Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og demensrelaterte dødsfall

De med høyere utdanning har sjeldnere en demensdiagnose ved slutten av livet, viser en ny samarbeidsstudie hvor forskere fra Folkehelseinstituttet bidrar.

Forskerne i denne studien har fulgt opp 90 843 personer som tidligere hadde deltatt i én av to forskjellige helseundersøkelser. Én gruppe deltok på 70- og 80-tallet da de var 30–50 år gamle, mens den andre gruppen deltok i perioden 1994–2002 da de var 50–80 år gamle. Alle deltakerne ble målt og veid, det ble tatt blodprøve og blodtrykk, og det ble samlet inn opplysninger om helse og livsstil.

Hensikten med studien var blant annet å forstå bedre noen av mekanismene som ligger til grunn for sammenhengen mellom utdanning og demens, ved å se demens i et livsløpsperspektiv.

Resultater

Ved å koble disse opplysningene mot Nasjonal utdanningsdatabase og Dødsårsaksregisteret, oppdaget forskerne at deltakere med høyere utdanning hadde mindre risiko for demensrelaterte dødsfall.

  • Personer med grunnskoleutdanning hadde om lag 40 prosent høyere risiko for å dø med demens sammenliknet med de med høyskole- eller universitetsutdanning.
  • Resultatene forble de samme når man kontrollerte for individuelle forskjeller i kjente risikofaktorer for demens, som for eksempel røyking, fedme, inaktivitet, blodtrykk og kolesterol. Sammenhengen mellom utdanning og demens skyldes derfor ikke at utdanningsnivå påvirker slike risikofaktorer.
  • Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom utdanning og demensrelaterte dødsfall for de eldste i studien; det vil si de som deltok i helseundersøkelsen og ble fulgt opp fra de var 70 år eller eldre.
  • I alt hadde 2 440 av deltakerne hatt demensrelaterte dødsfall.

«Kognitiv reserve»

– En forklaring på sammenhengen kan være at utdanning er uttrykk for en slags «kognitiv reserve» som virker beskyttende i forhold til demens. Det kan altså være at et år på skolebenken virker beskyttende, enten direkte eller indirekte, sier studiens førsteforfatter Bjørn Heine Strand.

Forskerne presiserer at årsakene til demens fortsatt er ukjente, og at man ikke vet sikkert hvorfor det er en sammenheng mellom utdanning og demensrelaterte dødsfall. Selv om utdanning-demens sammenhengen har vært observert i mange studier, er mekanismene ukjent.

– Utdanningsnivå er en pekepinn på hvorvidt du har høy eller lav kognitiv reserve. IQ og yrke er to andre markører. Man er også funnet at kognitiv reserve kan «fylles opp» gjennom hele livsløpet ved at man bruker hodet mye, sier Strand.

Dersom kognitiv reserve er en beskyttende faktor, kan det likevel bare utsette demens til et visst punkt. Når endringene i hjernen når et slikt punkt at kognitive evner begynner å svekkes, vil svekkelsen skje desto raskere blant de med høy kognitiv reserve, ifølge hypotesen.

– Funnene i samarbeidsstudien støtter kognitiv-reserve hypotesen. En rekke epidemiologiske studier har rapportert beskyttende effekt av utdanning på demens, men få studier har imidlertid muligheten til å følge individer opp fra relativt ung alder slik denne studien har, sier Strand.

Videre forskning ved hjelp av sykehusinformasjon

En begrensning ved studien er at forskerne manglet demensdiagnoser, og kun hadde diagnosene på dødsmeldingen. Mange personer med demens som dør får ikke demens notert på dødsmeldingen. Forskerne kunne heller ikke fange opp de med demens som fortsatt er i live.

Disse svakhetene vil påvirke resultatene blant annet på den måten at det er vanskeligere å avdekke mulige svake sammenhenger mellom utdanning og demens.

– I fremtidige analyser vil det være interessant å få informasjon fra sykehus og sykehjem om demensdiagnoser for å se om dette gir samme resultater, sier Strand.

Om demensdiagnosen

Demens utvikler seg ofte over mange år, men for enkelte kan det gå raskere, avhengig av hva som har forårsaket utviklingen. De fleste demenssykdommene er kroniske, kan ikke gå tilbake eller kureres, og de blir verre etter som tiden går.

For å stille diagnosen demens etter kriteria fra Verdens helseorganisasjon (ICD–10) er det et krav at symptomene har vart i minst 6 måneder (ICD–10), og at den kognitive svikten reduserer evnen til å fungere i dagliglivet. Som oftest er en demensdiagnose basert på ulike tester og samtaler med pasient og pårørende. En viktig del av diagnostiseringen er å utelukke andre mulige årsaker til svikt i minnefunksjonen.

Demens og kognitiv svikt ble lenge sett på som en del av den naturlige aldringen, men i de senere år er det blitt klart at dette ikke er tilfelle.

Se også: Demens - faktaark 

Om studien

Studien er del av samarbeidsprosjektet GENIDEM som ledes av Universitetet i Oslo. Forskere fra en rekke institusjoner. Norske og utenlandske institusjoner deltar, deriblant Folkehelseinstituttet, Aldring og helse, Universitetet i Bergen, Akershus universitetssykehus, Universitetet i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Tromsø, Oslo Universitetssykehus, Karolinska Institutet, Uppsala universitet. Prosjektet støttes av Forskningsrådet (Prosjekt nr 213805).

Se også: GENIDEM samarbeidsprosjekt

Referanse

BH Strand, m.fl.: "Age, education and dementia related deaths. The Norwegian Counties Study and The Cohort of Norway" J Neurol Sci. 2014 Jul 10. pii: S0022-510X(14)00453-5. doi: 10.1016/j.jns.2014.07.009.

Fakta om demens

Demens er fellesnavnet på flere sykdommer som først og fremst innebærer problemer med hukommelsen. I tillegg svikter minst én annen kognitiv funksjon, for eksempel planlegging, dømmekraft eller evnen til abstrakt tenking. I dag lider om lag 70 000 personer i Norge av demens.