Hopp til innhold

Helseforetakenes plikter og oppgaver

Publisert

I følge lov om helsemessig og sosial beredskap og spesialisthelsetjenesteloven, er både offentlig og privat spesialisthelsetjeneste pliktige til å ha en beredskapsplan for virksomheten. Ledelsen i virksomheten har ansvar for at virksomhetskrav i lover og forskrifter er oppfylt

I følge lov om helsemessig og sosial beredskap og spesialisthelsetjenesteloven, er både offentlig og privat spesialisthelsetjeneste pliktige til å ha en beredskapsplan for virksomheten. Ledelsen i virksomheten har ansvar for at virksomhetskrav i lover og forskrifter er oppfylt


I følge lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 (1) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1b (2) er både offentlig og privat spesialisthelsetjeneste som i henhold til lov eller avtale tilbyr helsetjenester, pliktige til å ha en beredskapsplan for virksomheten. Ledelsen i virksomheten har ansvar for at virksomhetskrav i lover og forskrifter er oppfylt.

Beredskapsplanen skal blant annet omhandle smittsomme sykdommer og pandemisituasjoner. Gjennomføring av massevaksinasjon mot pandemisk influensa er viktig for å beskytte så vel arbeidstakere som pasienter, noe som igjen er avgjørende for å opprettholde - og om nødvendig øke - virksomhetens behandlingskapasitet under en pandemi.

De regionale helseforetakene, eller det helseforetaket som det regionale helseforetaket angir, skal i følge helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6-1 og 6-2 (3) ha samarbeidsavtaler med kommunene i helseregionen. Avtalene skal blant annet omfatte omforente beredskapsplaner. I en pandemisituasjon bør smittevernlege ved det lokale helseforetaket og aktuelle kommuner opprette en hensiktsmessig samarbeidsform for å sikre gjensidig informasjonsutveksling mellom lokale og regionale helseforetak og kommunene – herunder informasjon om planer for vaksinasjon.

Helseforetak og private helseinstitusjoner har ansvar for å beskytte sine ansatte, og skal som arbeidsgiver sørge for vaksinasjon dersom effektiv vaksine er tilgjengelig, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 6-1 og § 6-12 (4). Arbeidsgiver har også et ansvar for å minimere risikoen for smitteoverføring fra pasient til ansatt ut fra et arbeidsmiljøperspektiv, jf. arbeidsmiljølovens §§ 4-1 og 4-5 (5). Videre bør ansatte vaksineres ut fra hensynet til pasientsikkerhet og kravet om å yte forsvarlige helsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (2).

Helseforetak og private helseinstitusjoner har plikt til å vaksinere inneliggende pasienter dersom disse tilhører risikogruppene for influensasykdom (6, 7). Virksomhetene har både kompetanse og ressurser til å vaksinere sine pasienter uten å belaste helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Det er imidlertid svært viktig med god kommunikasjon mellom helseforetakene og kommunene i opptaksområdene slik at man har oversikt over hvem som er vaksinert, vaksinepreparat og antall doser. Det siste kan sikres ved fortløpende elektronisk registrering med melding til SYSVAK, slik at informasjonen siden kan hentes ut ved oppslag i SYSVAK-databasen eller tjenesten Mine vaksiner. Risikogruppene under en pandemi vil høyst sannsynlig tilsvare de anbefalinger som gjelder ved vanlig sesonginfluensa; risikogruppenes innbyrdes prioritering baseres på pandemiens karakter.

I helseforetakene anbefaler vi at det opprettes et rådgivende Vaksinasjonsutvalg ledet av smittevernansvarlig lege. Vaksinasjonsutvalget kan bistå Beredskapsutvalget/ ansvarlig leder for foretaket med de nødvendige praktiske, administrative og koordinerende funksjoner, og bør bestå av følgende personer (med stedfortredere):

  • Lege med smittevernkompetanse (vanligvis smittevernansvarlig overlege)
  • Farmasøyt
  • Sykepleier med vaksinasjonserfaring eller helsesøster

Vaksinasjonsutvalget rapporterer til ansvarlig leder for foretaket eller til medisinsk fagdirektør.

Referanser