sigarettforbruk, dobbelt så mange hadde trappet ned fra daglig-røyking til av-og-til-røyking, og signifikant flere dobbeltbrukere trodde de ville være røykfrie fem år fram i tid.
  • Andelen som brukte snus og som hadde sluttet å røyke, økte fra 15 til 25 prosent (oransje felt i figur 1). Hele 83 prosent i denne gruppen rapporterte at snus var den metoden de hadde anvendt da sluttet å røyke.
  • Andel nåværende snusbrukere som aldri tidligere hadde røykt sigaretter økte fra 16 til 25 prosent (grått felt), mens andelen aldri-røykere som hadde sluttet med snus og dermed var blitt helt tobakksfrie økte fra 5 til 12 prosent (grønt felt). Til sammen økte dermed andelen aldri-røykere blant de som noen gang hadde brukt snus fra 21 til 37 prosent.

Se flere resultater fra studien i avsnittet Hovedresultater senere i artikkelen.

Fordeler og ulemper

Karl Erik Lund, studiens førsteforfatter, sier at det viktigste reservoaret av potensielle snusbrukere – røykerne – er i ferd med å skrumper inn, og at dette aktiverte en bekymring om at aldri-røykernes andel blant snusbrukerne vil øke.

– Røykerne anvender snus i hovedsak for å slutte å røyke eller trappe ned sigarettforbruket, og for disse blir snusen da å betrakte som et skadereduserende inntaksmetode for nikotin. Men for personer uten røykeerfaring vil oppstart med snus kunne skape en unødvendig avhengighet og utgjøre en viss helserisiko, sier Lund.

–Vi må likevel gå utfra at en del av våre aldri-røykere som begynner med snus ellers ville ha begynt med sigaretter dersom snus ikke hadde vært tilgjengelig, sier andreforfatter Tord Finne Vedøy.

Annen forskning har nemlig funnet at et segment av unge ikke-røykende snusbrukere har personlighets- og miljømessige karakteristika som predisponerer for røykstart. Hvor mange dette gjelder er vanskelig å fastslå.

Men uansett vil helsegevinstene fra røykeslutt og røykereduksjon - eventuelt sammen med helsegevinsten fra det segmentet av ungdom som velger snus istedenfor sigaretter - overstige den helseforringelse som tilkommer de unge som under fravær av snus hadde forblitt tobakksfrie, sier Vedøy.

Betydningen av snus i røykeavvenning vil avta

De aller fleste forhenværende røykere i Norge har sluttet å røyke uten bruk av snus eller andre røykeavvenningsmetoder. Blant de som har brukt røykeavvenningsmetoder er snus den mest brukte. Men ettersom røyking går ned i befolkningen vil den funksjonen som snus hittil har hatt som avvenningsmetode fra sigarettene følgelig komme til å bli redusert. Dette ligger imidlertid langt fram i tid.

– I et fremtidsscenario hvor antallet røykere har nådd et minimum – noe som ifølge en beregning utført av Folkehelseinstituttet ikke vil inntreffe de nærmeste tiårene – vil vi stå igjen med å veie helsegevinst opp mot helseforringelse i to nye grupper. På den ene vekten ligger da helsegevinsten som tilkommer de som ellers ville ha begynt å røyke dersom snus ikke hadde vært tilgjengelig. På den andre vekten ligger helseforringelsen som rammer de som begynner med snus men som ville ha vært helt tobakksfrie dersom snus ikke hadde vært tilgjengelig, sier Lund.

– Men disse gruppene kan ikke vektes likt inn i regnestykket, skyter Vedøy inn.

Vedøy forklarer at gruppen som velger snus framfor sigaretter vil høste en formidabel helsegevinst i forhold til det de ville ha gjort som røykere. Gruppen som ellers ikke ville ha begynt å røyke men som nå begynner med snus, vil imidlertid bare risikere en moderat helseforringelse i forhold til den helsestatus de kunne hatt som helt tobakksfrie individer, sier Vedøy.

Nettoeffekt for folkehelsen

Forskerne forteller at australske kollegaer har regnet ut at 20 ungdommer måtte begynne med snus – ungdommer som altså ellers ville ha vært tobakksfrie - for å utligne den positive folkehelseeffekten for hver ungdom som velger snus istedenfor sigaretter.

