Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Skilsmissekurs demper konflikt mellom foreldre

Mange barn opplever skilsmisse og samlivsbrudd hvert år, og foreldrekonflikter kan være forbundet med alvorlige følger for barna. Hovedmålet med foreldrekurs etter skilsmisse er å dempe konflikt for barnets beste og enkelte slike kurs kan være godt egnet til å dempe foreldrekonflikter, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Oppsummering

Rapporten viser at kursene passer for par i ulike faser av samlivet og med ulike konfliktnivåer:

  • Foreldrekurs (skilsmissekurs) har vist seg å være virkningsfullt for foreldre i konflikt etter skilsmisse
  • Mekling kan ha effekt for par i skilsmissefasen eller rett etter i forbindelse med inngåelse av avtaler
  • Parterapi ser ut til å ha best effekt for par med relativt lite problemer
  • Samlivskurs ser ut til å ha best effekt for par med økt risiko for samlivsproblemer
  • Generelt er det viktig at tiltaket går over tid for å oppnå gode resultater med par i konflikt. Dette gjelder særlig par med større konflikter.
  • I Norge har vi etablert et offentlig tilbud der familievernkontor tilbyr samlivskurs til alle nybakte foreldre og mekling til alle par som går fra hverandre. Foreldrekurs for par som er gått fra hverandre er i Norge begrenset til ett kurs («Fortsatt foreldre»)

Rapporten «Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt – en kunnskapsoppsummering» er utgitt av Folkehelseinstituttet, Divisjon for psykisk helse, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Rapporten er basert på en systematisk gjennomgang av effektstudier og oppsummerer resultater fra studier av de fire vanligste metodene for å dempe foreldrekonflikt: Foreldrekurs etter skilsmisse (skilsmissekurs), mekling, samlivskurs og parterapi. Både norsk og internasjonal litteratur er gjennomgått.

– Bakgrunnen for rapporten er at vi vet at et konfliktfylt forhold mellom foreldre, både i samliv og ved samlivsbrudd, kan ha negative konsekvenser for barns utvikling. Rapporten gir en oversikt over hvilke metoder som demper foreldrekonflikter og hva vi trenger mer kunnskap om, sier tidligere divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Foreldrekurs etter skilsmisse - godt egnet til å dempe foreldrekonflikter

FHI
FHI

Et hovedfunn er at internasjonal forskning viser at foreldrekurs i stor grad tilbys par i forbindelse med skilsmisser.

Rapporten viser til at forskerne på dette feltet mener det er grunn til å oppmuntre til slike foreldrekurs, da man vet nok til å slå fast at enkelte av kursene har god effekt.

Foreldrekurs er også det tiltaket som i størst grad har demping av konflikt for barnets beste som sitt hovedmål. Målet med kursene er å styrke foreldrenes samarbeid om barna under og etter en skilsmisse og gjøre foreldrene mer bevisste på hvordan deres konflikter påvirker barna. Teknikker som blir brukt kan være å se filmsnutter med aktuelle problemstillinger etterfulgt av diskusjon. Kursene innebærer at foreldrene får informasjon om den effekten foreldrekonflikt kan ha på barn, og de deltar i øvelser i hvordan de kan skjerme barna for konflikten.

Generelt ser man at foreldrekursene bør være av en viss varighet for å ha effekt.

I Norge er tilbudet av slike kurs begrenset til ett kurs («Fortsatt foreldre») og det finnes ingen effektstudier av dette tilbudet, dermed vet vi lite om effekten. Internasjonalt er det også behov for flere solide vurderinger av foreldrekurs, og da spesielt av tilbud rettet mot høykonfliktpar.

Hjelper mekling?

I Norge er mekling en obligatorisk, offentlig ordning som brukes for å løse omsorgsfordeling og lage samværsavtaler når foreldre med felles barn under 16 år velger å gå fra hverandre.

