Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Hvorfor tar unge, velfungerende menn selvmord?»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hvorfor tar unge, velfungerende menn selvmord?

Forskningsfunn

Hvorfor tar unge, velfungerende menn selvmord?

Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt i Norge. Forskere ved Folkehelseinstituttet har dybdeintervjuet etterlatte til unge menn som tok livet sitt i overgangen til voksenlivet, om hvordan de forsto selvmordet. Hovedfunnet tyder på en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål.

Foto: colourbox.com
Foto: colourbox.com

Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt i Norge. Forskere ved Folkehelseinstituttet har dybdeintervjuet etterlatte til unge menn som tok livet sitt i overgangen til voksenlivet, om hvordan de forsto selvmordet. Hovedfunnet tyder på en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål.


Ingen tegn på psykisk lidelse

Mens tidligere studier ofte har tatt utgangspunkt i at selvmord er et symptom på psykisk lidelse, har denne studien ved Folkehelseinstituttet intervjuet mødre, fedre, søsken, venner og tidligere kjærester til unge menn (18-30 år) som plutselig har tatt livet sitt og som ikke tidligere hadde vært i kontakt med psykisk helsevern eller gjort selvmordsforsøk, om deres forståelse av selvmordet. De nære etterlatte hadde ikke sett tegn på alvorlig psykisk lidelse før selvmordet.

Sårbarhet for avvisning og i å mislykkes

– Studiets hovedfunn avdekker en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål, forklarer forsker Mette Lyberg Rasmussen som er hovedforfatteren bak den nylig publiserte studien.

– I slike situasjoner oppstår det en sterk følelse av skam og av å være fanget i sitt eget sinne. Dette utvikler seg til uutholdelige tanker som den sårbare personen ikke er i stand til å regulere eller håndtere og fører til en følelse av å ikke være verd å leve. Den tidligere strategien, som innebar kompensasjon ved stadig å øke sine prestasjoner, fungerer ikke lengre, og selvmordet blir en vei ut av en situasjon med uutholdelig psykisk smerte, forklarer Rasmussen.

Unikt datamateriale

Undersøkelsen baserer seg på et unikt kvalitativt materiale bestående av 61 dybdeintervjuer og 6 avskjedsbrev relatert til selvmord hos 10 unge menn mellom 18 og 30 år, som ikke tidligere har vært i kontakt med psykisk helsevern eller gjort selvmordsforsøk. Rasmussen og medforfatterne analyserte – i hvert selvmord – fire til åtte dybdeintervjuer med nære etterlatte om hvordan avdøde fremsto for dem og hvordan de forsto selvmordet, samt avdødes avskjedsbrev.

Referanse

Rasmussen, M. Haavind, H. Dieserud, G. & Dyregrov, K. «Exploring Vulnerability to Suicide in the Developmental History of Young Men: A Psychological Autopsy Study”. Death Studies, published online ahead of print 19th December 2013.