Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsfunn

Skjenkekontrollørenes beslutninger kan opprettholde beruselsesorientert drikkekultur

Publisert Oppdatert


Norsk alkoholpolitikk utformes ikke bare i Storting og kommunestyrer. Når skjenkekontrollører håndhever alkohollovens bestemmelser på skjenkesteder, er det alkoholpolitikk i praksis. Når det er mange gjester og høyt beruselsesnivå blir brudd på alkoholloven kamuflert og normalisert.


Har du funnet en feil?

Skjenkekontrollørenes beslutninger kan bidra til å opprettholde en beruselsesorientert drikkekultur. Det viser forskerne Kristin Buvik og Bergljot Baklien i en ny artikkel i tidsskriftet Drugs: Education, Prevention, and Policy.

Fordi kontrollrapporter om overskjenking må dreie seg om enkeltpersoner som er åpenbart påvirket, er det kanskje ikke overraskende at kontrollørene særlig er ute etter dem som skiller seg ut. På steder med mange gjester og høyt beruselsesnivå blir brudd på alkoholloven kamuflert og normalisert. På roligere steder med få gjester blir den ene åpenbart påvirkede gjesten svært synlig. Resultatet kan oppleves som urettferdig.

Studien bygger på observasjon av 26 skjenkekontroller på utesteder i Oslo, samt kvalitative intervjuer og uformelle samtaler med skjenkekontrollørene. I Oslo brukes studenter fra politihøgskolen som skjenkekontrollører. De besøker mellom syv og tolv skjenkesteder I løpet av en kontrollrunde, og de går sammen to og to. Studien ser spesielt på håndhevelsen av forbudet mot overskjenking, og kravet om at en åpenbart påvirket gjest ikke skal få oppholde seg i lokalet.

– Den sosiale situasjonen på utestedene nattestid, kan være kaotisk og mangfoldig, sier Kristin Buvik.

– Som så mange andre som har en jobb der lovtekst og virkelighet møtes, må skjenkekontrollørene bruke skjønn.

– Det erfaringsbaserte skjønnet er en styrke, understreker Buvik.

Samtidig viser studien hvordan det skapes en alkoholpolitikk som er mindre streng på gatenivå enn det som er besluttet av politikerne. I sin tilnærming til det som skjer på utestedene, «oversetter» kontrollørene lovens begreper om åpenbar påvirkning til sitt eget hverdagsspråk.

– Kontrollørenes skjønnsmessige vurderinger tar også farge av kulturen og normene på de skjenkestedene som kontrolleres, forteller Buvik.

Alkohollovens formål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. Oppnåelsen avhenger ikke bare av statlig og kommunal politikk, men også av beslutningene på gatenivå, der skjenkekontrollørene befinner seg. Kunnskapen om hva som skjer i kontrollsituasjonen ute på skjenkestedene bør kanskje få noen konsekvenser.

Buvik anbefaler at opplæringen av kontrollører legger større vekt på lovens begreper om åpenbar påvirkning, og at det gis større rom for å fokusere ikke bare på enkeltpersoner, men også på det generelle beruselsesnivået.

Referanse

Kristin Buvik & Bergljot Baklien (2014) Street-level alcohol policy: Assessing intoxication at drinking venues in Oslo, Drugs: Education, Prevention and Policy, 21:5, 380-387, DOI: 10.3109/09687637.2013.872601. 

NB. Artikkelen er kun tilgjengelig for abonnenter av Drugs: Education, Prevention, and Policy. Dersom du ikke er abonnent, kan SIRUS-biblioteket sende artikkelen til deg gratis i posten. Send i så fall rusfagsbiblioteket@fhi.no og oppgi postadressen din og navnet på artikkelen.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.