Mekling kan også ha en mer eller mindre direkte virkning på demping av konfliktnivået, men har ikke demping av konflikt for barnets beste som sitt hovedmål.

Rapporten viser at i internasjonale studier kommer mellom 50 – 90 prosent av partene i meklingssaker til enighet. Norske tall viser at cirka 75 % oppnår en avtale gjennom mekling, men denne andelen omfatter også alle som var enige før de kom til mekling. Det å komme til enighet betyr imidlertid ikke det samme som at foreldrene ikke lenger er i konflikt. Denne rapporten har ikke sett på hvor mange som fortsatt er i konflikt etter endt mekling.

Både norsk og internasjonal forskning viser at mekling kan virke konfliktdempende. Internasjonale studier viser også at det kan virke konfliktdempende og være nyttig for både barn og foreldre om barnet blir inkludert i meklingen, enten direkte eller ved et barnefokusert perspektiv. Det er likevel stilt spørsmål ved om den norske ordningen, med en times obligatorisk mekling, hjelper de foreldrene som har høyest konflikt. Det er også stilt spørsmål ved bruken av ressurser på foreldre som uansett ville kommet frem til gode avtaler på egen hånd.

Parterapi og samlivskurs

Parterapi og samlivskurs er metoder som også er utbredt i Norge, og her er fokuset på å fremme forståelse og kommunikasjon innen et parforhold. Disse tiltakene dreier seg om forebygging av konflikter og tidlig inngripen, fordi det har vist best effekt å jobbe med problemene tidlig.

Når det gjelder parterapi viser rapporten at dette er effektivt med tanke på å dempe problemer i parforholdet men at dette har best effekt for par med relativt lite problemer.

Samlivskurs viser moderate effekter og kan forhindre samlivsbrudd. Kurset ser ut til å ha best effekt for par med økt risiko for samlivsproblemer, for eksempel vordende foreldre og de som gifter seg for andre gang.

Hva med høykonfliktpar?

Rapporten viser at det særlig mangler et godt tilbud til foreldre med et høyt konfliktnivå.
Det kan imidlertid være et problem at mange av de aktuelle hjelpetiltakene er frivillige, og at parene med de høyeste nivåene av konflikt kanskje ikke deltar på kurs.

– I Norge er mekling tvungen, og man får fanget opp høykonfliktparene. Problemet er at de fleste som er i store konflikter forsvinner ut av meklingen uten avtaler. Her ligger en utfordring med hensyn til hvordan man skal kunne hjelpe disse parene. Et gradert meklingstilbud ut fra parets nivå av konflikt kunne vært vurdert, sier Major.

Det er utviklet noen kurs som kan virke lovende i forhold til mekling for denne foreldregruppen. I og med at samlivskurs har best effekt for de parene som er i risiko for å utvikle et konfliktfylt forhold, kan det også tyde på at tidlig forebygging kan være nyttig.

Trenger mer kunnskap om norsk kontekst

Rapporten viser at det gjennomgående mangler forskning på metoder for å dempe foreldrekonflikt i en norsk kontekst. Resultater fra internasjonale studier vil ikke uten videre være gyldige i Norge, blant annet fordi metodene ofte bearbeides og tilpasses norske forhold. I tillegg kan slike kurs ha en annen effekt i en norsk kontekst da synet på parforhold er ulikt. Fremtidig forskning bør inkludere effektstudier av det eksisterende tilbudet i Norge, påpekes det i rapporten.

–Områder der det spesielt er behov for mer norsk forskning er metoder rettet mot høykonfliktpar, studier av risikofaktorer for å utvikle konflikt og studier som inkluderer et barneperspektiv både i tiltaket og i effektmålingen. Det er særlig viktig at barneperspektivet er med når man skal evaluere og videreutvikle kurs, sett i lys av den negative effekten foreldrekonflikter har vist seg å ha på barn, sier Major.

Eksterne lenker