Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Psykiske lidelser kan deles inn i fire grupper på bakgrunn av årsaksfaktorer

Psykiske lidelser er i dag gruppert i et diagnosesystem som først og fremst bygger på det kliniske bildet av sykdommene, det vil si hvilke symptomer som er mest fremtredende. Men selv om to psykiske lidelser virker like, kan de ha ulike årsaker. Samtidig kan en enkelt årsaksfaktor gi økt risiko for flere ulike sykdommer.

www.colourbox.com
www.colourbox.com

Man har lenge ønsket å lage et nytt diagnosesystem hvor inndelingen av sykdommene baseres på likheter i årsaksforhold, i stedet for likheter i sykdomsbildet. Dette vil man forsøke å få til i forbindelse med at systemet nå er under revisjon.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet bidrar med ny kunnskap her:
”The structure of genetic and environmental risk factors for syndromal and subsyndromal common DSM-IV axis I and all axis II disorders ”.

Resultatene ble publisert i det meget velrenommerte tidsskriftet American Journal of Psychiatry, der artikkelen også ble viet bred omtale på lederplass.

Studerer tvillinger

En måte å undersøke årsaker til psykiske lidelser på, er å studere forekomst av sykdommene hos tvillinger. Ved å bruke tvillinger vil man kunne undersøke både arvelige (genetiske) og miljømessige årsaksfaktorer.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har tidligere intervjuet 2794 unge voksne tvillinger fra hele Norge om psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser. Sammen med kollegaer ved Virginia Institute of Psychiatric and Behavioral Genetics i USA, har de nå undersøkt genetiske og miljømessige risikofaktorer for 12 vanlige psykiske lidelser (som for eksempel angst, depresjon og alkoholrelaterte lidelser) og 10 personlighetsforstyrrelser (som for eksempel ustabil og tvangspreget personlighetsforstyrrelse) for å finne ut i hvilken grad det eksisterer felles sårbarhetsfaktorer som øker risikoen for flere sykdommer, eller om risikofaktorene er spesifikke for hver av de ulike lidelsene.

Resultater fra studien

Ved hjelp av avanserte statistiske modeller fant man flere felles sårbarhetsfaktorer for disse 22 psykiske lidelsene; tre miljømessige risikofaktorer og fire genetiske risikofaktorer.

Angstlidelser og depresjon hadde en genetisk og en miljømessig risikofaktor felles. En annen genetisk og en miljømessig faktor økte risikoen for både rusproblemer og antisosial adferd. Personlighetsforstyrrelsene delte seg i to grupper som var påvirket av hver sin genetiske risikofaktor, mens alle ble påvirket av en og samme miljøfaktor.

Studien er unik i verdenssammenheng, og gir viktige innspill til arbeidet som gjøres i forbindelse med utvikling av en ny versjon av diagnosesystemet for psykiske lidelser. Resultatene kan også bidra til større forståelse av hvorfor psykiske lidelser ofte opptrer samtidig hos samme individ, noe som ikke minst er viktig i klinisk praksis der pasienter med flere diagnoser mer er en regel enn et unntak. Kunnskapen om felles risikofaktorer vil kunne brukes på ulike måter i behandlingsmessig sammenheng. På bakgrunn av denne studien er det ikke mulig å si hvilke spesielle genvarianter eller miljøfaktorer som øker risikoen for hvilke lidelser, men den vil kunne være et utgangspunkt for videre forskning som tar sikte på å identifisere disse.

Kilde

Kenneth S. Kendler, Steven H. Aggen, Gun Peggy Knudsen, Espen Røysamb, Michael C. Neale, Ted Reichborn-Kjennerud. The structure of genetic and environmental risk factors for syndromal and subsyndromal common DSM-IV axis I and all axis II disorders. American Journal of Psychiatry. 2011.168:29-39.  

Eksterne lenker