Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Bytte av infusjonssett»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Bytte av infusjonssett

Bytte av infusjonssett

Publisert

Anbefalinger for skiftefrekvens ved infusjon og transfusjon.

Anbefalinger for skiftefrekvens ved infusjon og transfusjon.


  • Ved kontinuerlig infusjon med klare væsker er det ikke nødvendig å skifte infusjonssett oftere enn hver 4. dag (96 timer). Ved tilsetning av medikamenter vil farmakologiske forhold avgjøre skiftefrekvens. 1A
  • Skift infusjonssettet hver 24. time ved intermitterende infusjon.  II
  • Skift transfusjonssettet umiddelbart etter avsluttet transfusjon av blod og blodprodukter og senest innen 6 timer etter oppstart av infusjonen. 1A
  • Skift infusjonssettet senest innen 24 timer etter infusjonsstart av lipidemulsjoner og total parenteral ernæring. 1B
  • Kateterspissen skal ikke sendes inn rutinemessig til bakteriologisk dyrkning, når kateteret fjernes av andre grunner.1A

Anbefalingen er tilpasset fra to kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (1,2,3,4,5,6,7,8,9). Kilderetningslinjene har gradert anbefalingen sterkt. Folkehelseinstituttets oppdaterte smittevernveileder støtter anbefalingen om at "Infusjonssett benyttet til klare væsker uten legemiddeltilsetninger kan henge inntil 96 timer uten og skiftes". Det anbefales i tillegg at frakobling skal skje mellom infusjonssett og pose og ikke ved kobling til kateteret, dersom flere infusjonsposer benyttes (10). "UpToDate" har utarbeidet brukervennlige tabeller for de forskjellige katetrene med hensyn på skifte av kateter, bandasjer, infusjonssett, og infusjonstid (6).

Anbefalingen er omtalt som uavklart i kilderetningslinjen til CDC og Society for Healthcare and Epidemiology of America (SHEA)(1,2). De andre kilderetningslinjene har ingen anbefaling (4,11,12). Nyere internasjonale retningslinjer anbefaler at infusjonssett som brukes intermitterende, skal skiftes hver 24. time og begrunner anbefalingen med at infusjonssettene håndteres og manipuleres så ofte at sjansen for kontaminering av spiss, koblinger, nåleløse koblinger og infusjonssettets kobling øker, og dermed også risikoen for utvikling av blodbaneinfeksjon (5,7,13).

Lite og motstridende forskningskunnskap gjorde at arbeidsgruppen for denne veilederen valgte å følge nyeste kilderetningers anbefalinger, og gradere anbefalingen som konsensusbasert.

Anbefalinger vedrørende skifte av transfusjonssett er svært forskjellige både i kilderetningslinjene og i oppdatert forskning (2,5,6). Mens CDC anbefaler skifte av transfusjonssett hver 24. time etter oppstart av en transfusjon, hevder annen forskningslitteratur at blodtransfusjon skal fullføres senest innen 4 timer og at transfusjonssettet skiftes umiddelbart etter avsluttet infusjon (3,7,13,14). Kilderetningslinjene epic3 og NICE anbefaler at transfusjonssettet skal skiftes etter avsluttet transfusjon av blod, blodprodukter og senest hver 12. time (4,11). Klinisk transfusjonshåndbok angir ikke tidsintervall for skifte av transfusjonssett etter infusjon av blod og blodprodukter (15). Folkehelseinstituttets nylig oppdaterte veileder for helsepersonell anbefaler at "infusjonssett benyttet til blod, blodprodukter, væsker med legemiddeltilsetninger, parenteral ernæring, lipidstoffer og lignende skal skiftes for hver infusjon" (10). Etter diskusjon i arbeidsgruppen, ble det formulert en anbefaling på bakgrunn av forskning, erfaringskunnskap i gruppen og den praksis som ansees å være mest vanlig i Norge.

Anbefalingen baseres på sammenfallende anbefalinger i tre av kilderetningslinjene (2,4,11). Oppdatert forskning anbefaler ulike tidsintervaller for skifte av infusjonssett (5,7,10,13,16).

