Hvilke faktorer påvirker utvikling av problematferd hos barn eksponert for LAR under svangerskapet?
Forskningsfunn
|Oppdatert
En studie på fire år gamle barn eksponert for LAR (legemiddelassistert rehabilitering) under svangerskap, viser at atferdsproblemer hos barn av mødre i LAR kanskje ikke skyldes en direkte effekt av medikament-eksponeringen. Andre risikofaktorer, slik som stress hos mor og rusbruk etter at barnet er født, kan ha større betydning.
I en nylig publisert studie har Carolien Konijnenberg og Annika Meldinder ved UIO, og Ingunn Olea Lund ved SIRUS, undersøkt hvor stor effekt ulike risikofaktorer har for utvikling av problematferd hos barn eksponert for LAR under svangerskapet.
– Selv om LAR er det beste alternativet for de fleste gravide opiatavhengige kvinner, debatteres det fortsatt hvorvidt LAR-medikamentene har en direkte effekt på utvikling av senere problematferd hos barn som har blitt eksponert under svangerskapet, eller om andre risikofaktorer har mer å si for utvikling av internaliserende (f. eks. angst, depresjon og tilbaketrekning) og eksternaliserende (f.eks aggressiv og regelbrytende) problematferd, forteller Lund.
Studien viste at barn eksponert for metadon og burprenorfin under svangerskapet scorer innen det som regnes som normalt for både internaliserende og eksternaliserende atferd. Høyere dosering av LAR-medikamenter under svangerskap bidro til økt risiko for problematferd, det gjorde også stress hos mor etter at barnet var født, og bruk av illegale rusmidler etter at barnet var født.
Effekten fra dosering av LAR-medikament kan være direkte eller indirekte; det er ikke usannsynlig at de kvinnene som får høy dosering under svangerskapet er de som sliter mest med avhengigheten og at barna deres oftere utsettes for risikofaktorer også etter at de er født, noe som i sin tur kan bidra til økt risiko for utvikling av problematferd.
Tre risikomodeller ble testet
Teratogenic Risk model ble brukt for å se på effekt av eksponering for medikamenter, legale og illegale rusmidler under svangerskapet. Flere tidligere studier har pekt på at bruk av LAR medikamenter under svangerskapet, ofte i kombinasjon med røyking, og bruk av illegale rusmidler har en direkte påvirkning på utvikling av atferdsproblemer hos barn.
Maternal risk model ble brukt for å se hvor mye risikofaktorer knyttet til mor etter at barnet er født har å si for utvikling av problematferd. Tidligere studier har blant annet vist at mors psykiske og fysiske helse, og bruk av illegale rusmidler etter at barnet er født virker inn på risiko for barnet utvikler atferdsproblemer.
En tredje modell kombinerer teratogenic og maternal risk for å se hva eksponering under svangerskapet og risikofaktorer etter at barnet er født har å si når en ser på disse samlet.
Alene bidro ikke teratogenic risk modell til å forklare høyere score på internaliserende og eksternaliserende atferd. Det gjorde derimot både maternal risk model og modellen som tok hensyn til både eksponering under svangerskap, og risikofaktorer hos mor etter at barnet var født. Den kombinerte modellen bidro til høyest forklart varians.
Funnene i artikkelen peker på at høyere score på eksternaliserende og internaliserende atferd skyldes en kombinasjon av faktorer knyttet til tiden før og etter fødsel. Det er viktig at helsepersonell, ansvarsgrupper og andre som følger opp mødre i LAR og deres barn, også fokuserer på å redusere stress hos mor både under svangerskap og etter at barnet er født, og at det tilbys støtte for å implementere og beholde en sunn livsstil.