Borreliose: alternativ diagnosemetode ubrukelig
Forskningsfunn
|Oppdatert
Av og til lanseres alternative metoder for å påvise Borreliose og Babesia hos langtidssyke etter flåttbitt. To professorer ved Universitetet i Oslo mente å ha funnet en forbedret mikroskopimetode. Denne metoden anser Folkehelseinstituttet nå som ubrukelig.
Virksomheten til professorene ble stoppet av Helsetilsynet fordi man ikke hadde de rette tillatelsene. Metoden og kritikken fra Helsetilsynet fikk bred mediedekning. Pasientene og deres organisasjoner var også veldig engasjerte og interesserte i metoden.
Folkehelseinstituttet tok et initiativ og inviterte professorene Laane og Mysterud til å være med på et prosjekt for å evaluere metoden deres. Et samarbeid ble innledet mellom Folkehelseinstituttet og de to professorene. Studien ble godkjent av Regional etisk komite (REK).
Laane og Mysterud ved Universitet i Oslo utførte mikroskopi ved deres metode, og fire mikrobiologiske laboratorier i Norge og i utlandet utførte påvisning av Borrelia og Babesia med PCR-metode (DNA påvisning).
Gjennomføring
Det ble rekruttert 21 pasienter med borreliose-lignende plager. Disse hadde tidligere testet positivt på tester med mikroskopi hos professorene på Universitetet.
En gruppe på 41 friske personer uten kjent flåttbitt, ble også rekruttert for å fungere som kontrollgruppe.
Alle blodprøvene ble anonymisert og sendt til ulike laboratorier for analyse:
- Laane og Mysterud mikroskoperte ved sin metode, et annet laboratorium mikroskoperte ved tradisjonell metode for å se etter Babesia. De siste brukte en anbefalt metode for å påvise denne parasitten.
- Fem laboratorier (tre norske, et svensk og et tsjekkisk) brukte ulike molekylære metoder (PCR) for å lete etter Borrelia- og Babesia-DNA.
Studien var såkalt blindet. Det vil si at de som undersøkte prøvene ikke visste om de kom fra pasientgruppen eller fra de friske kontrollene. Dette blir først kjent etter at analysene i studien ble avsluttet.
Hva ble funnet?
- Det ble ved metoden til de to professorene - mikroskopi – påvist flere Borrelia- og Babesia-lignende strukturer i blod fra friske enn i blod fra pasienter.
- Ved mikroskopi ble det påvist:
- Borrelia-lignende strukturer hos 52 % av pasientene og hos 61 % av kontrollpersonene
- Babesia-lignende strukturer ble påvist hos 57 % av pasientene og hos 85 % av kontrollene
- Begge strukturene ble påvist hos 43 % av pasientene og hos 59 % av kontrollene.
- I pasientgruppa ble det ikke påvist Borrelia og/eller Babesia med PCR-metode (DNA påvisning). Dette tyder på at det man ser i mikroskopet ikke er Borrelia eller Babesia.
- Det er ingen holdepunkter for at det man ser ved mikroskopi har noe med pasientenes symptomer å gjøre, eller at det man ser er Borrelia/Babesia. Denne mikroskopimetoden egner seg dermed ikke til å diagnostisere pasienter med borreliose eller babesiose, eller til å identifisere pasienter som trenger behandling for disse lidelsene, sier avdelingsdirektør Audun Aase i Område for smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet.
- Hva ser man egentlig i mikroskopet?
- Det er vanskelig å si. Mest sannsynlig er det degraderingsproduker fra celler og plasma eller såkalte artefakter som f eks lysbrytingsfenomener. Men det er svært lite sannsynlig at det er Borrelia eller Babesia, sier Aase.
Nå er artikkelen som beskriver prosjektet og resultatene kommet, sammen med en redaksjonell kommentar.
- Validate or falsify: Lessons learned from a microscopy method claimed to be useful for detecting Borrelia and Babesia organisms in human blood. (Audun Aase m fl, 2016)
- Microscopy of human blood for Borrelia burgdorferi and Babesia without clinical or Scientific rationale (Ram B. Dessau, 2016)
Fakta om Lyme borreliose
- Lyme borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og ellers i Europa.
- Borreliose forårsakes av spiroketen Borrelia burgdorferi sensu lato som kan overføres gjennom flåttbitt.
- Gnagere og andre pattedyr samt fugler er vertsdyr for Borrelia bakterien.
- Overføring av smitte til mennesker skjer via skogflått i Norge.
- Erytema migrans (EM) er et lokalt, karakteristisk utslett som kan opptre 3-30 dager etter bittet.
- I tillegg kan man få influensalignende symptomer som uvelhet, slapphet, hodepine og hovne lymfeknuter uten tegn på infeksjon. Feber er ikke vanlig.
- Når det gjelder sykdom som involverer hele kroppen er nevroborreliose det vanligste rapporterte sykdomsbildet i Norge og Europa. Nevroborreliose kan opptre fra to uker til flere måneder etter bitt og det mest vanlige er lammelser i ansiktet.
- Diagnostikk og behandling er utfordrende og stadig utsatt for diskusjon.
- En studie i Sverige (Stingstudien) fra 2011, viste at risikoen for å bli infisert med Borreliose etter å ha blitt bitt av en Borrelia-infisert flått var lav.
Fakta om Babesiose
- Sykdom hos storfe som overføres med flått (blodpiss, piroplasmose)
- Sykdommen forårsakes av parasitten Babesia sp. Sykdommen er kjent hos storfe, men kun diagnostisert på én pasient i Norge. Hos mennesker gir infeksjonen liknende symptomer som malaria; feber, muskelsmerter og hemolytisk anemi.
- Babesiose kan være en alvorlig sykdom hos mennesker, særlig ved redusert miltfunksjon og hos personer med nedsatt immunforsvar.
