Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen

Meslingvaksine - veileder for helsepersonell

Meslingvaksine i form av MMR-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

Hopp til innhold

Sykdommen

Meslinger (morbilli) skyldes meslingvirus og er en av de mest smittsomme infeksjonssykdommene. Inkubasjonstiden er 10-15 dager. Sykdommen begynner med et katarralsk stadium som varer 3-4 dager og kjennetegnes av snue, konjunktivitt med lysskyhet, moderat feber, ofte gjøende hoste og etter 2-3 dager utslett i munnhulen (Kopliks flekker). Feberen kan falle litt før den stiger igjen samtidig som utslettet begynner (exantemstadiet). Typisk begynner det i ansiktet, bak ørene og på halsen for så å bre seg til kroppen og ekstremitetene. Ukomplisert meslingsykdom varer i om lag en uke. Pasienten er mest smittsom i den katarralske fasen, men regnes som smitteførende inntil 4-5 dager etter debut av utslettet [1].

Meslinger er den alvorligste av barnesykdommene. Den på­virker infeksjonsforsvaret, og gir stor risiko for ettersykdommer som otitt, diaré, bronkitt og pneumoni. Den viktigste grunnen til å vaksinere er imidlertid de al­vorligste komplikasjonene: dødsfall og varig hjerneskade. Dødsfall skyldes oftest pneu­moni eller encefalitt. Encefalitt forekommer hos én av 1000 - 5 000, og av dem får 20 – 40 % varig sekvele. Risikoen for komplikasjoner er høyere for tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Etter gjennomgått meslingsykdom får anslags­vis 1 av 100 000 subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE). SSPE kan opptre etter flere år og er alltid dødelig. Denne senkomplikasjonen har forsvunnet etter at meslingvaksinasjon ble innført [1;2].

Før vaksinen ble tatt i bruk i 1969 opptrådte store meslingepidemier omtrent hvert tredje år. Så å si alle gjennomgikk meslinger i løpet av barndommen. De siste 15 årene før meslingvaksinen ble tatt i bruk ble det i Norge meldt 5-10 meslingdødsfall og 20-30 tilfeller av encefalitt årlig. Den siste lands­omfattende mesling­epidemien var i 1980–81, og det siste registrerte norske meslingdødsfallet var i 1989. Etter at mesling­vaksinen ble tatt i bruk har insidensen stadig sunket. Fremdeles forekommer mindre utbrudd i undervaksinerte befolkningsgrupper med smitte­kontakt til andre land, men det har også forekommet i grupper med høy vaksinasjons­dekning, for eksempel i internatskoler og militærleirer.

På verdensbasis er meslinger fremdeles en betydelig dødsårsak for barn. I Europa har det de siste årene vært mange og til dels store utbrudd av meslinger, særlig i befolkningsgrupper som av ulike grunner har lav vaksinasjonsdekning, og det har vært dødsfall. Se også 1.11 Holdninger til vaksinasjon

Les mer om Meslinger (morbilli) - veileder for helsepersonell.

Meslingvaksine

Vaksinen inneholder levende svekket meslingvirus dyrket i kyl­ling­fosterceller (fibroblaster) i kultur. Meslingvaksine ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969 med én dose til småbarn. I 1983 ble kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) innført med to doser (alder 15 måneder og 13 år).  Målet er å utrydde sykdommen. Det krever at minst 95 % av hvert eneste årskull er vaksinert.

I likhet med meslingvirus kan også levende svekket vaksinevirus føre til svekkelse av cellullære immunresponser, som vist ved at positiv tuberkulintest forbigående kan bli negativ. Denne immunsvekkelsen varer bare noen uker og vurderes som ufarlig [2].

Meslingvaksine gis i barnevaksinasjonsprogrammet som MMR-vaksine. Vaksine fra forskjellige produsenter kan inneholde ulike meslingvirusstammer. Forekomst av nøytraliserende maternelle antistoffer og immunforsvarets modenhet har betydning for andelen barn som får beskyttelse etter vaksinasjon. Andelen barn med utilstrekkelig immunrespons er 5 % dersom første dose gis fra 12 måneder og 10-15 % dersom vaksinen gis ved 9 måneder. Vaksinasjon av barn før eller ved 6 måneders alder kan ofte medføre manglende respons.  

MMR-vaksinen er godkjent fra 9 måneders alder. MMR-vaksine har ATC-kode J07BD52. SYSVAK-kode MMR52.

