Sammenheng mellom bruk av antidepressiva i svangerskapet og angstsymptomer hos barna
Forskningsfunn
|Oppdatert
Tre år gamle barn av mødre som hadde brukt antidepressiva i svangerskapet viste flere symptomer på angst enn deres søsken som ikke hadde blitt eksponert for antidepressiva i svangerskapet.
Dette viser nye funn fra en studie utført av forskere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og Hospital for Sick Children i Toronto, Canada. Studien viser betydningen av å følge barn over tid for å studere mulige langtidskonsekvenser av legemiddeleksponering i svangerskapet.
Sammenhengen mellom antidepressiva-eksponering i mors liv og økte angstsymptomer hos barnet var til stede også etter at forskerne hadde justert for blant annet genetiske effekter, delte miljøfaktorer mellom søsknene og ulike nivåer av depresjon hos mødrene under svangerskapet.
Betydning av depresjon
Bruk av antidepressiva i svangerskapet hadde ingen sammenheng med andre symptomer hos barna, som for eksempel søvnvansker, aggresjon eller oppmerksomhetsvansker.
Studien fant derimot at mors depresjon i seg selv hadde sammenheng med symptomer på emosjonelle problemer hos barna. Det var likevel en sterkere sammenheng med antidepressiva enn med depresjon i seg selv - noe som styrker antagelsen om at det er antidepressivene og ikke kun depresjonen som er viktig.
- Disse funnene er i tråd med funn fra tidligere forskning, men er interessante fordi dette er den første studien som har tatt høyde for at depresjon er arvelig. Søsken deler i gjennomsnitt 50 prosent av genene. Ved å se på effekten av antidepressiva og depresjon under svangerskapet i søskenflokker har vi justert for en stor del av den genetiske effekten vi kan forvente, sier forsker og hovedforfatteren bak studien, Ragnhild Eek Brandlistuen.
Brandlistuen er forsker ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, og ved Divisjon for Psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Funnene fra denne studien tyder på at både antidepressiva og depresjon hos mor kan ha en negativ effekt på barnet, uten at dette ser ut til å skyldes arvelighet eller miljøfaktorer.
Mekanismen for at antidepressiva har effekt er hovedsakelig at antidepressiva, særlig av typen SSRI, endrer serotoninnivåene i hjernen hos fosteret. Dette kan påvirke utviklingen av hjernen hos fosteret.
Depresjon i seg selv påvirker også serotoninnivåene, i tillegg til at kroppen responderer ved å øke stresshormonet kortisol. Kortisol kan også påvirke utviklingen av hjernen hos fosteret.
Bedre uten medikamenter?
- At både depresjon hos mor og antidepressiva-bruk ser ut til å henge sammen med langtidseffekter på barns utvikling viser betydningen av å tilby god behandling uten å bruke medikamenter, når det er mulig, sier Brandlistuen.
Et eksempel på behandling uten medikamenter er kognitiv atferdsterapi som førstelinjebehandling til gravide med mild til moderat depresjon.
Likevel advarer forfatteren om at ved alvorlig depresjon kan medikamentell behandling være nødvendig etter en grundig risiko-nytte vurdering. De mulige negative effektene av medisinbruk må veies opp mot fordelen for både mor og barn av at mor er stabil på medisiner.
Om studien
Studien baserte seg på informasjon fra over 30 000 søsken i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Gjennom svangerskapet ble mødrene bedt om å rapportere bruk av medisiner og hvorfor de hadde brukt medisinen. Mors psykiske helse ble målt både ved hjelp av spørsmål om symptomer på angst og depresjon og spørsmål om alvorlig depresjon. Ved 3 års alder deltok fortsatt 14 435 søsken i MoBa, som er med i denne studien. Mødrene svarte på spørreskjema om barnets atferd og emosjonelle utvikling. Fordi mødrene deltok med flere svangerskap kunne forskerne sammenligne barn av samme mødre.
Dette er en viktig studie innenfor feltet, siden den sammenligner søsken av samme mor som har ulik eksponering av antidepressiva, og er derfor det nærmeste vi vil komme et eksperiment på dette området.
Studien har også justert for at mor kan ha drukket mer alkohol, tatt andre medikamenter sammen med antidepressiva eller hadde depresjon. Studien kan imidlertid ikke utelukke at sammenhengene kan skyldes andre variabler som ikke ble målt. Videre forskning er derfor viktig.
Studien er publisert online i det anerkjente tidsskriftet International Journal of Epidemiology.
Mer informasjon
Legemiddelverket gir råd til gravide om hvilke legemidler de kan bruke under graviditeten:
- Graviditet og bruk av medisiner - Helsenorge.no
Helsedirektoratet har ansvar for de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen i Norge, der omtales også bruk av legemidler i svangerskapet (se side 32 i retningslinjen):
- Nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen - Helsedirektoratet
Den norske legeforeningen har informasjon om behandling av depresjon i svangerskapet:
- Behandling av depresjon i svangerskapet - Veileder for fødselshjelp, Norsk gynekologisk forening, Den norske legeforening
Referanse
Behavioural effects of fetal antidepressant exposure in a Norwegian cohort of discordant siblings. Ragnhild Eek Brandlistuen; Eivind Ystrom; Malin Eberhard-Gran; Irena Nulman; Gideon Koren; Hedvig Nordeng International Journal of Epidemiology 2015; doi: 10.1093/ije/dyv030