Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn
Doktorgrad:

Komplekse kroppsbilder hos pasienter med anoreksi

Alvorlige forstyrrelser i oppfatningen av egen kropp er et av de mest sentrale kjennetegnene på spiseforstyrrelsen anorexia nervosa. I sin doktoravhandling viser Ester Marie Stornes Espeset at slike kroppsbildeforstyrrelser er langt mer komplekse og dynamiske enn tidligere beskrevet. Resultatene viser også at kroppsbildet kan variere avhengig av tid, sted og sammenhengen pasienten befinner seg i.

anorexia 2.
anorexia 2.

Tidligere forskning har tatt utgangspunkt i at kroppsbilde er et relativt enkelt og stabilt trekk hos pasienter med anoreksi. Espesets doktoravhandling ”Body image disturbance and emotional regulation in anorexia nervosa” viser derimot at kroppsbildeforstyrrelse er et komplekst og dynamisk fenomen som involverer en rekke psykologiske prosesser.

Kvalitative intervjuer med anoreksipasienter

Avhandlingen presenterer funn fra undersøkelsen ”Anorexia nervosa: Pasientens erfaring” som er utført ved Folkehelseinstituttets Divisjon for Psykisk helse. Formålet med undersøkelsen var å utvikle en bedre forståelse av fenomenet kroppsbildeforstyrrelse gjennom å systematisk studere anoreksipasienters tanker, følelser og oppfatninger knyttet til egen kropp. Arbeidet er basert på omfattende analyser av kvalitative intervjuer med 32 kvinner i alder 19-39 år som alle har eller nylig har hatt en anoreksidiagnose. Alle kvinnene er rekruttert fra behandlingsinstitusjoner i Østlandsområdet der de har mottatt behandling for anoreksi. Intervjuene er analysert ved bruk av Grounded Theory metodologi.

Ulike typer kroppsbildeforstyrrelser

Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i alvorlighetsgrad av kroppsbildeforstyrrelser. Forskerne skiller i studien mellom tre kvalitativt ulike typer kroppsbildeforstyrrelser som antas å involvere ulike psykologiske mekanismer og som kan trenge ulike typer behandling:

  • Vrangforestilling: anses å være den mest alvorlige kroppsbildeforstyrrelsen. Denne refererer til at noen kvinner med anoreksi er overbevist om at de er store eller overvektige, til tross for at de er alvorlig undervektige. De har et bilde av seg selv som klart brister med realiteten.
  • Dissosiasjon: refererer til at noen kvinner med anoreksi opererer med to separate oppfatninger av egen kropp. De skiller mellom fornuften og følelsene. Med fornuften skjønner de at de er undervektige, men likevel så føler de at de er alt for store. Disse kvinnene kan ofte gi inntrykk av at de har innsikt i sin situasjon fordi de har mange fornuftige tanker og refleksjoner. Likevel klarer de ikke å endre på bildet de har av seg selv.
  • Benekting: referer til at en del kvinner med anoreksi ikke har noen forstyrret opplevelse av kroppens størrelse, men likevel benekter alvorligheten av undervekten eller det faktum at de er for tynne. Disse kvinnene ser at de er tynne, men mener likevel at det er normalt å se ut slik som de gjør. Noen av dem vil også benekte at de er undervektige fordi de rett og slett ønsker å være tynne.

Avhengig av tid og sted

Et annet sentralt funn i undersøkelsen er at pasienters kroppsbilder varierer overraskende mye.  Mens man tidligere har antatt at kroppsbildeforstyrrelse er et relativt stabilt trekk ved pasienten, viser denne undersøkelsen at kroppsbilde er et dynamisk fenomen som kan variere avhengig av tid, sted og sammenhengen pasienten befinner seg i. Endringer i kroppsbildet handler både om den subjektive opplevelsen av kroppens størrelse og om hvorvidt pasientene erkjenner at de er undervektige. Det betyr at den samme pasienten kan oppleve seg som tynn i det ene øyeblikket, men som stor eller overvektig i det neste øyeblikket.

Forskerne kartla alle situasjoner som pasientene selv forbinder med slike svingninger i kroppsbildet. Disse situasjonene ble sortert i fire kategorier: inntak av mat, det å bli eksponert for egen kropp, følelsesmessige opplevelser, og andre menneskers reaksjoner. Felles for alle disse situasjonene er at de vekker negative følelser som angst, redsel og uro hos pasienten. I undersøkelsen redegjør pasientene for hvordan følelsene påvirker hvordan de opplever egen kroppsstørrelse. I en nøytral situasjon kan de se at de er undervektige, mens når de føler seg deprimert eller opplever angst og uro tenderer de til å se seg som større enn de er. Resultatene tyder på at regulering av følelser er av sentral betydning for å forstå kroppsbildeforstyrrelsene ved anoreksi.

Hva betyr funnene?

- En stor andel av vestlige jenter og kvinner er misfornøyd med hvordan de ser ut. Det betyr ikke at de har kroppsbildeforstyrrelser, sier Espeset. Det er stor forskjell på å være litt misfornøyd med kroppen og ha et bilde av sin egen kropp som klart brister med realiteten. Kvinner med anoreksi slanker seg ikke for å få en perfekt kropp. De har sykdom som gjør at de har alvorlige forstyrrelser i oppfatningen av egen kropp og derfor opprettholder en alt for lav vekt. Undersøkelsen bidrar med kunnskap om de komplekse psykologiske prosessene involvert i kroppsbildeforstyrrelser, sier Espeset. Dette er prosesser behandlere må ha kunnskap om for å kunne hjelpe pasienter med anoreksi til å utvikle et bedre forhold til sin egen kropp.

- Resultatene gir også et begrepsapparat som hjelper oss å forstå forskjeller i alvorlighetsgrad og stabilitet av kroppsbildeforstyrrelser hos ulike pasienter. Resultatene gir dermed en pekepinn på hva man skal snakke med den enkelte pasient om. En mulig implikasjon av resultatene kan også være at pasienter med samme diagnose kan ha nytte av ulike typer behandling.

Pasientperspektivet

Arne Holte er assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og prosjektleder for undersøkelsen.

- Når vi skal behandle eller forebygge, må vi i tillegg til de kliniske vurderingene også ta utgangspunkt i pasientens egne erfaringer. Dette er en av de få undersøkelser som har studert anoreksi ut fra pasientenes perspektiv. Slik har vi fått bedre kunnskap om noen av de komplekse psykologiske prosessene som inngår ved utvikling og opprettholdelse av anoreksi. Dette er kunnskap som trengs for få til behandling og forebygging som i større grad drar nytte av pasientenes egne erfaringer og behov, sier Holte.

Cand.psychol Ester Marie Stornes Espeset forsvarte sin avhandling "Body image disturbance and emotional regulation in anorexia nervosa" for graden phd 18. november 2011.

Publikasjoner

Espeset, E. M., Nordbø, R. H., Gulliksen, K. S., Skårderud, F., Geller, J., & Holte, A. (2011). The concept of body image disturbance in anorexia nervosa: an empirical inquiry utilizing patients' subjective experiences. Eating Disorders: The Journal of Treatment and Prevention, 19, 175-193.

Espeset, E.M.S., Gulliksen, K.S., Nordbø, R.H., Skårderud, F., & Holte, A. Fluctuations of body images in anorexia nervosa: Patients’ perception of contextual triggers. Clinical Psychology and Psychotherapy (in press