Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn
Forskning fra Mor og barn-undersøkelsen:

Fant mindre allergi etter bruk av probiotika

Hvis mor spiste probiotiske melkeprodukter i svangerskapet, var det lavere risiko for at barna fikk atopisk eksem og høysnuesymptomer i tidlig barnealder. Det viser en ny studie basert på over 40 000 deltagere i Den norske mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet.

Bolle med yoghurt, kornblanding, bær. Foto: Colourbox.com
Bolle med yoghurt, kornblanding, bær. Foto: Colourbox.com

Probiotika er ulike typer matvarer som er tilsatt bakterier som skal påvirke tarmfloraen på en gunstig måte, noe som skal gi bedre helse. Det forutsettes at bakteriene overlever passasjen ned til tykktarmen og klarer å etablere seg der.   

De probiotiske melkeproduktene var i dette tilfellet ulike melke- og yoghurtprodukter som er beriket med probiotiske bakterier. 

Studien er utført av forskere fra Folkehelseinstituttet sammen med forskere fra National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS/NIH) i North Carolina, USA, og Universitetet i Gøteborg, Sverige. Artikkelen er publisert i tidsskriftet The Journal of Allergy and Clinical Immunology (JACI).

Forskerne har brukt informasjon fra mer enn 36 000 mødre og 40 000 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet. Informasjonen er hentet inn ved hjelp av spørreskjemaer under svangerskapet og da barna var seks måneder, halvannet og tre år gamle.

Resultater

Resultatene viser at det var sammenheng mellom inntak av probiotiske melkeprodukter og redusert forekomst av allergiproblemer hos barna:

  • Inntak av probiotiske melkeprodukter i svangerskapet hadde sammenheng med redusert forekomst av atopisk eksem ved seks måneders alder og høysnuesymptomer (rhinokonjunktivitt) i treårsalderen.
  • Dersom både mødrene (i svangerskapet) og barna (etter seks måneders alder) brukte probiotiske melkeprodukter, var forekomsten av atopisk eksem og høysnuesymptomer lavere enn hvis bare moren eller bare barnet drakk probiotiske melkeprodukter.
  • Det var ingen sammenheng mellom inntak av probiotiske melkeprodukter og astmaforekomsten i treårsalderen.
Portrett. Ansatt ved FHI.. Randi Bertelsen
Portrett. Ansatt ved FHI.. Randi Bertelsen

- Dette er den første større observasjonsstudien som har sett på sammenhengen mellom probiotiske melkeprodukter og allergisk sykdom, sier forsker Randi Jacobsen Bertelsen ved Folkehelseinstituttet. Hun er førsteforfatter på studien som er publisert i nettutgaven til Journal of Allergy and Clinical Immunology.

- Hvor stor er beskyttelsen? Er det slik at gravide og småbarn kan drikke probiotisk melk og yoghurt for å unngå allergi fullstendig?

- Vi har funnet at risikoen var redusert med cirka 10 prosent hos dem som drakk probiotisk melk og yoghurt sammenliknet med dem som ikke brukte slike produkter i kostholdet. Vi vet at genetiske faktorer spiller en stor rolle i utviklingen av allergi, men at kostholdet og andre miljøfaktorer kan være med på å påvirke om den genetiske disposisjonen slår ut eller ikke.  

- Kan beskyttelsen være større for de som bruker mye probiotiske produkter?

- Vi kan se at i de familiene hvor både mor og barn brukte probiotiske produkter, var det større beskyttelse mot allergiske reaksjoner fra 18-måneders alder enn hvis bare mor eller bare barn brukte slike produkter. Men vi ser ikke noen tydelig trend til at høyere doser gir større beskyttelse, sier Bertelsen.

- Er dere overrasket over at dere ikke fant noen sammenheng med astma?

- Egentlig ikke. Astma og allergi kan være resultat av ulike mekanismer. Astmasymptomene kan blant annet være utløst av infeksjoner og ikke nødvendigvis av allergener. Hos små barn under tre år, som vi undersøkte her, kan det også være vanskelig å si om det er en reell astmadiagnose. 

Justerte for andre faktorer

- Kan det være andre faktorer enn mors bruk av probiotiske melkeprodukter som forklarer at en lavere andel barn i "probiotika-gruppen" hadde allergiproblemer?

- Vi tok hensyn til en rekke andre faktorer som kunne ha forklart sammenhengen, slik som mors øvrige kosthold (fiber- og kaloriinntak), sosioøkonomisk status og astma/allergi hos mor. Justeringer for slike faktorer endret ikke resultatene, sier Bertelsen.

Hun understreker at dette er en observasjonsstudie, og slike studier beviser ikke noe når det gjelder årsaker. Man må alltid ta høyde for at det kan være ukjente faktorer som kan forklare sammenhengen. Observasjonsstudier er derimot nyttige som grunnlag for videre forskning.

Et detaljert kostspørreskjema i Den norske mor og barn-undersøkelsen gjorde det mulig å kartlegge inntaket av probiotiske melkeprodukter i svangerskapet. Av dem som var inkludert i studien hadde mange brukt probiotiske produkter som en del av kostholdet (37 prosent), mens svært få hadde brukt probiotiske kosttilskudd (0,4 prosent).

Resultatene samsvarer med funn fra utprøvende studier der man har sammenlignet en gruppe som har tatt probiotiske kosttilskudd med en gruppe som ikke har tatt slike. Kosttilskudd kan for eksempel være kapsler med probiotiske bakterier. Også flere utprøvende studier har vist at probiotisk kosttilskudd i svangerskapet og etter fødsel reduserer risikoen for at barna utvikler atopisk eksem. De utprøvende studiene har stort sett vært utført med deltakere som har mye allergi i familien og er små studier sammenliknet med Den norske mor og barn-undersøkelsen. De fleste barna i denne studien fra Mor og barn-undersøkelsen hadde derimot mødre uten allergi og astma (74 prosent).

Heller ikke de utprøvende studiene har funnet sammenheng mellom probiotiske kosttilskudd og astma i tidlige leveår, noe som er i samsvar med funnet fra Mor og Barn-undersøkelsen.

Folkehelse

Ut fra et folkehelseperspektiv er det viktig å finne miljøfaktorer som kan bidra til å forebygge allergi. Dette er plager som rammer mange, og selv en liten nedgang i risikoen vil ha betydning for mange mennesker.

Mulige biologiske forklaringer

Bakterier av typen bifido- og melkesyrebakterier finnes naturlig i tarmfloraen vår. De benyttes blant annet i probiotiske melkeprodukter og har vært lansert som lovende "medisin" i forebygging av allergi og astma.

- Vi vet i dag at tarmfloraens sammensetning påvirker utviklingen av immunsystemet, og man har funnet at barn med og uten allergi har forskjellig tarmflora. Bakteriene i de probiotiske melkeproduktene er satt i sammenheng med økt produksjon av betennelsesdempende stoffer, såkalte anti-inflammatoriske markører som interleukin-10. Slike er med på å dempe allergireaksjoner, sier Bertelsen.

Referanse

Randi J. Bertelsen, Anne Lise Brantsæter, Maria C. Magnus, Margaretha Haugen, Ronny Myhre, Bo Jacobsson, Matthew P. Longnecker, Helle Margrete Meltzer, Stephanie J. London: Probiotic milk consumption in pregnancy and infancy and subsequent childhood allergic diseases. Journal of Allergy and Clinical Immunology, online 12. september 2013 - sammendrag på engelsk.