Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Aseptikk»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Aseptikk

Aseptikk

Publisert

Benytt Aseptisk teknikk ved all håndtering av intravaskulære katetre.

Benytt Aseptisk teknikk ved all håndtering av intravaskulære katetre.


  • Benytt aseptisk teknikk ved innleggelse, håndtering og fjerning av intravaskulære katetre, og ved administrering av infusjonsvæsker og legemidler. 1B
  • Bruk maksimale sterile barrierer ved innleggelse av sentralvenøse katetre og arteriekatetre. 1B
  • Unngå innstikkssted i nærheten av brannskadet eller infisert hud, lyske, trakeostomi eller åpne kirurgiske sår. 1B
  • Steril hylse («sleeve», følger ofte med i utstyrssettet) kobles på for å beskytte pulmonalarteriekateter når dette legges inn, og beholdes på så lenge kateteret ligger inne. 1B
  • I situasjoner hvor aseptisk teknikk ikke har vært fulgt ved innleggelse av kateteret, f.eks i akuttsituasjoner, bør kateteret skiftes så snart som mulig og helst innen 48 timer. 1B

Samtlige fire kilderetningslinjer har sterke anbefalinger for etterlevelse av aseptisk teknikk ved innleggelse, håndtering og fjerning av katetre (1,2,3,4).

Aseptiske tiltak inngår i infeksjonsforebyggende tiltakspakke (5,6,7).

For å ivareta aseptikk under innleggelse bør maksimale sterile barrierer benyttes både av den som skal legge inn kateteret og den som assisterer (6). Pasienten bør tildekkes med sterilt laken, slik at sterilt utstyr som brukes ikke kan komme i kontakt med usterile områder (8,9).

Innleggelse av perifere venekatetre gjøres med "non-touch-teknikk" hvis innstikkstedet ikke berøres etter desinfeksjon er utført (10,11). Ved innleggelse av et sentralvenøst kateter er det ikke mulig å opprettholde aseptikk ved bruk av "non-touch-teknikk", så sterile hansker må brukes. Innleggelse av perifert arteriekateter krever at den som legger inn kateteret bruker munnbind og sterile hansker. Innstikkstedet desinfiseres og området dekkes med et sterilt hullstykke.

Innleggelse av sentrale arteriekatetre krever maksimale sterile barrierer. Anbefalingen er tilpasset fra kilderetningslinjen til CDC, og støttes av oppdatert forskning (1,5,12-15). CDC anbefaler at maksimale sterile barrierer skal brukes ved innleggelse av arterielle katetre i femorale eller axillære arterier, fordi disse innleggelsesstedene representerer økt infeksjonsrisiko. Anbefalingen er ikke støttet av forskning (1,13). "UpToDate" anbefaler maksimale sterile barrierer ved innleggelse av sentrale arterielle katetre uavhengig av innstikksted (12). Oppslagsverket knytter anbefalingen til generell forskning om forebygging av intravaskulære kateterrelaterte infeksjoner fordi forskning på infeksjonsforebygging ved innleggelse og bruk av perifere arterielle katetre er sparsom. Infeksjonsrisikoen øker ved mangelfull aseptisk teknikk ved innleggelse, ikke-optimalt innstikksted og tiden kateteret er inneliggende (5,12).

Innstikksted for intravaskulære katetre bør ikke være kontaminert eller mulig kontaminert som f.eks ved brannskadet hud eller infisert hud, nær lysken, nær trakeostomi eller åpne kirurgiske snitt (3). Kilderetningslinjene til CDC og ASA henviser begge til en ikke-randomisert studie som konkluderer med at kateterkolonisering og bakteriemi oppstår hyppigere jo nærmere kateterinnstikkstedet er til brannskadet hud (16).