Anbefalingen er tilpasset fra kilderetningslinjen til CDC, og støttes av oppdatert forskning (2,5,7). Propolipid er en lipidholdig emulsjon uten antimikrobielle konserveringsmidler, og kan være medium for rask vekst av mikroorganismer. Bruk aseptisk teknikk ved håndtering. Ved bruk av ufortynnet Propolipid må infusjonssett skiftes etter 12 timers bruk  (17,167).

Referanser

  1. Marschall J, Mermel LA, Fakih M, Hadaway L, Kallen A, O'Grady NP, et al. Strategies to prevent central line-associated bloodstream infections in acute care hospitals: 2014 update. Infect Control Hosp Epidemiol 2014;35 Suppl 2:S89-107.
  2. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter -Related Infections. Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention,; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/hai/pdfs/bsi-guidelines-2011.pdf
  3. Central Enhet for Infeksjonshygiejne. Nationale infeksjonshygiejniske retningslinjer for brug af intravaskulære katetre. 2.1. utg. København: Statens serum institut; 2016. Tilgjengelig fra: https://hygiejne.ssi.dk/-/media/arkiv/subsites/infektionshygiejne/retningslinjer/nir/nir-iv-katetre.pdf?la=da
  4. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2014;86, Supplement 1:S1-S70.
  5. Assosiation for Professionals in Infection Control and Epidemiology (APIC). Guide to Preventing Central Line-assosiated Bloodstream Infections. Washington: APIC; 2015. Tilgjengelig fra: https://apic.org/Resources/Topic-specific-infection-prevention/Central-line-associated-bloodstream-infections
  6. Jacob JT, Gaynes R. Intravascular catheter-related infection: Prevention. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-prevention
  7. Infusion Nurses Society. Infusion Nursing Standards of Practice. J Infus Nurs 2011;34(1S).
  8. Alliance for Vascular Access Teaching And Reasearch (AVATAR GROUP). Faq-sheets: How often should I change the IV administration set? [nettddokument]. Queensland Australia: AVATAR Group [oppdatert 2018; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.avatargroup.org.au/faq---administration-sets.html
  9. Ullman AJ, Cooke ML, Gillies D, Marsh NM, Daud A, McGrail MR, et al. Optimal timing for intravascular administration set replacement. Cochrane Database Syst Rev 2013;(9):CD003588.
  10. Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 15. januar 2019; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/17.-stikkuhell-pa-sproyter-posteksp/
  11. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Healthcare-associated infections: prevention and control in Primary and Community Care. London: NICE; 2012. Clinical guideline [CG139]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg139
  12. American Society of Anesthesiologists, Task Force on Central Venous Access,. Practice guidelines for central venous access. Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality; 2012. NGC-8999.
  13. Timsit JF, Rupp M, Bouza E, Chopra V, Karpanen T, Laupland K, et al. A state of the art review on optimal practices to prevent, recognize, and manage complications associated with intravascular devices in the critically ill. Intensive Care Med 2018;44(6):742-59.
  14. Att førebygga vårdrelaterade infektioner: ett kunskapsunderlag. Stockholm: Socialstyrelsen; 2006. Tilgjengelig fra: https://www.folkhalsomyndigheten.se/contentassets/3692c757601b40eda5e49f890c2d11ca/att-forebygga-vardrelaterade-infektioner-ett-kunskapsunderlag-2006-123-12.pdf
  15. Hervig T, Kronborg J, Espinosa A, red. Klinisk transfusjonshåndbok. Bergen/Lillehammer/Trondheim/Oslo/Lørenskog/Stavanger/Haugesund/Tromsø: Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin og Den norske Legeforening; 2017. Tilgjengelig fra: https://beta.legeforeningen.no/contentassets/91aac334a9904f7abe1ba881fa40792a/tranfusjonshandboken-010217.pdf
  16. Ayers P, Adams S, Boullata J, Gervasio J, Holcombe B, Kraft MD, et al. S.P.E.N. parenteral nutrition safety consensus recommendations. JPEN J Parenter Enteral Nutr 2014;38(3):296-333.
  17. Felleskatalogen [database]. Oslo: Felleskatalogen AS [oppdatert 11. desember 2019; lest 21. mars 2019]. Tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-propolipid-fresenius-kabi-563051