Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsfunn

Alkoholkonsumet har økt i alle befolkningsgrupper

Publisert Oppdatert


Siden 70-tallet har alkoholforbruket i Norge økt betydelig. Det skyldes ikke bare at stordrikkerne drikker mer. Det drikkes også mer blant de som drikker liten eller middels mengde alkohol.


Har du funnet en feil?

I en ny studie har alkoholforskere undersøkt sammenhengen mellom endringer i gjennomsnittlig alkoholforbruk og endringer i antall stordrikkere i Norge, Finland og USA i perioden ca. 1970 til 2005.

Ingeborg Rossow (SIRUS) og kolleger har nylig publisert studien i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction.

Rossow forteller at de fant sterk sammenheng mellom endringer i gjennomsnittlig alkoholforbruk og endringer i utbredelsen av stordrikkere, både i Norge, Finland og USA.

– Vi fant at en økning i det gjennomsnittlige forbruket var forbundet med en økning i antall stordrikkere. Når forbruket gikk ned, gikk antall stordrikkere ned. I USA var det en nedgang i både forbruket og antallet stordrikkere fra 1979 til 2010, mens begge deler økte i Norge og Finland.

– I 1973 var det selvrapporterte alkoholforbruket i gjennomsnitt 3 liter ren alkohol per person per år i Norge. I 2004 hadde dette økt til 4,2 liter, sier Rossow.

I denne perioden økte antall stordrikkere i takt med gjennomsnittsforbruket. Personer som rapporterte et alkoholforbruk på mer enn 18 liter ren alkohol per år ble regnet som stordrikkere.

Kollektive endringer i drikkekulturen

Et av studiens viktigste funn var at endringer i det gjennomsnittlige forbruket i de tre landene reflekterte endringer i forbruket til alle grupper av alkoholbrukere; ikke bare de med høyt alkoholforbruk, men også gruppene med lavt og middels alkoholforbruk.

– Endringer i antall stordrikkere synes altså å være del av kollektive endringer, som er representert ved det gjennomsnittlige forbruket.

– Funnene innebærer at det kan være hensiktsmessig å rette forebyggende tiltak mot alle alkoholbrukere, ikke bare mot dem som drikker mest, sier Rossow.

– En satsing på generelle forebyggingstiltak med veldokumenterte effekter vil være mest hensiktsmessig. For eksempel tiltak som aldersgrenser, høye alkoholavgifter og restriksjoner i antall alkoholutsalg og åpningstider.

Rossow forteller at studien bidrar til en sparsom forskningslitteratur; det er få studier som empirisk har testet Ole-Jørgen Skogs teori om den kollektive drikkekulturen. Studien gir empirisk støtte til Skogs antagelse om at endringer i alkoholforbruket i en befolkning endrer seg kollektivt på alle forbruksnivåer, både opp og ned på forbruksskalaen.

Referanser

The collectivity of changes in alcohol consumption revisited
(Kun sammendraget er åpent for alle, men Rusfagsbiblioteket kan sende hele artikkelen til deg gratis i posten. Send i så fall e-post til Rusfagsbiblioteket og oppgi postadressen din og navnet på artikkelen.)

Nær sammenheng mellom gjennomsnittsforbruk og antall stordrikkere også i Afrika (mer om Ole-Jørgen Skogs teori)