Meslingvaksine har ATC-kode J07D01 og SYSVAK-kode MES01. Vaksinen har ikke markedsføringstillatelse i Norge, men er tilgjengelig etter godkjent søknad om spesielt godkjenningsfritak. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på www.legemiddelsok.no

Indikasjoner for MMR-vaksine

  • Barn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet (MMR-vaksine)
  • Uvaksinerte spedbarn fra 9-månedersalder ved økt smitterisiko (for eksempel lengre opphold i andre land inkl. Vest-Europa). På spesiell indikasjon, for eksempel ved reise til området med pågående utbrudd og stor risiko for at barnet kan smittes, kan lege forordne vaksine fra 6 måneders alder (off-label bruk). Dersom første dose er gitt før fylte 12 måneder bør vaksinasjon gjentas ved alder 15 måneder eller senere.
  • Tidligere uvaksinert person som utsettes for meslingsmitte. Vaksine gitt inntil 72 timer etter eksponering kan gi en viss beskyttelse.
  • Alle som ikke er vaksinert før og ikke har gjennomgått sykdommene. Dette gjelder spesielt innflyttere fra land med lav vaksinasjonsdekning, helsepersonell og barnehagepersonell.  Antistoffundersøkelse på forhånd er ikke nødvendig.

Kontraindikasjoner mot MMR-vaksine

  • Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot neomycin, se 1.04 Uønskede hendelser etter vaksinasjon og1.09 Vaksinasjon og sykdom.
  • Medfødt eller ervervet immunsvikt inkludert bruk av immunmodulerende legemidler. Hivpositive barn bør imidlertid vaksineres etter det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet, og personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon og er friske og uten GVH etter to år kan vaksineres etter behandlingsansvarlig leges vurdering, se 1.09 Vaksinasjon og sykdom.
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.
  • Ubehandlet aktiv tuberkulose. Latent tuberkulose er ikke kontraindikasjon og det er ikke nødvendig å avvente svar på rutinemessig tuberkuloseundersøkelse for noen som ellers er frisk nok til å bli vaksinert.

Tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter de siste tre måneder kan hemme vaksineresponsen (gjelder ikke monoklonale antistoffer som Synagis).

Allergi mot egg utgjør vanligvis ikke kontraindikasjon mot bruk av vaksiner som er dyrket på kyllingfosterceller i kultur. Se også 1.09 Vaksinasjon og sykdom.

Graviditet

MMR- og meslingvaksine er kontraindisert til gravide og den siste måneden før planlagt graviditet. Kusmavaksinasjon i svangerskapets første trimester gir risiko for spontan abort. Det er ikke rapportert fosterskade etter noen av vaksinekomponentene, ikke engang i systematiske registreringer av rubellavaksinasjon i tidlig graviditet [3;4]. Utilsiktet MMR-vaksinasjon tidlig i svangerskapet er derfor ikke indikasjon for provosert abort. Se også 1.08 Vaksinasjon i ulike livsfaser.

Bivirkninger

I Norge meldes det årlig 40-70 hendelser som mistenkes for å være MMR-bivirkninger. Av disse klassifiseres mindre enn 20 % som alvorlige. De alvorlige hendelsene har stort sett vært generell urticaria, feberkramper som har ført til sykehusinnleggelse (sykehusinnleggelse er per definisjon alvorlig) og ett til to tilfeller av trombocytopeni i året.

Bivirkninger til meslingvaksinekomponenten

  • Lette tilfeller av meslinglignende sykdom med feber og utslett opptrer 5 - 12 dager etter vaksinasjon hos om lag 1 av 20 vaksi­nerte [1;5].  Utslett av over ett døgns varighet og andre typiske symptomer som Kopliks flekker og konjunktivitt (meslinger), uttalte nakkeglandler (røde hunder) eller spyttkjertelhevelse (kusma) styrker sannsynligheten for at en feberepisoden skyldes vaksineinfeksjon. Selv om bildet kan være svært likt meslinger, er det ingen risiko for smitte til andre. Vaksineutløst sykdom er uvanlig ved revaksinasjon. En slik hendelse er lite alvorlig.

