Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Oppsummering av anbefalinger med gradering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Oppsummering av anbefalinger med gradering

Oppsummering av anbefalinger med gradering

Publisert

Bruk av skal, bør og må. Beskrivelse av kriterier brukt for gradering av anbefalingene.

Bruk av skal, bør og må. Beskrivelse av kriterier brukt for gradering av anbefalingene.


Tabell 1 viser anbefalinger med gradering. Graderingene er satt etter følgende kriterier:

  • 1A: En sterk anbefaling støttet av forskningsbasert kunnskap av høy eller moderat kvalitet som f.eks. metaanalyser, oppslagsverk, systematiske oversikter og RCT av høy til moderat forskningskvalitet, som indikerer netto kliniske fordeler eller ulemper.
  • 1B: En sterk anbefaling støttet av forskningsbasert kunnskap av lav kvalitet som f.eks. systematiske oversiktsartikler som inkluderer RCT – studier av lav metodisk kvalitet, kasus – kontroll, eller kohortstudier, og som antyder kliniske fordeler eller ulemper, alternativt en akseptert praksis.
  • 1C: En sterk anbefaling forankret i statlige lovkrav.
  • II: Betinget anbefaling, støttet av kliniske eller epidemiologiske studier av høy, moderat eller lav kvalitet som indikerer en mulig gunstig effekt. Anbefaling utarbeidet etter konsensus i referansegruppen, bestående av eksperter innen fagfeltet innen tema som mangler forskningskunnskap, eller der slik kunnskap er sparsom og plassert lengst nede i kunnskapshierarkiet (1).

Fremgangsmåte ved gradering er beskrevet nærmere i kapittel 6.5.

Tabell 1: Oppsummering av anbefalinger med gradering

Anbefalinger

Gradering

2. Generelle infeksjonsforebyggende tiltak

2.1 Kompetanse og opplæring

Virksomhetens ledelse skal ha oversikt over medarbeidernes kompetanse om innleggelse, håndtering og fjerning av intravaskulære katetre, og vurdere behov for opplæring.

1A

Helsepersonell skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse ved utførelse av oppgaver som involverer innleggelse, håndtering og fjerning av intravaskulære katetre, inkludert infeksjonsforebyggende tiltak.

1A

Virksomhetens ledelse skal rutinemessig vurdere om innleggelse, håndtering og fjerning av intravaskulære katetre gjennomføres i henhold til anbefalingene i veilederen. Hvis anbefalinger ikke etterleves bør barrierer/faktorer som hemmer eller hindrer at det skjer kartlegges (f. eks manglende system for opplæring).

1A

Virksomheten og den enkelte medarbeider skal kjenne til relevante råd/krav fra produsenter av katetre, tilkoblingsutstyr, brukstid og kompatibilitet med antiseptiske midler og andre væsker, for sikker bruk av utstyret.

1C

Før utreise fra sykehus, skal pasienter med intravaskulære katetre og deres omsorgspersoner, få opplæring i nødvendige tiltak for å hindre infeksjon og sikre trygg bruk av utstyret, samt informeres om hvor de kan henvende seg om de har spørsmål.

1C

2.2 Infeksjonsforebyggende tiltakspakker

Infeksjonsforebyggende tiltakspakker for innleggelse, håndtering og fjerning av intravaskulære katetre bør innføres og inkludere følgende:

  • daglig vurdering av indikasjon for katetre og umiddelbar fjerning av katetre som ikke er i bruk
  • opplæring av helsepersonell som skal legge inn, håndtere og fjerne intravaskulære katetre
  • opplæring av pasienter og pårørende som skal håndtere intravaskulære katetre
  • korrekt og adekvat gjennomføring av håndhygiene
  • bruk av maksimale sterile barrierer ved innleggelse av sentralvenøse katetre
  • huddesinfeksjon ved innleggelse og håndtering av intravaskulære katetre
  • valg av optimalt innleggelsessted for kateteret
  • bruk av sjekkliste for indikasjon og innleggelse av sentralvenøse katetre

1A

Tiltakspakken settes sammen ut fra lokale behov, men bør kun inkludere enkelttiltak som er dokumentert effektive.

1A

2.3 Aseptikk

Benytt aseptisk teknikk ved innleggelse, håndtering og fjerning av intravaskulære katetre, og ved administrering av infusjonsvæsker og legemidler.

1B

Bruk maksimale sterile barrierer ved innleggelse av sentralvenøse- og arteriekatetre.

1B

Unngå innstikkssted i nærheten av brannskadet eller infisert hud, lyske, trakeostomi eller åpne kirurgiske sår.

1B

Steril hylse ("sleeve", følger ofte med i utstyrsettet) kobles på for å beskytte pulmonalarteriekateter når dette legges inn og beholdes på så lenge kateteret ligger inne.

