Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen

HPV-vaksine (Humant papillomavirus) - veileder for helsepersonell

HPV-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. trinn. I perioden november 2016 til og med juni 2019 får også unge kvinner født i 1991 eller senere tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom et midlertidig vaksinasjonsprogram.

Hopp til innhold

HPV-infeksjon

Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe DNA-virus der det hittil er identifisert 200 ulike genotyper (1). Om lag 40 av disse smitter ved seksuell kontakt. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen både hos kvinner og menn. Det er anslått at over 70 % av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet av sitt seksuelt aktive liv og at om lag 10 % av befolkningen til enhver tid er smittet (2;3). HPV-infeksjon forekommer hyppigst hos de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene.  I en norsk studie som undersøkte forekomsten av HPV i urinprøver fra uvaksinerte jenter og unge kvinner, ble det funnet HPV hos 15-20 % av 17-åringene og hos 45 % av 21-åringene (4). HPV-typer som infiserer hud og slimhinner i anogenitalregionen smitter hovedsakelig ved samleie, men kan også smitte via intim hudkontakt. Mange får derfor HPV-infeksjon før de har hatt sitt første samleie. Kondom gir delvis, men ikke fullstendig beskyttelse mot smitte, fordi HPV også forekommer på hudområder i anogenitalområdet som ikke er beskyttet av kondom.  Vanligvis forløper HPV-infeksjon uten symptomer og går over av seg selv, men hos enkelte vedvarer infeksjonen. Naturlig immunrespons på HPV er svak, blant annet fordi infeksjonen er lokal i overflateepitel og ikke medfører viremi (5).

De ulike HPV-typene klassifiseres i såkalte høyrisiko- og lavrisiko HPV-typer.  Høyrisiko HPV-typer kan forårsake kreft. Lavrisiko HPV-typer er assosiert med vorter (papillomer), kjønnsvorter (kondylomer) og lavgradige celleforandringer som går over av seg selv.

Infeksjon med en kreftfremkallende HPV-type er første trinn i en prosess som via en rekke celleforandringer kan føre til utvikling av livmorhalskreft. Dette er en prosess som kan ta flere tiår (6;7). HPV 16 og HPV 18 er til sammen årsak til ca. 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft (8).  HPV 31, 33, 45, 52 og 58 til sammen er ansvarlig for om lag 20 % av livmorhalskrefttilfellene (8). Celleforandringer i livmorhalsen, «cervical intraepithelial neoplasia» (CIN) graderes etter alvorlighet (CIN 1,2 og 3). CIN2-3 regnes som alvorlige forstadier til kreft. På verdensbasis er livmorhalskreft årsak til mer enn 250 000 dødsfall årlig. I Norge får hvert år rundt 300 kvinner livmorhalskreft og rundt 70 kvinner dør årlig av denne sykdommen (9).

Vedvarende HPV-infeksjon er også sterkt assosiert med kreftutvikling i skjede og ytre kjønnsorganer (vulva/vagina) hos kvinner, penis hos menn, samt endetarm og svelg hos begge kjønn. Flesteparten av disse krefttilfellene skyldes infeksjon med HPV 16 og 18. Ingen av disse kreftformene er så vanlige som livmorhalskreft, men utgjør likevel totalt et betydelig antall hvert år. Hvis man ser bort fra livmorhalskreft, er det estimert at det opptrer om lag 200 tilfeller med HPV-relatert kreft årlig, hvorav ca. 100 tilfeller hos menn (10). Hos menn er de fleste HPV-relatert krefttyper forårsaket av HPV-type 16 og 18, og gjennomsnittsalderen for HPV-relatert kreft hos menn er over 60 år (10).

Les mer om humant papillomavirus (HPV) – genitale infeksjoner i Smittevernveilederen.

HPV-vaksiner

Tre HPV-vaksiner har markedsføringstillatelse i Norge: Cervarix «GlaxoSmithKline», Gardasil og Gardasil 9 «MSD». Gardasil vil etter hvert fases ut. Gardasil og Cervarix fikk markedsføringstillatelse i 2006 og 2007 og Gardasil 9 i 2015. 

Vaksinene består av viruslignende partikler (VLP) dannet av genteknologisk framstilt overflateprotein fra HPV. Vaksinene er ikke levende, inneholder ikke virusDNA og kan ikke gi infeksjon.  Alle de tre vaksinene inneholder proteiner fra HPV-genotypene 16 og 18. Gardasil og Gardasil 9 inneholder i tillegg proteiner fra HPV type 6 og 11, to HPV-typer som forårsaker kjønnsvorter. Gardasil 9 inneholder proteiner fra ytterligere fem høyrisiko HPV-typer (genotype 31, 33, 45, 52 og 58). Alle de tre vaksinene inneholder aluminiumadjuvans for å forsterke responsen. I Gardasil og Gardasil 9 brukes aluminium hydroksysulfat, mens Cervarix inneholder adjuvansen AS04, som består av aluminiumhydroksyd og monofosforyl lipid A. HPV-vaksine inneholder ikke sporstoffer av egg. Vaksinene inneholder heller ikke kvikksølv.

