Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Snus og kreft i bukspyttkjertelen. Skal snusen frikjennes?

Snusforbruket i Norge øker. Selv om helsefarene ved snusbruk er vesentlig lavere enn ved røyking, er det sannsynlig at også snusbruk kan innebære risiko for alvorlig sykdom. Folkehelseinstituttet retter særlig søkelyset mot sammenhengen mellom snusbruk og kreft i bukspyttkjertelen.

Colourbox
Colourbox
Nylig ble det publisert en undersøkelse der man har foretatt en samlet analyse av 11 tidligere studier av risikoen for kreft i bukspyttkjertelen hvis man røyket sigar, pipe eller brukte røykfri tobakk. Analysen var basert på et begrenset materiale og det var bare 6 av undersøkelsene som inneholdt data om røykfri tobakk.

Ingen risiko?

Resultatene fra den nylig publiserte undersøkelsen viser at risikoen for kreft i bukspyttkjertelen var høyest ved sigarrøyking, mens man ikke fant signifikant sammenheng med bruk av røykfri tobakk i dette materialet.

- Man bør i denne sammenheng være klar over at røykfri tobakk er en samlebetegnelse på all tobakk som ikke røykes. Det omfatter både snus, tyggetobakk (skrå), tobakksblader og tørrsnus for sniffing. Mange studier knyttet til røykfri tobakk, har ikke sett spesielt på bruk av såkalt skandinavisk snus, sier seniorforsker Rune Becher ved Folkehelseinstituttet.

Data om kreftrisiko ved snus er begrensede, men tidligere undersøkelser har funnet økt risiko for bukspyttkjertelkreft ved snusbruk. Det er ønskelig med ytterligere studier for å avklare en slik sammenheng. Inntil nye resultater foreligger, mener Folkehelseinstituttet at tidligere funn i befolkningsundersøkelser, sammen med dyreeksperimentelle funn, må vektlegges i en totalvurdering av risikoen for kreft i bukspyttkjertelen ved snusbruk.

Økt risiko?

Selv om kreft i bukspyttkjertelen er relativt sjelden, så er dødeligheten høy. Denne krefttypen diagnostiseres ofte sent, noe som bidrar til den høye dødeligheten.

Ved en tidligere samlet gjennomgang av seks studier fra USA og de nordiske landene, fant man at bruk av røykfri tobakk økte risikoen for kreft i bukspyttkjertelen med omkring 60 %. I de to nordiske undersøkelsene var kreft i bukspyttkjertelen den eneste krefttypen assosiert med snusbruk (skandinavisk type).

Analyser har vist at kreftfremkallende stoffer finnes i både snus og tyggetobakk. Egen røyking er vist å være en betydelig risikofaktor for utvikling av kreft i bukspyttkjertelen. Det har vært foreslått at dette skyldes innholdet av såkalte tobakkspesifikke nitrosaminer.

Det er naturlig å tenke seg at slike kreftfremkallende tobakkspesifikke nitrosaminer fra snus går over i blodbanen og kan påvirke f. eks bukspyttkjertelen. Dette støttes av dyreeksperimentelle studier som har vist at slike stoffer tatt inn gjennom munnen, kan gi svulster i bukspyttkjertelen.

Andre studier har påvist like store mengder av et kreftfremkallende nitrosamin i urin hos brukere av røykfri tobakk som hos sigarettrøykere. Påvisning av nitrosamin i urin viser at stoffet tas opp i blodet og fordeles i kroppen før utskilling via urin.

I en studie av svenske bygningsarbeidere undersøkte man sammenhengen mellom snusbruk og lungekreft, kreft i munnhulen og kreft i bukspyttkjertelen. Resultatene viste at snusbruk hang sammen med økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. Risikoen for langtidsbrukere av snus var doblet sammenlignet med dem som aldri hadde brukt noen form for tobakk.

Snus gir også helserisiko

Selv om det er ønskelig med ytterligere studier for å avklare en sammenheng mellom snusbruk og kreft i bukspyttkjertelen så mener Folkehelseinstituttet at tidligere befolkningsundersøkelser sammen med dyreeksperimentelle data som sannsynligjør at bruk av snus medfører en risikofaktor for utvikling av kreft i bukspyttkjertelen må vektlegges.

Folkehelseinstituttet mener at selv om helsefarene ved snusbruk er klart lavere enn ved røyking så er det viktig å tydeliggjøre at snusbruk med stor sannsynlighet innebærer risiko for alvorlig sykdom.