Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsfunn

Økt dødelighet med sporadisk stordrikking ("binge drinking")

Publisert Oppdatert


Om man drikker minst fem øl, en hel flaske vin eller 1/4 flaske brennevin ved samme anledning, øker risikoen for en tidlig død. Risikoen for å dø tidlig tredobles ved slike inntak flere ganger i uka.


Dette viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, som er basert på en undersøkelse blant over 12 000 personer i Finnmark. Sporadisk stordrikking (kjent som «binge-drinking» på engelsk) vil si inntak av minst fem alkoholenheter ved samme anledning, tilsvarende en flaske vin, minst fem øl, en kvart flaske brennevin eller mer.

Alkoholvanene ble målt ved spørreskjema, såkalt egenrapportering. Ved hjelp av kopling mot Dødsårsaksregisteret undersøkte forskerne dødeligheten hos deltakerne i årene 1987 til 2009.

Resultatene i denne studien viste to motsatte trender:

  • Sporadisk stordrikking var forbundet med økt dødelighet av alle årsaker og av hjerte- og karsykdommer: Dess hyppigere stordrikking, dess høyere dødelighet.
  • Det å drikke mindre mengder ukentlig eller sjeldnere var forbundet med lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom, sammenlignet med å være avholden (å aldri drikke).

Sunnere å drikke litt enn å være avholden

8,5 % av mennene og 24 % av kvinnene i studien rapporterte at de var avholdsmennesker.

I tråd med tidligere studier fant forskerne lavere dødelighet av hjertesykdom ved ukentlig og sjeldnere alkoholbruk, i forhold til avhold.

– Det må alltid tas forbehold om at man i studien ikke har kunnet kontrollere godt nok for andre forhold enn alkohol. Men mye forskning fra mange ulike land tyder på at alkohol i lave og moderate doser har en beskyttende effekt mot hjerteinfarkt, som er den største enkeltsykdommen i gruppen av hjerte- og karsykdommer, sier Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.

Forskerne vet fortsatt ikke hvordan en (antatt) beskyttende effekt gjør seg gjeldende.

– En hypotese er at alkoholforbruk i små til moderate doser virker via fettstoffene i blodet, ved å øke kroppens evne til å kvitte seg med "dårlig kolesterol". Men dette er usikkert, for eksempel er det en annen studie ved FHI som ikke støtter denne forklaringen, sier Graff-Iversen

Om metoden

Studien er basert på en helseundersøkelse i Finnmark fra 1987-88. Utvalget var 20-62 år ved undersøkelsestidspunktet. 78 prosent av de inviterte deltok, og totalt 12 472 personer er inkludert i analysene. Alkoholinntak ble målt ved selvrapportering; både ved spørsmål om hvor ofte man inntok øl, vin og sprit, og hvor ofte man inntok mer enn fem enheter om gangen (sporadisk stordrikking).

En ulempe med selvrapportering er at deltakerne ikke husker nøyaktig hva eller hvor mye de har drukket, og at det er vanlig å rapportere i "sosialt ønskelig retning"- slik at resultatet blir underrapportering. Generelt må man dessuten regne med at storbrukere av alkohol er underrepresenterte blant deltagere i helseundersøkelser.

Dødelighet ble undersøkt for kvinner og menn separat frem til 2009 ved cox regresjon, justert for alder, inntekt, uføretrygd, selvrapportert sykdom, høyt blodtrykk, røyking kroppsmasseindeks. I analysene av dødelighet og frekvens av drikking ble det justert for sporadisk stordrikking og omvendt.

Vil legge mer vekt på skadene enn helsegevinstene ved alkohol

Verdens helseorganisasjon (WHO) legger hovedvekt på kunnskapen om skader ved stort alkoholinntak, og er mindre opptatt av en mulig hjertebeskyttelse ved å drikke mindre kvanta jevnlig.

– Sett fra et folkehelsesynspunkt støtter vi fullt ut vektleggingen av skader. Her er kunnskapsgrunnlaget godt. Man vet mye om hvordan stort alkoholforbruk kan skade hjerte- og karsystemet ved å øke blodtrykket og gi betennelseslignende reaksjoner i hjertets muskelceller. I tillegg til at stort alkoholforbruk øker risikoen for flere kroniske sykdommer, kommer ulykker og skader som berører unge mennesker og deres familier, sier Graff-Iversen.

– Vi fant at kombinasjonen av hyppig alkoholinntak og sporadisk stordrikking var vanlig, spesielt for menn, og dette er bekymringsfullt, avslutter Graf-Iversen.

Referanser

Denne studien:
Sidsel Graff-Iversen et al. Divergent associations of drinking frequency and binge consumption of alcohol with mortality within the same cohort. J Epidemiol Community Health 2013; 67: 350–357.

Studien ble utført i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo.

Tidligere studie ved FHI:
Magnus P et al. Controlling for high-density lipoprotein cholesterol does not affect the magnitude of the relationship between alcohol and coronary heart disease. Circulation. 2011 Nov 22;124(21):2296-302. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.111.036491.