• Benytt aseptisk teknikk ved innleggelse, håndtering og fjerning av intravaskulære katetre, og ved administrering av infusjonsvæsker og legemidler. 1B
• Bruk maksimale sterile barrierer ved innleggelse av sentralvenøse katetre og arteriekatetre. 1B
• Unngå innstikkssted i nærheten av brannskadet eller infisert hud, lyske, trakeostomi eller åpne kirurgiske sår. 1B
• Steril hylse («sleeve», følger ofte med i utstyrssettet) kobles på for å beskytte pulmonalarteriekateter når dette legges inn, og beholdes på så lenge kateteret ligger inne. 1B
• I situasjoner hvor aseptisk teknikk ikke har vært fulgt ved innleggelse av kateteret, f.eks i akuttsituasjoner, bør kateteret skiftes så snart som mulig og helst innen 48 timer. 1B

Samtlige fire kilderetningslinjer har sterke anbefalinger for etterlevelse av aseptisk teknikk ved innleggelse, håndtering og fjerning av katetre (1,2,3,4).

Aseptiske tiltak inngår i infeksjonsforebyggende tiltakspakke (5,6,7).

For å ivareta aseptikk under innleggelse bør maksimale sterile barrierer benyttes både av den som skal legge inn kateteret og den som assisterer (6). Pasienten bør tildekkes med sterilt laken, slik at sterilt utstyr som brukes ikke kan komme i kontakt med usterile områder (8,9).

Innleggelse av perifere venekatetre gjøres med "non-touch-teknikk" hvis innstikkstedet ikke berøres etter desinfeksjon er utført (10,11). Ved innleggelse av et sentralvenøst kateter er det ikke mulig å opprettholde aseptikk ved bruk av "non-touch-teknikk", så sterile hansker må brukes. Innleggelse av perifert arteriekateter krever at den som legger inn kateteret bruker munnbind og sterile hansker. Innstikkstedet desinfiseres og området dekkes med et sterilt hullstykke.

Innleggelse av sentrale arteriekatetre krever maksimale sterile barrierer. Anbefalingen er tilpasset fra kilderetningslinjen til CDC, og støttes av oppdatert forskning (1,5,12-15). CDC anbefaler at maksimale sterile barrierer skal brukes ved innleggelse av arterielle katetre i femorale eller axillære arterier, fordi disse innleggelsesstedene representerer økt infeksjonsrisiko. Anbefalingen er ikke støttet av forskning (1,13). "UpToDate" anbefaler maksimale sterile barrierer ved innleggelse av sentrale arterielle katetre uavhengig av innstikksted (12). Oppslagsverket knytter anbefalingen til generell forskning om forebygging av intravaskulære kateterrelaterte infeksjoner fordi forskning på infeksjonsforebygging ved innleggelse og bruk av perifere arterielle katetre er sparsom. Infeksjonsrisikoen øker ved mangelfull aseptisk teknikk ved innleggelse, ikke-optimalt innstikksted og tiden kateteret er inneliggende (5,12).

Innstikksted for intravaskulære katetre bør ikke være kontaminert eller mulig kontaminert som f.eks ved brannskadet hud eller infisert hud, nær lysken, nær trakeostomi eller åpne kirurgiske snitt (3). Kilderetningslinjene til CDC og ASA henviser begge til en ikke-randomisert studie som konkluderer med at kateterkolonisering og bakteriemi oppstår hyppigere jo nærmere kateterinnstikkstedet er til brannskadet hud (16).

I situasjoner der det ikke har vært mulig å gjennomføre aseptisk teknikk ved innleggelse av et intravaskulært kateter, bør kateteret skiftes så snart som mulig. Anbefalingen er basert på forskning som hovedsakelig er gjort på sentralvenøse katetre (1,2). Oppsummert forskning inkluderer PVK i anbefalingen (17,18).