Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsfunn

Nær sammenheng mellom gjennomsnittsforbruk og antall stordrikkere også i Afrika

Publisert Oppdatert


Andelen stordrikkere henger tett sammen med gjennomsnittsforbruket av alkohol. Dette gjelder også for afrikanske land, ifølge en ny studie.


Har du funnet en feil?

– Tidligere studier fra industrialiserte land har vist et klart mønster i alkoholforbruket: Jo høyere gjennomsnittsforbruket er i en befolkning, desto større er alkoholforbruket i alle konsumentgrupper og desto flere stordrikkere er det, forteller Ingeborg Rossow, forsker ved SIRUS.

Hvorfor er det slik? For vel 25 år siden lanserte forskeren Ole-Jørgen Skog en teori om den kollektive drikkekulturen som kan forklare dette, blant annet med utgangspunkt i betydningen av sosial påvirkning av drikkeatferd innenfor sosiale nettverk. Teorien er sentral og ofte sitert innenfor alkoholforskningen.

Skog påpekte imidlertid at empirisk støtte for teorien var begrenset til befolkninger hvor alkoholbruk var utbredt og akseptert, og han antok at man ikke ville finne det samme mønsteret for alkoholforbrukets fordeling i befolkninger hvor den uformelle sosiale kontrollen av drikkeatferd er streng, som for eksempel av religiøse årsaker.

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction har Ingeborg Rossow (SIRUS) og Thomas Clausen (SERAF) undersøkt gyldigheten av denne antakelsen, ved å undersøke alkoholforbrukets fordeling i 15 afrikanske land med streng uformell kontroll av drikkeatferd.

– Mønsteret i alkoholforbrukets fordeling i de 15 afrikanske landene vi har studert, ligner veldig på det som tidligere er observert i industrialiserte land, sier Rossow.

– Også i de afrikanske landene var forbruket svært skjevfordelt; en liten andel – 10 til 15 prosent av de som drakk alkohol, konsumerte mer enn dobbelt så mye som det gjennomsnittlige forbruket. Og det var en nær sammenheng mellom gjennomsnittsforbruket og andelen storforbrukere. Funnene i denne studien står dermed i motsetning til Skogs antakelse.

Viktig for forebyggende tiltak

De nye funnene vil kunne være viktige i forbindelse med alkoholforebyggende arbeid, mener Rossow.

- Hvis disse landene innfører effektive forebyggingstiltak som retter seg mot alle som drikker alkohol, vil de sannsynligvis redusere både det totale alkoholforbruket og forekomsten av stordrikkere. Dermed reduseres antakelig også de alkoholrelaterte problemene, sier hun.

Referanse

Rossow I, Clausen T (2013). The collectivity of drinking cultures: is the theory applicable to African settings? Addiction 108(9), 1612-1617.

Kun sammendraget av artikkelen er åpent for alle, men Rusfagsbiblioteket kan sende hele artikkelen til deg gratis i posten. Send i så fall en  e-post til biblioteket og oppgi postadressen din og navnet på artikkelen.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.