Hvordan måles HPV-vaksiners effekt?

Forstadier til kreft kan i mange tilfeller oppdages og behandles. Tidlig behandling bedrer prognosen. Dersom man oppdager forstadier til kreft hos studiedeltagere, vil det være uetisk å la være å behandle dette for å avvente kreftutvikling. I kliniske studier av HPV-vaksine er det derfor ikke brukt kreftutvikling som endepunkt, men andre indirekte mål på effekt:

  • Immunrespons (antistofføkning)
  • Effekt mot HPV-infeksjon
  • Effekt mot forstadier til kreft

Bruk av alvorlige forstadier som surrogatendepunkt for kreft i vaksinestudiene anerkjennes av WHO og internasjonale legemiddelmyndigheter. Endelig effekt mot kreft kan først dokumenteres gjennom langtidsoppfølging av de som vaksineres (opptil flere tiår).   

Effekt av HPV-vaksine

  • Cervarix inneholder antigen mot HPV-typene 16 og 18. I tillegg har vaksinen vist beskyttende effekt mot HPV-typer som ikke inngår i vaksinen (kryssbeskyttelse). Uavhengig av HPV-type er det dokumentert mer enn 90 % beskyttelse mot utvikling av alvorlige forstadier til livmorhalskreft hos kvinner som ikke var smittet med HPV ved      vaksinasjonstidspunktet (8;11). Studiene omfattet unge kvinner fra 15-16-årsalder opp til 25-26 år. Disse fikk vaksine etter tredoseprogram.
  • For Gardasil 9 er det for de sju høyrisikotypene som inngår i vaksinen dokumentert opp mot 100 prosent effekt mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft hos kvinner som ikke var smittet med HPV ved vaksinasjonstidspunktet. Disse sju typene er ansvarlig for til      sammen ca. 90 % av livmorhalskrefttilfellene (8;12). Studiene er gjort blant kvinner i alderen 16-26 år som fikk vaksine etter tredoseprogram.
  • For Gardasil er det for HPV 16 og 18 vist mer enn 90 % effekt mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft, og en viss effekt mot noen andre HPV-typer (kryssbeskyttelse)(8;13). Studiene er gjort blant kvinner i alderen 16-26 år som er vaksinert etter tredoseprogram.
  • Når vaksinene gis i en befolkning uavhengig av smittestatus for HPV, er beskyttelsen lavere enn i studiene referert over. Dette skyldes at en viss andel av dem som vaksineres allerede      har en pågående HPV-infeksjon.
  • Antistoffrespons av vaksinene er studert i yngre aldersgrupper (ned til 9 år). Resultatene viser at antistoffresponsen er betydelig bedre i disse aldersgruppene enn i de eldre aldersgruppene (8;11-13). Dette er bakgrunnen for at aldersgruppen 9-14 år kan oppnå beskyttelse mot HPV-infeksjon med et todoseregime.
  • Alle de tre vaksinene har beskyttelse mot vulva- og vaginalkreft, eller forstadier til dette som godkjent indikasjon basert på dokumentert beskyttelse mot infeksjon eller alvorlige forstadier til disse to kreftformene og/eller data på antistoffrespons.
  • Antistoffrespons av vaksinene er også studert hos gutter/menn og viser en tilsvarende antistoffrespons som hos jevnaldrende jenter/kvinner (8;11-13).
  • Alle de tre vaksinene har beskyttelse mot analkreft eller forstadier til dette som godkjent indikasjon. Dette er basert på dokumentert beskyttelse mot anal HPV-infeksjon eller alvorlige forstadier til analkreft hos menn som har sex med menn og/eller data på antistoffrespons.     
  • Gardasil og Gardasil 9 har beskyttelse mot kjønnsvorter som godkjent indikasjon basert på dokumentert effekt (Gardasil) og /eller data på antistoffrespons (begge vaksinene).  For Gardasil er det dokumentert opp mot 100 % beskyttelse mot kjønnsvorter som skyldes HPV 6 eller 11 hos kvinner som ikke var smittet av disse HPV-typene før vaksinasjon. Rundt 90 % av alle kjønnsvorter skyldes HPV-type 6 og 11.

