Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Mange flere friske eldre

På grunn av de små barnekullene i mellomkrigstiden har antallet innbyggere over 67 år vært ganske stabilt de siste årene. Framover vil det imidlertid bli betydelig flere i denne gruppen, dels fordi det ble født langt flere barn fra midten av 1930-årene, dels fordi levealderen er gått opp og sannsynligvis vil fortsette å gå opp, og dels fordi vi vil ha en ganske høy innvandring.

Colourbox
Colourbox
Det er beregnet at antallet personer over 67 år kan øke fra 0,6 millioner i 2010 til 1,5 millioner i 2060, og antallet over 80 år vil øke fra 230 000 til 650 000. Samtidig vil antallet i yrkesaktiv alder (20–66) dividert på antallet over 67 nesten bli halvert.

Helsa forverres ofte etter 80–85 års alder, men mye tyder på at flere 85-åringer både lever lenger enn før og mestrer sine daglige aktiviteter bedre enn tidligere generasjoner av 85-åringer. Stadig høyere andel av de eldre har en sykdom, men tidlig diagnose og bedre behandling fører til at mange lever lenge med sykdommene sine, samtidig som de beholder god fysisk funksjon.

Det er ikke bare sviktende helse alene som har betydning for hvor god funksjonsevnen er. Lever man i funksjonsvennlige omgivelser og har god evne til å mestre sykdom og funksjonstap, kan man klare seg lenge uten hjelp.

  • Nær én av ti i alderen 67 år og eldre sier at de har problemer med synet, selv om de bruker briller.
  • I samme aldersgruppe oppgir én av fem at de har problemer med hørselen selv om de bruker høreapparat. De fleste med nedsatt syn eller hørsel sier imidlertid at de har god helse.
  • De nærmeste ti årene vil en betydelig gruppe eldre trenge behandling for svekket helse, samt hjelp på grunn av funksjonsnedsettelse.
  • Samtidig vil vi ha en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne, til tross for en eller flere kroniske sykdommer.
  • Risikoen for demens og kreft øker sterkt med alderen, og vi vil få sterk økning i antall eldre med disse sykdommene.
  • Eldre har ofte flere sykdommer samtidig. Slike samsykdommer påvirker funksjonsevne, livskvalitet og mental helse og fører også til flere legebesøk, lengre sykehusopphold og høyere dødelighet.
  • Helsevesenet behandler ofte én sykdom om gangen, og det er derfor fare for at pasienter med flere sykdommer ikke får et riktig og tilpasset tilbud av helsetjenester.
  • Legemiddelforbruket blant personer over 70 år er høyt.
  • Én av fem bruker mer enn ti ulike legemidler på resept i løpet av ett år. Til sammenlikning er det mindre enn én av 20 (4,4 prosent) i aldersgruppen under 70 år som får utlevert like mange legemidler.
  • Hvis framtidas eldre har samme funksjon som ved årtusenskiftet, vil utgiftene til offentlig finansiert eldreomsorg øke fra 2,88 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 1998 til vel fire prosent i 2030. Økningen starter i 2010, og skyldes at det vil bli flere eldre for hver yrkesaktiv. Hvis derimot framtidas eldre får et bedre funksjonsnivå enn dagens eldre, vil utgiftenes andel av BNP holde seg på dagens nivå eller bli lavere.
  • I Norge bor mer enn to av tre pleietrengende eldre i institusjon. Dette er et høyt tall. I de fleste andre land er det i hovedsak familien som har omsorgen for pleietrengende. I USA er for eksempel bare én av tre pleietrengende i institusjon.

Noen av de viktigste sykdomsgruppene hos eldre er:

Diabetes

Cirka fem prosent av 60-åringer og åtte prosent av 75-åringer oppgir at de har diabetes. I tillegg har mange diabetes uten at de selv er klar over det.

Kreft

Risikoen for kreft i 70- eller 80-årsalderen er omtrent like stor i dag som for 35 år siden. Likevel er det flere som får kreft i dag fordi det er flere personer over 60 og 70 år i Norge nå. De siste 30–40 årene har dødeligheten av lungekreft hos eldre økt hos begge kjønn. Dette henger sammen med tidligere røykevaner. For 65-79 årige menn har imidlertid kurven flatet ut etter 1990.

Hjerte- og karsykdommer

Mange eldre lever med én eller flere hjerte- og karsykdommer, inkludert høyt blodtrykk. I 2008 oppga 43 prosent av eldre over 67 år at de hadde slike sykdommer. Kvinner får sitt første hjerteinfarkt i gjennomsnitt ti år senere enn menn.

Muskel- og skjelettsykdommer

De fleste kroniske smertetilstander blir vanligere med økende alder. Blant sykehjemspasienter har 60–80 prosent smerter. Andelen med muskel- og skjelettsykdommer øker med alderen, mer for kvinner enn for menn og i den eldste aldersgruppen oppgir 45 prosent av kvinnene og 26 prosent av mennene at de har slik sykdom.

Psykiske lidelser og symptomer

De hyppigste psykiske lidelsene blant eldre er depresjon og angst. To til fire prosent av personer over 65 år rammes av alvorlig depresjon, og 12–15 prosent opplever mindre alvorlige depresjoner. Psykiske plager og symptomer, først og fremst angst og depresjon, er mer utbredt blant kvinner enn blant menn.

Demens

Den viktigste risikofaktoren for demens er økende alder. Mens én av 100 i aldersgruppen 60–64 år lider av demens, rammes hele én av fire blant dem som er eldre enn 85 år. Siden levetiden øker, vil også forekomsten av demens øke, antakelig fra cirka 70 000 i dag til mer enn det dobbelte i løpet av noen tiår.

Alzheimers sykdom er den vanligste demensformen. Den utgjør omkring halvparten av alle demenstilfeller.

Andre helserelaterte forhold

Tannhelse

Tannhelsa til dagens eldre er preget av situasjonen under deres oppvekst. Det var ikke vanlig å bruke fluor på den tiden, og mange har ikke hatt råd eller mulighet til å gå regelmessig til tannlege.

Eldre på institusjon er en utsatt gruppe. De har ofte redusert helsetilstand og derfor nedsatt evne til å ta vare på egne tenner. Kronisk sykdom og et høyt forbruk av medisiner kan ha negativ innvirkning på tannhelsa blant eldre. Dårlig tannhelse kan føre til plager, smerter og spiseproblemer. Slike problemer betyr mye for ernæringssituasjon og livskvalitet.

Fallulykker

Risikoen for fall er høyere blant eldre, og risikoen øker med svekkelse av syn, bevegelighet og balanse. Medisinbruk, spesielt beroligende medisiner og sovemedisiner, kan øke risikoen for fall. Det har vært stor nedgang i dødelighet av fallulykker blant eldre de siste tiårene, og dødeligheten er nå lavere blant kvinner enn blant menn.