1B

I situasjoner hvor aseptisk teknikk ikke har vært fulgt ved innleggelse av kateteret, f.eks. i akuttsituasjoner, bør kateteret skiftes så snart som mulig og helst innen 48 timer.

1B

2.4 Håndhygiene

Håndhygiene utføres umiddelbart før ren eller aseptisk oppgave som i denne sammenheng er:

  • før innleggelse av intravaskulært kateter
  • før palpering av innstikkssted
  • før håndtering og fjerning av intravaskulært kateter
  • før bandasjeskift og stell av innstikksted

1A

2.5 Huddesinfeksjon

Desinfiser huden med klorheksidinsprit 5 mg/ml, alternativt 20 mg/ml, før innleggelse av intravaskulære katetre hos voksne og barn over to måneder. La desinfeksjonsmiddelet lufttørke 30 sekunder før innleggelse.

1A

Desinfiser huden rundt innstikkstedet med klorheksidinsprit 5 mg/ml alternativt 20 mg/ml, ved bandasjeskift hos voksne og barn over to måneder. La desinfeksjonsmiddelet lufttørke 30 sekunder før ny bandasje legges på.

1A

For nyfødte og barn under to måneder bør bruk av klorheksidin til huddesinfeksjon baseres på en klinisk vurdering. Benytt vandig klorheksidin 0,5 mg/ml, alternativt 1 mg/ml. Ikke benytt jod.

1B

Ved mistenkt klorheksidinallergi kan sterilfiltret 70 % alkohol eller jod brukes til voksne. Med mindre kontraindisert, bør desinfeksjonsmiddelet inneholde alkohol.

1B

Ved vedvarende infeksjon hos voksne pasienter og barn over 2 måneder inneliggende på intensivavdelinger, hvor dokumenterte infeksjonsforebyggende tiltak har vært forsøkt, bør daglig helkroppsvask med vaskekluter tilsatt klorheksidin 20 mg/ml, vurderes.

1A

Desinfiser koblinger og treveiskraner med grundig skrubbing med klorheksidinsprit 5 mg/ml før og etter håndtering. Desinfeksjonsmiddelet skal lufttørke etter skrubbing.

1B

2.6 Inspeksjon av innstikksted og fjerning av intravaskulære katetre

Inspiser kateterets innstikkssted daglig for å identifisere infeksjonstegn, og palper utenpå bandasjen for å avdekke evt. smerter rundt innstikkstedet.

1A

Fjern intravaskulære katetre ved infeksjonstegn eller når kateteret ikke brukes. Dekk innstikkstedet med steril bandasje.

1A

Ikke skift intravaskulære katetre rutinemessig for å forebygge kateterassosiert blodbaneinfeksjon.

1A

Informer pasienten om å varsle helsepersonell ved smerter eller ubehag rundt innstikkstedet.

1A

2.7 Skylling av intravaskulære katetre

Skyll katetre hos voksne og barn med natriumklorid-løsning 9 mg/ml:

  • før infusjoner administreres for å kontrollere at kateteret fungerer
  • mellom infusjoner for å hindre blanding av uforlikelige væsker
  • etter infusjoner for å rense kateterlumen for legemiddelrester og blod

Skyll med pulserende teknikk og avslutt skyllingen med positiv-trykk-teknikk. Væskevolum bestemmes ut fra kateterstørrelse og pasient.

1A

Rutinemessig bruk av systemisk antikoagulasjonsbehandling for å redusere kateterassosiert infeksjon anbefales ikke.

II

2.8 Kateterfiksering og bandasjering av innstikksted

Bruk fortrinnsvis suturløst fikseringsutstyr.

1B

Vurder kateterfikseringsmetode opp mot hvor lenge man antar det er behov for kateteret, grad av infeksjonsfare og risiko for dislokasjon av kateteret.

1B

Bruk steril gjennomsiktig semipermeabel bandasje til dekking av innstikksted og fiksering av intravaskulært kateter. Ikke legg kompresser under fikseringsbandasjen.

1B

Skift gjennomsiktig semipermeabel bandasje på kateteret når denne er tilsølt, våt eller har løsnet, eller minst hver 7. dag. For tunnelerte og implanterte sentralvenøse katetre beskyttes innstikksstedet til dette er tilhelet. Hos barn hvor risikoen er stor for at kateteret kan komme ut av stilling ved bandasjeskift, vurderes bandasjeskiftfrekvens opp mot fordelen med bandasjeskift.

1A

Bruk steril absorberende gaskompress/bandasje dersom pasienten svetter mye eller det er blødning eller sekresjon fra innstikkstedet. Gaskompressen skiftes ved behov og minst annenhver dag. Bytt til steril gjennomsiktig semipermeabel bandasje så snart det er mulig.