I Norge gjøres det oppfølgingsstudier for å se på effekten av HPV-vaksine i program, både mot HPV-infeksjon, forstadier til livmorhalskreft og mot livmorhalskreft. Studier fra andre land der man har vaksinert også eldre aldersgrupper, viser allerede en nedgang i forekomsten av alvorlige forstadier til kreft (14-16).

HPV-vaksine virker forebyggende og kan ikke kurere en pågående HPV-infeksjon. Derfor har HPV-vaksine best effekt hvis den gis før seksuell debut. Dette er bakgrunnen for at HPV i barnevaksinasjonsprogrammet tilbys til jenter på 7. klassetrinn. Det er likevel vist at også eldre jenter og unge kvinner som har debutert seksuelt kan ha effekt av HPV-vaksine. Derfor tilbys HPV-vaksine til kvinner født 1991 eller senere, uavhengig av antall seksualpartnere. Dersom man ikke er smittet med HPV, vil vaksinen ha effekt. Om man har en pågående infeksjon med én genotype er vaksinen fortsatt virksom mot de andre genotypene den dekker. Siden gjennomgått HPV-infeksjon gir liten beskyttelse mot ny infeksjon, vil vaksine kunne beskytte mot en reinfeksjon hos de som tidligere har hatt en HPV-infeksjon og kvittet seg med den. Det er ikke skadelig å gi HPV-vaksine til en person som allerede er smittet med HPV, og det anbefales ikke HPV-testing for å vurdere behovet for vaksinasjon. 

Vaksinasjon er ikke en erstatning for regelmessig undersøkelse av livmorhalsen, og det er svært viktig at også vaksinerte kvinner fortsetter å delta i Livmorhalsprogrammet (tilbud om celleprøve hvert tredje år for kvinner i alderen 25–69 år).

Gardasil har ATC-kode J07B M01 og SYSVAK-kode HPV01. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på ATC-kode eller produktnavn  på: www.legemiddelsok.no.

Cervarix har ATC-kode J07B M02 og SYSVAK-kode HPV02. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på ATC-kode eller produktnavn  på: www.legemiddelsok.no.

Gardasil 9 har ATC-Kode J07B M03 og SYSVAK-kode HPV09. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på ATC-kode eller produktnavn  på: www.legemiddelsok.no.

Bruk av HPV-vaksine i Norge

HPV-vaksine ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i 7. klasse fra skoleåret 2009-2010. Fra innføringen og fram til sommeren 2017 var det Gardasil som ble tilbudt. Fra og med høsten 2017 er det Cervarix som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet. Fra november 2016 får kvinner født i 1991 og senere tilbud om Cervarix gjennom et midlertidig, toårig vaksinasjonsprogram (innhentingsprogram).  HPV-vaksine er foreløpig ikke tatt inn i vaksinasjonsprogram for gutter i Norge. Folkehelseinstituttet oversendte i januar 2016 en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om at gutter i 12-årsalder bør få tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, men det er hittil (per 13.06.17) ikke fattet en endelig politisk beslutning for dette.

Indikasjoner for HPV-vaksine

  • Forebygging av livmorhalskreft, vulva-, vaginal-, og analkreft, eller forstadier til dette, somhar årsakssammenheng med de onkogene HPV-typene vaksinene beskytter mot.
  • Forebygging av kjønnsvorter som har årsakssammenheng med HPV-typene 6 og 11 (gjelder kun Gardasil og Gardasil 9)
  • Vaksinene kan gis fra 9 års alder til begge kjønn.

Kontraindikasjoner mot HPV-vaksine

  • Kjent allergi/overfølsomhet mot innholdsstoffer i vaksinen
  • Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C

Graviditet

HPV-vaksine anbefales ikke til gravide og bør utsettes til etter fullført graviditet. I vaksinestudiene som er gjort hos kvinner var det en forutsetning for å delta at de ikke var gravide og at de brukte prevensjon. Likevel var det en del kvinner som ble gravide mens studiene pågikk. Selv om hverken oppfølgingen av disse kvinnene eller dyrestudier gir noen mistanke om at HPV-vaksine har skadelig effekt på svangerskapsforløp, foster eller utvikling, er dataene ikke tilstrekkelig for å vurdere dette fullt ut. Derfor bør vaksinen ut fra et føre-var- prinsipp ikke gis til gravide. Det er ikke grunn til å anbefale abort selv om man er blitt vaksinert under graviditet. HPV-vaksine kan gis til kvinner som ammer.

Bivirkninger

Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og være kortvarige. Hverken i utprøvingene eller i bivirkningsovervåkning etter markedsføring er det rapportert alvorlige systemiske uønskede hendelser som vurderes til å ha årsakssammenheng med noen av HPV-vaksinene (8).

