Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Global beredskap mot pandemisk influensa»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Global beredskap mot pandemisk influensa

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Global beredskap mot pandemisk influensa

Publisert

Det er tre typer influensavirus som kan gi sykdom hos mennesker: A, B og C. Type C har liten klinisk betyd­ning, men type A og B er opphav til større eller mindre epide­mier hvert år. Det er bare influensa type A som kan være opphav til pandemisk influensa.

Det er tre typer influensavirus som kan gi sykdom hos mennesker: A, B og C. Type C har liten klinisk betyd­ning, men type A og B er opphav til større eller mindre epide­mier hvert år. Det er bare influensa type A som kan være opphav til pandemisk influensa.


Type A-virus subtypes og klassifiseres basert på kombinasjonen av H-antigen (16 subtyper) og N-antigen (9 subtyper). Subtyper som for tiden sirkulerer blant mennesker er kombinasjonene H1N1 og H3N2. De øvrige subtypene fins i et stort antall kombinasjoner (blant annet H5N1 og H7N9) hos varmblodige dyr, primært hos fugl. Disse kan overføres til menneske og gi sykdom (zoonose), men smitter sjelden eller aldri videre mellom mennesker.
Et spesielt trekk ved influensavirus er at det stadig forandrer seg, dels ved mindre endringer fra år til år (drift), dels ved større plutselige forandringer (skift).

Influensavirus forårsaker hvert år epidemier i den kalde års­tiden, her i landet vanligvis i perioden november til mars. Omfanget av vinterens epidemi vil avhenge av hvor stor del av befolkningen som har beskyttende immunitet mot årets virus. Dette avhenger av hvor mye sesongvirusene har endret seg siden sist.

Etter større endringer vil svært få ha beskyt­telse mot sykdom­men. Slike skift kan blant annet oppstå når svin eller mennesker har samtidig infeksjon med et humant virus og et virus fra dyr. Virusene kan da blandes og egenskaper fra begge kan kombineres i en ny virusvariant.

I de årene hvor skift oppstår i type A virus opptrer pande­mier, der millioner kan bli syke over hele verden. Tidligere pandemier er blitt utløst ved at det har oppstått krysninger mellom influensavirus fra fugl og mennesker (Asiasyken i 1957 og Hong Kong-syken i 1967/68), ved at et fugleinfluensavirus gradvis har gjennomgått tilpasninger slik at viruset har kunnet smitte mellom mennesker (Spanskesyken i 1918), eller ved at virus fra svin har smittet til mennesker (pandemisk influensa A(H1N1) i 2009–10). Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom.

Global pandemiberedskap - WHOs rolle

Verdens helseorganisasjon (WHO) har flere viktige oppgaver innen pandemiberedskapen. Organisasjonen ivaretar den internasjonale overvåkningen av influensa blant annet ved sitt samarbeid med 83 nasjonale influensasentre.

Innsamling av influensavirus tidligst mulig under influensautbrudd, og snarest mulig videresending til WHO Collaborating Centres, bidrar til å holde oversikt over hvilke stammer som til enhver tid forårsaker sykdomsutbrudd. På bakgrunn av de innsendte stammene anbefaler WHO hvilke virusstammer som skal inngå i sesongvaksinene, og eventuelle pandemivaksiner.

Verdens helseorganisasjon kommer også med formelle erklæringer og anbefalinger etter Det internasjonale helsereglementet IHR, og vil erklære de ulike fasene av en pandemi, herunder når en pandemi har brutt ut. Organisasjonen koordinerer de internasjonale tiltakene og gir i tillegg råd til medlemslandene med hensyn til beredskap og støtte til nasjonal krisehåndtering.

Utvikling av pandemien i ulike faser

Verdens helseorganisasjon beskriver globale faser i utviklingen av en pandemi. Faseinndelingen må sees som en indikasjon på endringer i den virologiske og epidemiologiske situasjonen både globalt og lokalt. Enkelte land eller regioner kan altså være i en annen fase av pandemien enn det WHO definerer situasjonen til å være globalt.

Verdens helseorganisasjon publiserte i 2013 en ny faseinndeling (1). Endringene består i at det nå er færre faser, samt at beskrivelsen for de enkelte fasene er mindre detaljerte. De ulike fasene kan være overlappende, og overgangen mellom fasene kan gå raskt eller gradvis; WHO presiserer særlig behovet for at det enkelte land gjør sine egne vurderinger uavhengig av den globale situasjonen.

WHOs pandemifaser.png

Figuren over viser hvordan de ulike fasene korresponderer med en overordnet type aktivitet; preparedness(forberedelsesfase), response (respons) og recovery (gjenoppbygging), og i det følgende gjengis innholdet i fasene slik WHO beskriver dem (jfr (1)):

Interpandemisk fase (interpandemic phase): Dette er perioden mellom influensapandemier. I denne perioden vil det oppstå nye subtyper influensavirus i dyrepopulasjoner som i blant kan smitte fra dyr til mennesker, men som først vil ha pandemisk potensiale når det oppstår smitte mellom mennesker.

Høynet beredskapsfase (alert phase): Denne inntrer når det er påvist en ny subtype av influensa hos mennesker. Økt årvåkenhet og grundige risikovurderinger er viktig på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Hvis risikovurderingene konkluderer med at det ikke er fare for utvikling til pandemisk fase kan dette innebære en nedskalering av aktivitetsnivået og oppmerksomheten.

Pandemisk fase (pandemic phase): Dette er når vi ser en global spredning (til flere WHO-regioner) blant mennesker av en ny subtype av influensa.

Overgangsfase (transition phase): Ved minsket global risiko etter toppen av en pandemisk bølge vil man kunne redusere tiltak og bevege seg mot gjenoppbyggingsfasen. Her kan det komme nye pandemibølger.

Pandemierklæring

Pandemisk influensa erklæres når følgende kriterier er oppfylt:

  • Antigen endres slik at en ny virustype oppstår (skift)
  • Viruset gir sykdom hos mennesker 
  • Viruset spres effektivt mellom mennesker
  • Viruset forekommer og forårsaker sykdom i flere verdensdeler

Det er her viktig å merke seg at WHOs kriterier for pandemisk influensa ikke inneholder noen gradering av alvorlighetsgrad. Avhengig av hvilke virus det er som forårsaker pandemiene vil det være store variasjoner i alvorlighetsgrad. Nesten alle medfører imidlertid overbelastning av helsetjenester og økt dødelighet. Enkelte pandemier har også vært så alvorlige at de har medført svikt i viktige samfunnsmessige funksjoner på grunn av høyt sykefravær. Pandemier har som regel kommet i flere bølger, og kan komme når som helst på året. 

Referanser

  1. World Health Organization (WHO). Pandemic Influenza Risk Management. A WHO guide to inform & harmonize national & international pandemic preparedness and response, 2017   https://www.who.int/influenza/preparedness/pandemic/influenza_risk_management/en/