I situasjoner der det ikke har vært mulig å gjennomføre aseptisk teknikk ved innleggelse av et intravaskulært kateter, bør kateteret skiftes så snart som mulig. Anbefalingen er basert på forskning som hovedsakelig er gjort på sentralvenøse katetre (1,2). Oppsummert forskning inkluderer PVK i anbefalingen (17,18).

Referanser

  1. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter -Related Infections. Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention,; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/hai/pdfs/bsi-guidelines-2011.pdf
  2. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2014;86, Supplement 1:S1-S70.
  3. American Society of Anesthesiologists, Task Force on Central Venous Access,. Practice guidelines for central venous access. Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality; 2012. NGC-8999.
  4. The Nebraska Medical Center. Standardizing central venous catheter care: hospital to home. utg. Omaha, NE: Nebraska Medicine; 2012. Tilgjengelig fra: https://www.nebraskamed.com/sites/default/files/documents/scorch-guidelines.pdf
  5. Timsit JF, Rupp M, Bouza E, Chopra V, Karpanen T, Laupland K, et al. A state of the art review on optimal practices to prevent, recognize, and manage complications associated with intravascular devices in the critically ill. Intensive Care Med 2018;44(6):742-59.
  6. Institute for Healthcare Improvement. How-to Guide: Prevent Central Line-Assosiated Bloodstream Infection [nettdokument]. Cambridge, MA: Institute for Healthcare Improvement [oppdatert Mars 2012; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: http://www.ihi.org/resources/Pages/Tools/HowtoGuidePreventCentralLineAssociatedBloodstreamInfection.aspx
  7. Jacob JT, Gaynes R. Intravascular catheter-related infection: Prevention. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-prevention
  8. Marschall J, Mermel LA, Fakih M, Hadaway L, Kallen A, O'Grady NP, et al. Strategies to prevent central line-associated bloodstream infections in acute care hospitals: 2014 update. Infect Control Hosp Epidemiol 2014;35 Suppl 2:S89-107.
  9. Håndhygieneveilederen [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert Februar 2017; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/handhygiene/
  10. Harrogate and District NHS Foundation Trust. Aseptic Technique. Northallerton, North Yorkshire: Harrogate and District NHS Foundation Trust; 2019. Community Infection Prevention and Control Guidance for Health and Social Care. Tilgjengelig fra: https://www.infectionpreventioncontrol.co.uk/content/uploads/2019/07/CH-02-Aseptic-technique-June-2019-Version-1.00.pdf
  11. Clare S, Rowley S. Implementing the Aseptic Non Touch Technique (ANTT(R)) clinical practice framework for aseptic technique: a pragmatic evaluation using a mixed methods approach in two London hospitals. J Infect Prev 2018;19(1):6-15.
  12. Theodore AC, Clermont G, Dalton A. Indications, interpretation, and techniques for arterial catheterization for invasive monitoring. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 24. juli 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/arterial-catheterization-techniques-for-invasive-monitoring
  13. Bajaj L. Arterial puncture and cannulation in children. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 11. februar 2020; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/arterial-puncture-and-cannulation-in-children#H1861538
  14. Infusion Nurses Society. Infusion Nursing Standards of Practice. J Infus Nurs 2011;34(1S).
  15. O’Horo JC, Maki DG, Krupp AE, Safdar N. Arterial catheters as a source of bloodstream infection: a systematic review and meta-analysis. Crit Care Medicine 2014;(42(6)):1334-9.
  16. Ramos GE, Bolgiani AN, Patino O, Prezzavento GE, Guastavino P, Durlach R, et al. Catheter infection risk related to the distance between insertion site and burned area. J Burn Care Rehabil 2002;23(4):266-71.

 

  1. Frank RL. Peripheral venous access in adults. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 14. mai 2020.; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/peripheral-venous-access-in-adults

 

  1. Department of Health Oueensland. Guideline for Peripheral intravenous catheter (PIVC). Brisbane Queensland: Department of Health; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.health.qld.gov.au/__data/assets/pdf_file/0025/444490/icare-pivc-guideline.pdf