Andre bivirkninger til MMR-vaksine

  • Kortvarige smerter, hevelse og rødhet på stikkstedet
  • Feberkramper kan forekomme hos småbarn med febersykdom som skyldes en av vaksinekomponentene. MMR-vaksine er ikke årsak til kramper via noen annen mekanisme enn feberutløste kramper. Ukompliserte feberkramper medfører ikke økt risiko for nevrologisk skade eller krampesykdom senere i livet. Feberutløste kramper vurderes på samme måte uavhengig av om feberen skyldes vaksinasjon eller noe annet. Ukompliserte feberkramper etter vaksinasjon i småbarnsalder er ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av vaksinen.
  • Trombocytopeni eller idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) gir seg til kjenne som petekkiale hudblødninger og er oftest utløst av virusinfeksjoner. ITP er en vanlig komplikasjon til røde hunder (1:3000), og er også rapportert etter meslinger. Det er sannsynlig at MMR-vaksine kan forårsake trombocytopeni og det er rapportert om ITP med debut 10-28 dager etter MMR-vaksinasjon. Forekomsten er i størrelsesorden 1 tilfelle per 30 000 vaksinedoser [4]. Dette er så sjelden at årsakssammenheng i det enkelte tilfelle må vurderes som mulig men ikke sikker. Risikoen er bare knyttet til første vaksinedose i småbarnsalder [6]. Det er ikke funnet økt risiko for gjentatt episode etter MMR-vaksinasjon av barn som tidligere har hatt ITP [7].
  • Leddaffeksjon er en kjent komplikasjon til rubellasykdom hos kvinner. Også etter vaksinasjon av jenter etter puberteten forekommer i sjeldne tilfeller leddsymptomer. De pleier å gå helt tilbake etter noen dager til uker uten å medføre sekvele.
  • Ustø gange (”gait disturbance”), oftest kortvarig, hos småbarn 3-25 dager etter MMR-vaksinasjon. Det forekommer sjelden (mellom 1:10 000 og 1:100 000), og overstiger sannsynligvis ikke bakgrunnsforekomsten i aldersgruppen [8].

En hypotese om at MMR-vaksine kan være årsak til autisme ble framsatt i 1998 og er senere tilbakevist, se 1.11 Holdninger til vaksinasjon.

Anbefalt vaksinasjonsregime

  • Basisvaksinasjon består av én dose. Det er samme dosestørrelse for alle aldersgrupper. Vaksinen injiseres subkutant eller intramuskulært, se pakningsvedlegg.
  • I barnevaksinasjonspro­grammet gis MMR-vaksine ved alder 15 måneder og 11-12 år (6. klassetrinn).
  • Ved økt smitterisiko kan vaksinen gis så tidlig som fra 9-månedersalder. Det er lavere andel av barna som responderer på vaksinen i så ung alder, derfor anbefales en tilleggsdose ved 15-måne­dersalder til barn som har fått MMR-vaksine før fylte ett år. Første dose satt ved alder 12 måneder er tellende i norsk program.
  • For barn som har fått andre dose MMR-vaksine før fylte tre år, er det aktuelt å tilby ytterligere én dose ved vanlig alder for andre dose i norsk program. Noen land har program med to doser MMR-vaksine før alder 2-3 år, men det finnes foreløpig ikke dokumentasjon for langtidsbeskyttelsen når andre dose gis så tidlig.

Det er ikke skadelig å gi MMR-vaksine til personer som tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene eller har gjennomgått en eller flere av sykdommene. Personer som ikke er vaksinert til rett tid eller ikke har fått alle vaksinekomponentene, kan vaksineres når som helst senere i livet. Det er anslått at tre måneders intervall mellom to doser er nødvendig for å oppnå effekt av begge dosene. Hvis de to vaksinedosene skilles med noen år oppnås i tillegg en viss boostereffekt [9]. Det erstatter den naturlige boostringen som skjedde den gang viruset sirkulerte i befolkningen.

Tilførte antistoffholdige blodprodukter (immun­globulin, blodtransfusjon o.s.v.) kan nøytralisere vaksinen. Hvis MMR-vaksine er gitt mindre enn tre uker før, eller mindre enn tre måneder etter tilførsel av antistoffholdige blodprodukter kan det hindre respons på vaksinen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vaksinere om igjen eller måle antistoffnivå for å få vite om vaksinen har hatt effekt.

Varighet av beskyttelsen

Vaksinasjon med én dose ved alder 15 måneder gir beskyttelse hos ca. 95 %. En dose til anbefales, først og fremst for å immunisere de 5 % som av forskjellige grunner ikke respon­derte med antistoffdannelse etter første dose, og dessuten som et tilbud til dem som ikke fikk vaksinen [2]. Det er holdepunkter for at den vaksineinduserte immuniteten avtar med årene [10], slik at 2. dose også virker som en boosterdose. Etter to doser oppnår de fleste langvarig beskyttelse [1].

