Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Arterielle perifere katetre»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Arterielle perifere katetre

Arterielle perifere katetre

Publisert

Viktige vurderinger er valg av innleggelsessted, skifte av trykkmålersett og infusjonssett til kontinuerlig gjennomskylling, observasjon av sirkulasjon og kompresjon ved fjerning.

Viktige vurderinger er valg av innleggelsessted, skifte av trykkmålersett og infusjonssett til kontinuerlig gjennomskylling, observasjon av sirkulasjon og kompresjon ved fjerning.


  • Hos voksne bør arteria radialis, arteria brachialis eller arteria dorsalis pedis foretrekkes framfor arteria femoralis eller arteria axillaris. 1A.
  • Hos barn bør arteria radialis foretrekkes. Arteria dorsalis pedis, arteria posterior tibialis, arteria femoralis eller arteria axillaris er alternative innstikksteder. Arteria brachialis bør ikke brukes som innstikksted. IB
  • Koble til et lukket prøvetakings- og trykkmålersett med kontinuerlig gjennomskylling. Bruk aseptisk teknikk, og hold koblingspunktet sterilt. 1B
  • Skift trykkmålersett og infusjonssett til kontinuerlig gjennomskylling hvert 4. døgn. Bruk aseptisk teknikk og desinfiser koblingens ytterside med klorheksidinsprit (5 eller 20 mg/ml), som bør lufttørke 15 sekunder, før frakobling av utstyr, prøvetaking og skifte av koplinger, slanger og bandasjer. 1B
  • Sirkulasjonen distalt for arteriekateteret kontrolleres daglig med hensyn på hudfarge, hudtemperatur, kapillærfylling og pulsasjon.1B
  • Komprimer i fem minutter etter kateteret er fjernet, sjekk om blødning er opphørt og legg på steril bandasje. 1A

Det antas at 10–20 % av arterielle katetre medfører lokale infeksjoner ved innstikkstedet og 2,4–5 % kompliseres med blodbaneinfeksjon (1). Risikoen for blodbaneinfeksjon assosiert med arterielle katetre er sammenlignbar med risikoen for SVK (2).

Anbefalingen er tilpasset fra en kilderetningslinje, og støttes av oppdatert forskning (1,2,3,4,5,6,7). Kunnskapsgrunnlaget for CDCs anbefaling er resultater fra en prospektiv observasjonsstudie. Den viste at infeksjonsforekomsten var åtte ganger høyere for femoralt innstikksted sammenlignet med radial tilgang, selv om alle innleggelser ble gjennomført med maksimale sterile barrierer (8). Dette støttes av en nylig metaanalyse som viser at man ved å velge radialt innstikksted, fremfor femoralt, reduserer infeksjonsrisikoen (9). Arteria radialis er i tillegg ofte foretrukket på grunn av tilgjengelighet, og oppleves som mer komfortabelt for pasienten enn andre arterielle tilganger (8). Ultralydveiledet innleggelse av arterielt perifert kateter øker treffsikkerheten, bidrar til færre mislykkede kanyleringsforsøk og reduserer dermed infeksjonsrisikoen (1,4,7,8).

Kilderetningslinjen til CDC har gradert anbefalingen til 1B, men forskningskvaliteten på den oppdaterte forskningen gjør at arbeidsgruppen oppgraderer anbefalingen til 1A.

Anbefalingen er tilpasset fra kilderetningslinjen til CDC, og støttes av oppdatert forskning (1,2,3,10,11). Kunnskapsgrunnlaget for CDCs anbefaling er en prospektiv kohortstudie uten barn i studiepopulasjonen, og anbefalingen er derfor gradert lavt (8). Oppdatert forskningskvalitet styrker imidlertid anbefalingens gradering.

