• Ikke forskriv eller bruk antibiotikaprofylakse rutinemessig for å forebygge blodbaneinfeksjoner ved innleggelse eller bruk av sentralvenøse katetre. 1A
• Vurder antibiotikaprofylakse individuelt for immunsupprimerte pasienter. 1B
• Ikke bruk antibakterielle midler til skylling av sentralvenøse katetre eller som antibiotikalås, rutinemessig. 1B
• Antibiotikalås kan brukes profylaktisk til pasienter med langtidskateter når de har hatt flere kateterassosierte blodbaneinfeksjoner til tross for at infeksjonsforebyggende tiltak er gjennomført ved håndtering av kateteret. 1B
• Ikke bruk lokal antimikrobiell/antibiotikaholdig liniment/krem/salve rutinemessig på innstikksstedet ved stell av intravaskulære katetre. II

Samtlige fire kilderetningslinjer anbefaler ikke rutinemessig forskrivning av systemisk eller lokal antibiotikaprofylakse ved innleggelse eller bruk av SVK, for å redusere risiko for intravaskulære infeksjoner (1,2,3,4). Det åpnes imidlertid for forskrivning av antibiotikaprofylakse til enkelte immunsupprimerte pasienter etter nøye individuell vurdering. En systematisk oversikt konkluderer med at administrering av antibiotika før innleggelse av et tunnelert SVK ikke forebygger Gram-positive kateterrelaterte infeksjoner (5). Antibiotikaprofylakse til nyfødte med innlagt SVK reduserer forekomsten av verifisert eller mistenkt blodbaneinfeksjon, men det er lite informasjon om ulempene ved slik praksis, som f.eks selektering av resistente bakterier. Rutinemessig bruk av antibiotikaprofylakse til barn med SVK i nyfødtavdelinger anbefales derfor ikke (6).

Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus sier: "Ved klinisk mistanke om kateterrelatert infeksjon er det indikasjon for å starte systemisk antibiotikabehandling" (7,  kapittel 4. Intravasale katetre og infeksjon). Det anbefales imidlertid at korttidskateter heller bør fjernes enn forsøkes bevart hvis pasienten har alvorlig sepsis, er immunsupprimert, har intravaskulært implantat, infeksjon ved innstikksted, septisk tromboflebitt eller verifisert bakteriemi eller fungemi (8). Positiv dyrkningsprøve av kateterspiss alene gir ikke indikasjon for antibiotikabehandling, hvis det ikke samtidig er tegn på klinisk infeksjon og positive blodkulturer foreligger i henhold til diagnostiske kriterier. Det samme gjelder ved positive blodkulturer som ikke er innhentet aseptisk.

To av kilderetningslinjene har anbefalinger om antibiotikalås (2,3). Anbefalingene bygger på et svakt kunnskapsgrunnlag og studiene er hovedsakelig utført blant hemodialysepasienter (3,9,10). Antibiotikalås kan brukes profylaktisk til pasienter med langtidskateter, med en sykehistorie med gjentatte kateterassosierte blodbaneinfeksjoner til tross for optimal aseptisk håndtering av kateteret. Intraluminær kolonisering og infeksjon ved SVK er assosiert med utvikling av mikrobiologisk biofilm på kateterinnsiden. Bakterier i biofilm er svært vanskelig å sanere, og derfor må antibiotikakonsentrasjonen i en antibiotikalås være høyere enn tradisjonell antibiotikabehandling (9).

Dersom kateteret ikke fjernes eller er vanskelig å erstatte, kan antibiotikalås med effekt mot påvist mikrobe være aktuelt i tillegg til systemisk behandling (11,12). På spørsmålet om antibiotikalås kan hindre kateterrelaterte infeksjoner hos barn, svarer "Cochrane Clinical Answers" at studier viser at antibiotikalås kan redusere forekomsten av kateterrelaterte infeksjoner sammenlignet med ingen lås. Det bemerkes samtidig at resultatene må tolkes med forsiktighet, da kontrollgruppens infeksjonsrate var svært høy. Neonatale avdelinger med lav infeksjonsrate vil sannsynligvis ikke kunne vise til samme effekt (13). I tillegg var studiene som svaret bygger på, metodisk svake og studiene benyttet forskjellige typer antibiotika. Antibiotikalås bør bare benyttes på klinisk indikasjon, fordi unødvendig antibiotikabruk kan bidra til mer antibiotikaresistens. Antimikrobielle løsninger brukes ofte i kombinasjon med heparin. Det er usikre forskningsresultater ved å bruke antibiotika og heparin i kateterlås kombinert med systemisk antibiotika, sammenlignet med systemisk antibiotika alene (14,15).

Antimikrobielt eller antibiotikaholdig liniment, krem eller salve frarådes. Anbefalingen er tilpasset fra kilderetningslinjen epic3 og fra oppdatert kunnskap (3,16). "UpToDate" og epic3 oppgir at antimikrobielle salver ikke er vist å redusere infeksjonsforekomsten, og har vært forbundet med økt forekomst av antimikrobiell resistens og Candida-kolonisering. Infeksjonsbeskyttelsen har hovedsakelig blitt observert med bruk av salve på PVK som har vært inneliggende i mer enn fire dager.