1B

Bruk av gjennomsiktig semipermeabel bandasje med klorheksidinpute kan vurderes til voksne pasienter, inneliggende på intensivavdeling, når andre infeksjonsforebyggende tiltak ikke har hatt effekt.

1A

Klorheksidinimpregnerte bandasjer er kontraindisert til premature barn på grunn av risiko for alvorlige hudreaksjoner.

1C

Det kan ikke gis anbefaling om bruk av klorheksidinimpregnert bandasje på korttids ikke-tunnelerte SVK for barn pga. utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om effekt og sikkerhet for denne aldersgruppen.

Uavklart problemstilling

Skyv aldri et dislokert intravaskulært kateter tilbake i venen. Vurder om kateteret kan stabiliseres i nåværende posisjon. Fjerning er mest hensiktsmessig med tanke på infeksjonsrisiko, men dette må vurderes individuelt.

II

Karbad, bad i svømmehall o.l. frarådes. Unntak: subkutane veneporter der hudsnittet er helet og som ikke er i bruk. Dusj kan tillates hvis kateteret og tilkoblinger beskyttes med vanntett tildekking.

II

2.9 Nålefrie koblinger

Desinfiser den nålefrie koblingen grundig med klorhexidinsprit 5 mg/ml før bruk. I tillegg kan det brukes desinfeksjonshetter inneholdende klorheksidin, som skiftes etter hver frakopling hos voksne. Bruk ikke desinfeksjonshetter til barn.

1B

Skift nålefrie koblinger minst hver 7. dag, men ikke oftere enn hver 4. dag.

1A

Når nålefrie koblinger er en del av et infusjonssystem, skiftes disse samtidig med skifte av infusjonssettet.

1A

3. Spesielle anbefalinger relatert til ulike intravaskulære katetre
3.1 Perifert venøst kateter (PVK)

Bruk minste kateterstørrelse (gauge) ut fra planlagt anvendelsesområde, brukstid og tilgjengelige vener.

1B

Velg distale vener på overekstremitetene framfor underekstremitetene hos voksne, med mindre dette er kontraindisert av andre grunner.

1A

På barn kan perifere venøse katetre settes i distale vener på både overekstremiteter, underekstremiteter og ved behov i skallevene hos nyfødte og små barn. Vurder behov for lokal bedøvelse og ultralydveiledning før innleggelse av PVK.

1A

Ved innleggelse av PVK kan rene engangshansker benyttes. Innstikkstedet skal ikke berøres etter at huddesinfeksjon er utført.

1C

3.2 Sentralt venøst kateter (SVK)

Sjekkliste eller skriftlig prosedyre og ferdig tillaget standardisert utstyrspakke bør brukes ved innleggelse og håndtering av sentralvenøse katetre.

1A

Innleggelse av sentralvenøse katetre bør utføres i lokaler der aseptisk teknikk kan gjennomføres.

II

Bruk assistent ved innleggelse av sentralvenøst kateter.

II

Bruk ultralydveiledning ved innleggelse av sentralvenøse katetre hvis teknologien er tilgjengelig.

1A

Bruk kateter med færrest mulig løp, men som er tilstrekkelig for å behandle pasienten.

1A

Bruk fortrinnsvis et enkeltløpet kateter for å administrere parenteral ernæring. Brukes et flerløpet kateter, bør ett av løpene (en port) dedikeres til parenteral ernæring.

II

Bruk tunnelert kateter eller veneport til pasienter hvor det er behov for langvarig vaskulær tilgang.

1A

Vurder bruk av sentralvenøst kateter impregnert med antibakterielle og/eller antiseptiske midler til pasienter med høy infeksjonsrisiko, dersom infeksjonskontroll ikke oppnås med relevante infeksjonsforebyggende tiltak.

1A

Valg av innstikkssted for sentralvenøse katetre må baseres på klinisk behov.

1B

Velg fortrinnsvis tilgang via vena subclavia framfor vena jugularis eller vena femoralis hos voksne pasienter.

1A

Dersom kateteret skiftes på grunn av mistanke om infeksjon, anbefales nytt innstikksted fremfor å skifte over guidewire.

1B

Dersom kateteret fjernes pga. mistanke om kateterassosiert infeksjon, sendes kateterspissen til bakteriologisk dyrkning.

1A

Kateterspissen skal ikke rutinemessig sendes inn til bakteriologisk dyrkning, når kateteret fjernes av andre grunner.

1A

3.3. Arterielle perifere katetre

Hos voksne bør arteria radialis, arteria brachialis eller arteria dorsalis pedis foretrekkes framfor arteria femoralis eller arteria axillaris.

1A

Hos barn bør arteria radialis foretrekkes. Arteria dorsalis pedis, arteria posterior tibialis, arteria femoralis eller arteria axillaris kan være alternative innstikksteder. Arteria brachialis bør ikke brukes som innstikksted.