Vedøy forklarer det slik; nettoeffekten fra snusbruk for helsen i befolkningen totalt sett vil framtre som et resultat av de ulike gruppenes størrelse i kombinasjon med den relative skadeforskjellene mellom røyking, snusing og totalt fravær fra tobakk.

Mens skadeforskjellene mellom produktene vil ligge ganske fast over tid, så vil imidlertid snusgruppens sammensetning endres når røyking fases ut. Først når et veldig stort flertall av snusbrukerne består av personer som aldri ville ha begynt å røyke sigaretter, vil folkehelseeffekten tippe i negativ retning.

Før det skjer, må vi imidlertid anta at andel snusbrukere i befolkningen har blitt vesentlig redusert. Det vil jo være konsekvensen når den viktigste rekrutteringsbasen for snus skrumper inn – nemlig røykerne.

– I denne studien har vi studert alle aldersgrupper av snusbrukere under ett. En framtidig oppgave er å utføre tilsvarende analyse blant ungdom og unge voksne. Vi forventer at andel aldri-røykere blant unge snusbrukere er vesentlig høyere, avslutter Lund.

Hovedresultater

Studiepopulasjonen var menn i alderen 15-74 år som oppga at de brukte eller hadde brukt snus enten daglig eller av og til. Forskerne inndelte disse i seks grupper etter brukerstatus for snus og sigaretter, og studerte endringen i disse gruppenes størrelse over en 12 års periode (2003-2015) preget av sterk nedgang i andel røykere. De identifiserte også bl.a. rekkefølge for opptak av produkt, sigarettforbruk og andel som mente de ville være røykfrie 5 år fram i tid.

Gruppe 1: Dobbeltbrukere av snus og sigaretter

Den relative størrelsen på denne gruppen blant snusbrukerne ble i observasjonsperioden redusert fra 33 prosent til 19 prosent. Hele 70 prosent hadde begynt med sigaretter før snus. 75 prosent hadde brukt snus i et forsøk på å slutte å røyke. Når forskerne sammenlignet med personer som kun røykte sigaretter, rapporterte dobbeltbrukerne 37 prosent lavere sigarettforbruk, dobbelt så mange hadde trappet ned fra daglig-røyking til av-og-til-røyking, signifikant flere trodde de ville være røykfrie 5 år fram i tid.

Gruppe 2: Tidligere røykere som bruker snus

Gruppens relative størrelse hadde økt fra 15 prosent til 25 prosent. 83 prosent hadde brukt snus da de sluttet å røyke. 68 prosent hadde begynt å røyke før de begynte med snus. 86 prosent mente de også ville være røykfrie om 5 år.

Gruppe 3: Nåværende snusbrukere som aldri har røykt

Gruppen utgjorde 16 prosent ved begynnelsen av perioden og 24 prosent ved slutten. 95 prosent betraktet seg selv som røykfrie også 5 år fram i tid.

Gruppe 4: Tidligere snusbrukere, nåværende røykere

Den relative andelen ble redusert fra 22 prosent til 8 prosent over perioden. 77 prosent av disse hadde begynt med sigaretter som førsteprodukt. Sigarettforbruket i gruppen var like høyt som i den gruppen røykere som aldri hadde brukt snus, og dermed langt høyere enn hos dobbeltbrukerne (gruppe 1).

Gruppe 5: Tidligere snusbrukere, tidligere røykere

Andelen var noenlunde stabil rundt 10-15 prosent i hele perioden. 77 prosent hadde begynt med sigaretter. 90 prosent anså seg selv som røykfrie om 5 år. 48 prosent i denne gruppen hadde brukt snus da de sluttet å røyke.

Gruppe 6: Tidligere snusbrukere som aldri har røykt

Andelen hadde økt fra 5 prosent til 12 prosent. 96 prosent mente de ville være røykfrie også om 5 år.

Referanse

Lund, K. E., Vedøy, T. F., and Bauld, L. (2016) Do never smokers make up an increasing share of snus users as cigarette smoking declines? Changes in smoking status among male snus users in Norway 2003–15. Addiction, doi: 10.1111/add.13638

Tidligere forskning om bruk av snus som hjelp til røykeavvenning