Oppdatert forskning angir arteria radialis som et foretrukket innstikksted. Arteria femoralis, arteria dorsalis pedis eller arteria aksillaris er alternative innstikksteder. Hos små barn kan også arteria temporalis brukes, hos nyfødte ev. navlestreng (1). Innleggelse av arterielle katetre i arteria radialis foretrekkes, fordi dette gir redusert infeksjonsrisiko sammenlignet med alternative innstikksteder. I tillegg er arterien mer tilgjengelig, og det er færre komplikasjoner forbundet med dette innstikkstedet sammenlignet med femoralt eller brachialt innstikksted (10,11). Valg av arteria radialis som innstikksted begrunnes også med at sirkulasjonen lettere kan kontrolleres her, og at feste eller fiksering av kateteret er enklere, spesielt med tanke på barn som er urolige eller ikke samarbeider godt som voksne. Infeksjonsforekomsten hos barn som har innlagt arterielle katetre varierer fra 1 –7 %. Infeksjonsrisikoen øker jo yngre barnet er, og jo lenger arteriekateteret ligger inne (10). Oppdatert forskning fremhever nytten av ultralydveiledet innleggelse av arterielt kateter der det er vanskelig å finne palpable årer (7,10). Ultralyd øker treffsikkerheten og bidrar til færre mislykkede kanyleringsforsøk. Det foreslås å sjekke om blodforsyningen er intakt.

Anbefalingene er tilpasset fra én kilderetningsline, og støttes av oppdatert forskning (3,12,13,14). CDC graderer anbefalingen til 1B.

Oppdatert forskning på arterielle katetre er sparsom, og "UpToDate" bruker derfor forskningsstudier gjort på intravaskulære katetre som grunnlag for sine anbefalinger relatert til arterielle katetre. På grunn av lite oppdatert forskningskunnskap, kan man ikke konkludere med et optimalt skifteintervall på trykkmålersett (15). Infusjonssett benyttet til klare væsker uten legemiddeltilsetninger, kan henge inntil 96 timer uten å skiftes. Det anbefales i tillegg at dersom flere infusjonsposer benyttes, skal frakoblingen skje mellom infusjonssett og pose og ikke ved kobling til kanyle (16,17).

Anbefalingen er tilpasset fra én kilderetningslinje, og støttes av oppdatert forskning (4,12,13,18). CDC anbefaler at når langvarig arteriell kanylering er nødvendig, skal kateteret skiftes hver fjerde dag. Lokal smerte, betennelse, eller kliniske tegn på sepsis uten en åpenbar kilde, bør medføre rask fjerning og dyrkning av kateterspiss (19,20). Innstikkstedet for arterielle katetre skal kontrolleres daglig med tanke på mulig infeksjon, distal ischemi eller trombosering (4,12,13). Daglig kontroll av innstikksted inngår ofte i infeksjonsforebyggende tiltakspakker knyttet til forebygging av blodbaneinfeksjon forårsaket av alle intravaskulære katetre (3,21,22). Arbeidsgruppen graderer ikke anbefalingen sterkere enn 1B, fordi forskningen på perifere arterielle katetre er sparsom og oftest er relatert til intravaskulære katetre generelt.

Anbefalingen er tilpasset fra to kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (1,2,3,4,10,12,23,24). Arterielle katetre skal ikke skiftes rutinemessig, men fjernes så snart de ikke brukes. Når det arterielle kateteret fjernes, skal dette gjøres med aseptisk teknikk. Arteriekateteret fjernes samtidig som en aspirerer og dermed dannes undertrykk, som forhindrer at eventuelle koageler skal løsne fra katetertuppen. Legg over en steril bandasje samtidig som kateteret trekkes ut og komprimer i fem minutter eller til blødning er opphørt (1,25).

