Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Sammendrag av veilederen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Sammendrag av veilederen

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Sammendrag av veilederen

Publisert

Planer for beredskap mot pandemisk influensa spesielt, og nasjonal helseberedskap generelt ble oppdatert på bakgrunn av erfaringene fra pandemien i 2009-2010

Planer for beredskap mot pandemisk influensa spesielt, og nasjonal helseberedskap generelt ble oppdatert på bakgrunn av erfaringene fra pandemien i 2009-2010


Ansvar

Planer for beredskap mot pandemisk influensa spesielt (1), og nasjonal helseberedskap generelt ble oppdatert på bakgrunn av erfaringene fra pandemien i 2009-2010. Folkehelseinstituttet reviderte planveilederen for massevaksinasjon i kommuner og helseforetak i 2016. I grunnlagsdokumentene er det lagt vekt på å klarlegge hvilket ansvar som tilligger de forskjellige partene. Som eksempel kan nevnes at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvar for å erklære at en pandemi har spredd seg til Norge, og å avgjøre hvorvidt massevaksinering skal igangsettes. Videre er det Folkehelseinstituttet som har ansvar for å anskaffe vaksiner og distribuere dem til kommuner og helseforetak, mens Helsedirektoratet har det tilsvarende ansvaret hva gjelder anskaffelse og distribusjon av sprøyter og spisser til vaksinering. I siste ledd er det kommunene og helseforetakene som har ansvaret for å gjennomføre massevaksinering av henholdsvis befolkningen, og helseforetakenes ansatte og inneliggende pasienter.

Målgrupper

Veilederen er utviklet for ledelsen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i helseforetakene og i private sykehus, samt for ansatte som har oppgaver tilknyttet beredskap mot smittsomme sykdommer. Det har vært en målsetning å kommunisere klart det ansvar aktørene har, og de oppgaver som bør inngå i beredskapsplanene for at massevaksinasjon skal kunne gjennomføres på en strukturert, effektiv og vellykket måte.

For å gjøre planarbeidet enklere er det utviklet oversiktlige tiltaksplaner for massevaksinasjon for henholdsvis kommuner og helseforetak. Disse lister konkrete oppgaver og gir oversikt over ansvarshavende på lokalt nivå i de ulike pandemiske fasene, og kan om ønskelig redigeres og brukes som sjekklister for å sikre at de lokale planene dekker de aktiviteter og områder som er nødvendige.

Hensikt

Målet med veilederen er at man ved å følge de råd og anbefalinger som er gitt, samt ved å gjøre seg kjent med de plikter og krav som foreligger, skal kunne utvikle en oversiktlig og gjennomførbar plan som kan brukes når behovet for massevaksinering oppstår. Et annet viktig mål er å gi ledelsen i kommuner og helseforetak oversikt over det ansvaret som tilligger dem, og hvilke ressurser som kreves for å kunne gjennomføre en massevaksinering. Det er store forskjeller i størrelse, organisering og kapasitet i helse- og omsorgstjenesten i kommunene og i helseforetakene, og det lokale planverket må derfor først og fremst gjenspeile de lokale forholdene.

I tillegg til de formelle krav om samarbeid gitt i lover og forskrifter, kan det være nyttig å samarbeide over kommunegrensene og mellom helseforetak. Det er også viktig at den enkelte kommune har løpende oversikt over, og et aktivt beredskapssamarbeid med, private og statlige aktører lokalisert i kommunen.

Pandemisk influensa

Pandemisk influensa oppstår med ujevne mellomrom. Det skyldes en større endring i influensavirus A (skift), med den følge at store befolkningsgrupper over hele verden blir syke. Siden 1889 har det vært seks pandemiutbrudd med 10–40 års mellomrom.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har i dag en sentral rolle i overvåking av influensavirus og influensaepidemier. Det er utviklet gode kommunikasjonssystemer og varslingsrutiner mellom eksperter i WHO og det enkelte land. De bygger sine vurderinger og råd på innsamling av data fra mange land over hele verden, og WHO kan derved følge de årlige influensaepidemiene nøye og vurdere risikoen for hvorvidt det er en pandemi under utvikling.

Verdens helseorganisasjon publiserte i 2013 en ny faseinndeling for utvikling av pandemier (2). Modellen består nå av 4 faser:

  • Interpandemisk fase
  • Høynet beredskapsfase
  • Pandemisk fase 
  • Overgangsfase

Dersom WHO erklærer at en pandemisk fase har oppstått, vil HOD vurdere situasjonen i Norge og ta de nødvendige beslutningene på bakgrunn av råd fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet overvåker situasjonen i Norge, har en tett kommunikasjon med WHO, og vil informere alle statlige norske institusjoner og organisasjoner om utviklingen internasjonalt og lokalt.

Influensapandemivaksiner

Av beredskapshensyn har Norge inngått avtale med to leverandører av vaksiner, GlaxoSmithKline (GSK) og Seqirus UK Ltd (Seqirus). Fugleinfluensavirus som H5N1 og H7N9 anses som de største truslene for en alvorlig pandemi, da de gir alvorlig sykdom hos en stor andel av de smittede. For å oppnå en god immunrespons mot disse virusstammene må vaksinene enten tilsettes adjuvans i tillegg til overflateproteiner fra virusene, eller de må baseres på inaktiverte hele virus. Videre trengs det for de ovennevnte virustypene to doser gitt med minst 3 ukers intervall.