1B

Koble til et lukket prøvetakings- og trykkmålersett med kontinuerlig gjennomskyll. Bruk aseptisk teknikk, og hold koblingspunktet sterilt.

1B

Skift trykkmålersett og infusjonssett til kontinuerlig gjennomskylling hvert 4. døgn. Bruk aseptisk teknikk og desinfiser koblingens ytterside med klorheksidinsprit (5 eller 20 mg/ml), som bør lufttørke 15 sekunder, før frakobling av utstyr, prøvetaking og skifte av koplinger, slanger og bandasjer.

1B

Sirkulasjonen distalt for arteriekateteret kontrolleres daglig med hensyn på hudfarge, hudtemperatur, kapillærfylling og pulsasjon.

1B

Komprimer i fem minutter etter kateteret er fjernet, sjekk om blødning er opphørt og legg på steril bandasje.

1A

4. Andre infeksjonsforebyggende anbefalinger
4.1 Bytte av infusjonssett

Ved kontinuerlig infusjon med klare væsker er det ikke nødvendig å skifte infusjonssett oftere enn hver 4. dag (96 timer). Ved tilsetning av medikamenter vil farmakologiske forhold avgjøre skiftefrekvens.

1A

Skift infusjonssettet hver 24. time ved intermitterende infusjon.

II

Skift transfusjonssettet umiddelbart etter avsluttet transfusjon av blod og blodprodukter og senest innen 6 timer etter oppstart av infusjonen.

1A

Skift infusjonssettet senest innen 24 timer etter infusjonsstart av lipidemulsjoner og total parenteral ernæring.

1B

Skift infusjonssettet senest innen 12 timer ved Propofolinfusjon.

1A

4.2 Blodprøvetaking fra sentralvenøse katetre og veneporter

Unngå eller begrens blodprøvetaking fra sentralvenøse katetre og veneport.

1B

Blodkulturer anbefales ikke tatt via sentralvenøst kateter eller veneport.

1B

4.3 Bruk av antibiotika

Ikke forskriv antibiotikaprofylakse rutinemessig for å forebygge blodbaneinfeksjoner ved innleggelse og bruk av sentralvenøst kateter.

1A

Vurder antibiotikaprofylakse individuelt for immunsupprimerte pasienter.

1B

Ikke bruk antibakterielle midler til skylling av sentralvenøst kateter eller antibiotikalås rutinemessig.

1B

Antibiotikalås kan vurderes til pasienter med langtidskateter, som har en sykehistorie med gjentatte mistanke om kateterassosierte blodbaneinfeksjoner og hvor andre infeksjonsforebyggende tiltak ikke har vist effekt.

1B

Ikke bruk lokal antimikrobiell/antibiotikaholdig liniment/krem/salve rutinemessig på innstikksstedet ved stell av intravaskulære katetre.

II

4.4 Trygg injeksjonspraksis

Avfallsboks for stikkende og skjærende utstyr skal være lett tilgjengelig.

1C

Helsepersonell skal ha kunnskap om hvordan man bruker utstyr med sikkerhetsmekanisme.

1C

For å unngå stikkskade bør en unngå å sette beskyttelseshetten tilbake på den brukte kanylen («recapping»).

1C

5. Implementering
5.1 Implementeringsstrategi

Alle institusjoner som behandler pasienter med intravaskulære katetre bør påse at anbefalingene i veilederen implementeres.

 

Implementeringsstrategien bør være tverrfaglig og består av flere faktorer;

  • Forankring i virksomhetens ledelse
  • Dedikert implementeringsgruppe lokalt
  • Systemer for opplæring av ansatte
  • Utarbeidelse av lokalt tilpasset infeksjonsforebyggende tiltakspakke
  • Intern revisjon
  • Evaluering av tiltak
  • Infeksjonsovervåking

1A

5.2 Kvalitetsforbedring/infeksjonsovervåking

For at forekomsten av infeksjoner skal kunne sammenlignes over tid og mellom sykehus, må overvåkningen være enhetlig. Alle sykehus skal derfor benytte samme definisjon av helsetjenesteassosierte infeksjoner og av de ulike typene helsetjenesteassosierte infeksjoner som registreres.

1C

 

Referanser

  1. Alper BS, Haynes RB. EBHC pyramid 5.0 for accessing preappraised evidence and guidance. Evid Based Med 2016;21(4):123-5.

Historikk

13.07.2021: Endret i anbefaling under pkt. 2.1 "Kompetanse og opplæring" fra "skal" til "bør", i andre setning i tredje anbefaling. Endret i anbefaling under pkt. 5.1 "Implementeringsstrategi" fra "skal" til "bør", i første setning i anbefalingen.