Referanser

  1. Theodore AC, Clermont G, Dalton A. Indications, interpretation, and techniques for arterial catheterization for invasive monitoring. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 24. juli 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/arterial-catheterization-techniques-for-invasive-monitoring
  2. Timsit JF, Rupp M, Bouza E, Chopra V, Karpanen T, Laupland K, et al. A state of the art review on optimal practices to prevent, recognize, and manage complications associated with intravascular devices in the critically ill. Intensive Care Med 2018;44(6):742-59.
  3. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter -Related Infections. Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention,; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/hai/pdfs/bsi-guidelines-2011.pdf
  4. Infusion Nurses Society. Infusion Nursing Standards of Practice. J Infus Nurs 2011;34(1S).
  5. O’Horo JC, Maki DG, Krupp AE, Safdar N. Arterial catheters as a source of bloodstream infection: a systematic review and meta-analysis. Crit Care Medicine 2014;(42(6)):1334-9.
  6. Centers for Disease control and Prevention. Recommandation updates: Guidelines for the Prevantion of Intravascular- related infections (2011) [nettdokument]. Atlanta: Centers for Disease control and Prevention [oppdatert 5. november 2015; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/infectioncontrol/guidelines/bsi/updates.html
  7. Shiloh AL, Savel RH, Paulin LM, Eisen LA. Ultrasound-guided catheterization of the radial artery: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Chest 2011;139:524-9.
  8. Lorente L, Jiménez A, Santana M, Iribarren JL, Jiménez JJ, Martín MM, et al. Microorganisms responsible for intravascular catheter-related bloodstream infection according to the catheter site. Crit Care Med 2007;35(10):2424-7.
  9. Safdar N, O'Horo JC, Ghufran A, Bearden A, Didier ME, Chateau D, et al. Chlorhexidine-impregnated dressing for prevention of catheter-related bloodstream infection: a meta-analysis*. Crit Care Med 2014;42(7):1703-13.
  10. Bajaj L. Arterial puncture and cannulation in children. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 11. februar 2020; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/arterial-puncture-and-cannulation-in-children#H1861538
  11. Kim EH, Lee JH, Song IK, Kim JT, Lee WJ, Kim HS. Posterior Tibial Artery as an Alternative to the Radial Artery for Arterial Cannulation Site in Small Children: A Randomized Controlled Study. Anesthesiology 2017;127(3):423-31.
  12. Jacob JT, Gaynes R. Intravascular catheter-related infection: Prevention. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-prevention
  13. Calderwood MS. Intravascular non-hemodialysis catheter-related infection: Treatment. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-treatment?search=intravascular%20catheter%20related%20infection&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1#H28
  14. Ullman AJ, Cooke ML, Gillies D, Marsh NM, Daud A, McGrail MR, et al. Optimal timing for intravascular administration set replacement. Cochrane Database Syst Rev 2013;(9):CD003588.
  15. Daud A, Rickard C, Cooke M, Reynolds H. Replacement of administration sets (including transducers) for peripheral arterial catheters: a systematic review. J Clin Nurs 2013;22(3-4):303-17.
  16. Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 15. januar 2019; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/17.-stikkuhell-pa-sproyter-posteksp/
  17. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell. I: Smittevernveilederen [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 19. januar 2019; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/
  18. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2014;86, Supplement 1:S1-S70.
  19. Mermel LA, McCormick RD, Springman SR, Maki DG. The pathogenesis and epidemiology of catheter-related infection with pulmonary artery Swan-Ganz catheters: a prospective study utilizing molecular subtyping. Am J Med 1991;91(3b):197s-205s.
  20. Raad I, Umphrey J, Khan A, Truett LJ, Bodey GP. The duration of placement as a predictor of peripheral and pulmonary arterial catheter infections. J Hosp Infect 1993;(23(1)):17-26.
  21. Ista E, van der Hoven B, Kornelisse RF, van der Starre C, Vos MC, Boersma E, et al. Effectiveness of insertion and maintenance bundles to prevent central-line-associated bloodstream infections in critically ill patients of all ages: a systematic review and meta-analysis. Lancet Infect Dis 2016;16(6):724-34.
  22. Zingg W, Pittet D. Central-line bundles need a multimodal implementation strategy. Lancet 2016;16(6):631-2.
  23. Central Enhet for Infeksjonshygiejne. Nationale infeksjonshygiejniske retningslinjer for brug af intravaskulære katetre. 2.1. utg. København: Statens serum institut; 2016. Tilgjengelig fra: https://hygiejne.ssi.dk/-/media/arkiv/subsites/infektionshygiejne/retningslinjer/nir/nir-iv-katetre.pdf?la=da
  24. Loveday HP, Wilson JA, Prieto J, Wilcox M. epic3: revised recommendation for intravenous catheter and catheter site care. Journal of Hospital Infection 2016;92(4):246-348.
  25. Stavanger universitetssykehus. Arteriekateter til voksne - stell og bruk [Fagprosedyre]. Oslo: Helsebiblioteket.no; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/arteriekateter-til-voksne-stell-og-bruk