Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsfunn

Hvordan påvirkes barna når mor har angst og depresjon?

Publisert Oppdatert

Foto: Getty image
Foto: Getty image

Angst og depresjonssymptomer hos mor ga økt risiko for utagerende og emosjonelle plager hos barna allerede fra de var 1,5 år, viser ny forskning fra TOPP-studien ved Folkehelseinstituttet. Risikoen vedvarte inn i ungdomsårene og ga også økt risiko for symptomer på depresjon.


Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics.

- Funnene understreker viktigheten av at helsepersonell fanger opp psykiske plager hos mor eller barn så tidlig som mulig, for eksempel når barna er på regelmessige helsekontroller ved lokale helsestasjoner i de første leveårene, sier Wendy Nilsen, leder for TOPP-studien ved Folkehelseinstituttet. Hun er førsteforfatter av studien, som er en del av hennes doktorgrad fra 2012.

Nilsen viser til at helsestasjonen er en møteplass for over 95 prosent av alle småbarnsfamilier.
- Det gir helsearbeidere en unik mulighet til å gå tidlig inn med forebyggende tiltak mot utvikling av psykiske plager, sier Nilsen.

Resultater fra studien

Dette er resultater fra studien: 

  • Når mor oppga å ha høye angst- og depresjonssymptomer tidlig i barnas liv, hadde barna større risiko for selv å få utagerende og emosjonelle plager i løpet av barndomstiden. I tillegg oppga barna å ha symptomer på depresjon i ungdomstiden.
  • Denne effekten mellom mors og barns psykiske helse startet allerede da barna var 1,5 år. 
  • Barnas plager, både de emosjonelle og utagerende, påvirket derimot ikke mødrenes psykiske helse. 
  • Forskerne fant en tendens til at utagerende plager kunne være risikofaktor for senere emosjonelle plager, men ikke omvendt. 
  • Gutter og jenter var generelt like angående disse funnene. Forskerne så likevel en tendens til at problematferd i tidlig skolealder (8.5 år) var knyttet til senere problemer i ungdomstid for jentene, ikke guttene.

Fars psykiske helse i tilknytning til barnas helse er ikke undersøkt i denne studien, men TOPP-studien har tilgang til fedres psykisk helse ved senere tidspunkt

Viktig med tidlig forebygging

Resultatene støtter annen forskning om at det er viktig å sette inn tiltak tidlig.
- Spesielt gjelder dette når mor oppga høye angst- og depresjonssymptomer i barnas to første leveår. Disse barna hadde høyere risiko for høyere depresjonssymptomer i ungdomsårene. Problematferd tidlig i livet hang også sammen med senere problemer i ungdomstid, sier Nilsen.

Studien viser også at det er viktig med forskning som følger barn og deres familier fra tidlig barndom til ungdomstid.
– På denne måten kan vi få kunnskap om tidlige kjennetegn ved barn og familier som øker sannsynligheten for senere psykisk helseproblemer. Det er viktig kunnskap, sier Nilsen.

Om studien

Data er fra TOPP-studien (”Trivsel og oppvekst i barndom og ungdomstid”). Forskerne ville undersøke om og hvordan mødres psykisk helse og barnas plager påvirket hverandre. De undersøkte også hvordan disse faktorene fra barndom til tidlig ungdomstid hang sammen med ungdommenes selvrapporterte depresjonssymptom i løpet av ungdomstiden og om det var forskjeller mellom jenter og gutter.

Studien bruker norske mødres selvrapportering av egen psykisk helse og rapportering av barnas plager (både emosjonelle og utagerende vansker) på fem ulike tidspunkt i perioden fra tidlig barndom (1.5 år) til tidlig ungdomstid (12.5 år). Spørreskjemadata fra ungdommene er fra to tidspunkter – når de var 14.5 år og 16.5 år.

Som andre studier som følger familier og barna deres fra småbarnsalderen til ungdomstid, er det også noen deltakere i TOPP-studien som har falt fra underveis. Det viser seg at familiene som er med på de senere tidspunktene har noe høyere utdannelse enn de som har falt fra. Forskerne mener likevel at funnene i denne studien kan overføres til å gjelde for de fleste familier, men at man må være forsiktig dersom man vil overføre resultatene til de med lavest utdanningsnivå. Forskerne mener det kan tenkes at assosiasjonene kunne vært sterkere og nivåene av problemer høyere dersom også disse gruppene hadde vært inkludert.

Om TOPP-studien

TOPP-studien ”Trivsel og oppvekst i barndom og ungdomstid” har i åtte runder samlet inn spørreskjemadata om barn og unge og familiene deres. Studien undersøker utviklingsveier til trivsel, god psykisk helse og psykiske plager, hos barn, ungdom og deres familier.

Referanse

Nilsen, W., Gustavson, K., Kjeldsen, A., Røysamb, E., & Karevold, E. (2013). Pathways from maternal distress and child problem behavior to adolescent depressive symptoms – A prospective examination from 18 months to 17 years of age. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics, 35(5), 303-313