Immunglobulin

Hvis spedbarn som er for unge til å få MMR-vaksine utsettes for meslingsmitte, kan normalt immunglobulin gitt inntil 5-6 dager etter antatt smittetidspunkt gi en viss beskyttelse mot sykdommen og i beste fall hindre at sykdommen bryter ut [11]. Doseringen av immunglobulin som meslingprofylakse er 0,25 ml/kg kroppsvekt i.m. (maksimal dose 15 ml).  Beriglobin, som er tilgjengelig i Norge, har vært godkjent til profylakse både mot hepatitt A og meslinger. Indikasjonen profylakse mot meslinger ble fjernet av produsenten i 2006 fordi det ikke er dokumentasjon på tilstrekkelig innhold av antistoff mot meslinger.

Meslinger i svangerskapet kan få alvorlig forløp for moren og forårsake prematur fødsel eller spontanabort. Hvis den gravide smittes med meslinger like før fødselen, er det risiko for meslinger med alvorlig forløp hos den nyfødte. Også i slike tilfeller kan barnet få normalt immunglobulin.

Normalt immunglobulin etter eksponering for meslinger har også vært gitt til ikke-immune gravide og andre voksne med høy risiko for alvorlig forløp av sykdommen (f.eks. alvorlig immunsupprimerte), men effekten er ikke godt dokumentert.

Bestilling og utlevering av MMR-vaksine og normalt immunglobulin

MMR-vaksine til alle aldersgrupper finansieres over statsbudsjettet og utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet. Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon dekkes vaksinen av Folketrygden [12]. Se også 1.09 Vaksinasjon og sykdom.

Normalt immunglobulin (Beriglobin 160 mg/ml fra CSL Behring) kan bestilles fra Folkehelseinstituttet på spesielt godkjenningsfritak. Det er ingen refusjonsordning for indikasjonen profylakse mot meslinger.

Preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert i Vaksinepreparater og priser .

Referanser

  1. [Anonym]. WHO position paper. Measles vaccines. Wkly Epidemiol Rec 2009; 84: 349-60.
  2. Moss W, Scott S. The immunological basis for immunization. Measles. Genève: WorldHealth Organization; 2009.
  3. Plotkin SA, Orenstein W, Offit P. Vaccines. Sixth edition ed. Elsevier Saunders; 2013.
  4. [Anonym]. WHO position paper. Rubella vaccines. Wkly Epidemiol Rec 2011; 86: 301-16.
  5. Virtanen M, Peltola H, Paunio M, Heinonen OP. Day-to-day reactogenicity and the healthy vaccinee effect of measles-mumps-rubella vaccination. Pediatrics 2000; 106: E62.
  6. O'Leary ST, Glanz JM, McClure DL, Akhtar A, Daley MF, Nakasato C, Baxter R, Davis RL, Izurieta HS, Lieu TA, Ball R. The Risk of Immune Thrombocytopenic Purpura After Vaccination in Children and Adolescents. Pediatrics 2012; 129: 248-55.
  7. Mantadakis E, Farmaki E, Buchanan GR. Thrombocytopenic Purpura after Measles-Mumps-Rubella Vaccination: A Systematic Review of the Literature and Guidance for Management. The Journal of Pediatrics 2010; 156: 623-8.
  8. Miller E, Andrews N, Grant A, Stowe J, Taylor B. No evidence of an association between MMR vaccine and gait disturbance. Arch Dis Child 2005; 90: 292-6.
  9. Davidkin I, Valle M, Julkunen I. Persistence of anti-mumps virus antibodies after a two-dose MMR vaccination. A nine-year follow-up. Vaccine 1995; 13: 1617-22.
  10. Kontio M, Jokinen S, Paunio M, Peltola H, Davidkin I. Waning Antibody Levels and Avidity: Implications for MMR Vaccine-Induced Protection. J Infect Dis 2012; 206: 1542-8.
  11. Endo A, Izumi H, Miyashita M, Taniguchi K, Okubo O, Harada K. Current efficacy of postexposure prophylaxis against measles with immunoglobulin. The Journal of Pediatrics 2001; 138: 926-8. 
  12. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften), FOR 2007-06-28 nr 814, FOR 2007-06-28 nr 814, Helse- og omsorgsdepartementet, (2007).

Relaterte saker