I vaksinene fra de to leverandørene Norge har avtaler med, er det tilsatt adjuvans i tillegg til overflateproteiner fra influensavirus. Produksjon av vaksine vil starte så snart WHO har identifisert den virusstammen som er årsaken til en ny influensapandemi.

I planlegging mot en ny pandemi er man mest bekymret for at et helt nytt virus skal smitte mellom mennesker (f.eks. H5N1, H7N9, H5N8). Mot H5N1-viruset er det allerede utviklet en vaksine. I tillegg er en vaksine mot H7N9 under utvikling. Dersom et trusselbilde opptrer med et av disse to virusene som årsak kan det bli aktuelt å forhåndsvaksinere mot en eventuell pandemi; «prepandemivaksinere». Det er Stortinget som avgjør om Norge skal gå til innkjøp av en slik vaksine og lagre den for eventuell senere bruk.

Strategier for vaksinasjon

For at gjennomføring av massevaksinasjon skal fungere godt, viser erfaringen fra forrige pandemi at det er viktig med en kommunal koordinatorfunksjon, og at det settes av tilstrekkelige ressurser. Det er en lang rekke praktiske aktiviteter som skal gjennomføres i riktig rekkefølge for å få et vellykket resultat. Det krever at kommunens planer og avtaleverk er på plass, og at det er gjennomført øvelser.

Det er inngått avtaler om nok vaksine til å vaksinere hele befolkningen med to doser, men leveransene vil strekke seg over flere uker. Det krever tydelige prioriteringer av hvem som skal vaksineres, og i hvilken rekkefølge vaksinering skal skje. De overordnede prioriteringene gjøres av HOD, men de lokale prioriteringene og planer for praktisk gjennomføring må utarbeides lokalt. Veiledning for dette er omtalt i planverket. Dette er forankret i forskrift om kommunal beredskapsplikt (3) og veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): «Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen» (4), samt andre lover og forskrifter.

Målet med å prioritere vaksineringsrekkefølgen er først og fremst å bevare liv og helse. Helsepersonell og personer med særlig risiko for alvorlig influensa er derfor prioritert høyest. Ved en svært alvorlig pandemi kan det imidlertid bli nødvendig å prioritere personell i kritiske samfunnsfunksjoner for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Det gjelder da å sikre leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov som mat, drikke, varme og helsetjenester.

Kommunen skal sørge for forsvarlig håndtering av vaksinen. Det omfatter mottak, oppbevaring og fordeling. Når vaksinering er gjennomført er det viktig å melde vaksinering fortløpende til Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Det er også svært viktig å melde alle alvorlige og uventede bivirkninger og hendelser i forbindelse med vaksineringen til Folkehelseinstituttet. Dette må gjøres for at det i ettertid skal være mulig å vurdere sikkerheten av vaksinen.

Planverktøy

Det er utarbeidet nedlastbare dokumenter som kan fungere som praktiske planverktøy for kommuner og helseforetak før, under og etter en pandemi. Disse foreligger på både nynorsk og bokmål og kan lastes ned som PDF- eller Word-filer.

Forslag til oppsett for prioritering av ansatte og inneliggende pasienter ved vaksinasjon finnes i tabell 3 under kapittelet Gjennomføring av massevaksinasjon i Veileder for helseforetak. Tabellen kan også lastes ned som PDF- eller Word-fil og finnes på både bokmål og nynorsk. 

Informasjon

Kommunikasjon, både internt og eksternt, er et annet sentralt område. Det er viktig at informasjonen er så veldokumentert, kunnskapsbasert og samordnet som mulig, og at oppdatert informasjon gis fortløpende til så vel ansatte som til befolkningen for øvrig.

For deler av informasjonen som kommer fra sentralt hold - fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet - vil det være nødvendig med lokal tilpasning og utdyping. Det må også settes opp systemer med tilstrekkelig kapasitet til å motta mange henvendelser og spørsmål fra publikum ved akutte hendelser. En strategi for krisekommunikasjon bør inngå som en del av de lokale beredskapsplanene.

Kommunikasjon mellom lokale og sentrale aktører er viktig for å holde oversikt over situasjonen, og sørge for at alle ledd har tilgang til oppdatert informasjon om vaksinetilgang og bruk, vaksinasjonsdekning, samt effekt og bivirkninger av vaksinen.

Referanser

  1. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet. Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa. 2014. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/pandemiplanlegging 

  2. World Health Organization (WHO). Pandemic Influenza Risk Management. A WHO guide to inform & harmonize national & international pandemic preparedness and response, 2017   https://www.who.int/influenza/preparedness/pandemic/influenza_risk_management/en/
  3. Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22. august 2011. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-08-22-894

  4. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb). Veileder - Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Versjon 01. Tønsberg 2014.
    https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veileder-til-helhetlig-risiko--og-sarbarhetsanalyse-i-kommunen/