De vanligste bivirkningene etter administrasjon av HPV‐vaksine er kortvarige plager i form av:

  • Hevelse, rødhet og ømhet/smerte i armen der vaksinen er satt (svært vanlig)
  • Hodepine
  • Tretthet
  • Feber
  • Muskelsmerter, leddsmerter
  • Kløe, utslett, elveblest (urticaria) 
  • Kvalme, oppkast, diare og magesmerter

Besvimelser og nesten‐besvimelser, med eller uten kramper og pustebesvær (hyperventilering), er ikke uvanlig ved vaksinering og kan skyldes smerter eller ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket. Alvorlige allergiske reaksjoner utover elveblest er også rapportert, men sjeldent.

Det er utført flere store og/eller langvarige studier som har undersøkt forekomsten av en rekke ulike alvorlige eller kroniske sykdommer/tilstander hos HPV-vaksinerte versus uvaksinerte.

I en stor fransk studie ble funnet en mulig økt risiko for Guillain-Barré Syndrom (GBS) (17) . Denne risikoen er imidlertid avkreftet i en senere studie fra Storbritannia (18). Andre studier som har undersøkt det samme, har heller ikke funnet noen slik sammenheng. Heller ikke for andre tilstander som er blitt vurdert (som nevrologiske og autoimmune sykdommer, ME og venøs tromboembolisk sykdom) er det funnet noen holdepunkter for assosiasjon mellom HPV-vaksine og de sykdommene/tilstandene som er undersøkt (19-28).

På bakgrunn av at det i Danmark og Japan ble rapportert flere tilfeller av henholdsvis POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) og CRPS (complex regional pain syndrome) etter HPV-vaksinasjon, startet det europeiske legemiddelkontoret (EMA) en granskning av alle tilgjengelige data i juni 2015.  Typiske symptomer ved POTS er økning i hjertefrekvens når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling, ustabilt blodtrykk, tretthet, svimmelhet og besvimelser. CRPS er en tilstand med kroniske smerter i armer og ben. Granskningen ble avsluttet i november 2015, og konkluderte med at det ikke er grunnlag for å mistenke at HPV-vaksinen gir økt risiko for utvikling av syndromene POTS eller CRPS (19).  WHO har også vurdert dette uavhengig av EMA og kommet til samme konklusjon (28).

Forekomsten av bivirkninger etter HPV-vaksinasjon er undersøkt i mindre grad hos gutter enn hos jenter. Det er likevel ingen studier som tyder på at gutter har annen risiko for utvikling av kroniske sykdommer etter vaksinasjon enn jenter (29-31).

Anbefalt vaksinasjonsregime

Anbefalt regime for HPV-vaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet (7.trinn) er to doser gitt med minimum seks måneders intervall.

Alle HPV-vaksinene er godkjent fra 9 års alder og kan brukes i todoseregime i de yngste aldersgruppene. Effekt av todoseregime er ikke undersøkt hos jenter/gutter som er immunsupprimerte grunnet medikamentbruk eller sykdom. Til disse blir det fortsatt anbefalt tredoseregime med intervaller som angitt under, selv om de er i alderen 9-14 år.

For personer eldre enn 14 år består HPV-vaksinering av tre doser. Dette gjelder også for tilbud om HPV-vaksine til kvinner født 1991 og senere.

  • For Cervarix anbefales de tre dosene gitt ved 0, 1 og 6 mnd.
  • For Gardasil og Gardasil 9 anbefales de tre dosene gitt ved 0, 2 og 6 mnd.

Det er begrenset med data for hvorvidt de ulike HPV-vaksinene kan gis om hverandre.

HPV-vaksine kan gis samtidig med hepatitt A-vaksine, hepatitt B-vaksine og kombinasjonsvaksine som inneholder difteri, tetanus, kikhostevaksine og/eller poliovaksine (8). En oppsummeringsstudie har konkludert med at immunrespons på HPV-vaksine ikke blir dårligere når den gis samtidig med en rekke andre vaksiner inkludert meningokokk-konjugatvaksine (32). Samtidig bruk med andre vaksiner som influensavaksine og MMR-vaksine er ikke undersøkt.

Varighet av beskyttelsen og behov for boosterdoser

Varighet av effekten er ikke fastslått hverken for tre- eller todoseregime. Behov for evt. boosterdoser er derfor foreløpig ikke klarlagt. Man regner med at vaksinene gir en meget langvarig effekt, kanskje livslang. Langsiktige oppfølgingsstudier pågår der varighet av beskyttelse følges gjennom måling av antistoffnivå og gjennom kliniske endepunkt (forstadier til kreft og kreft). Så lenge oppfølgingen har pågått er det vist god beskyttelse etter fullført primærvaksinasjon med 3 doser. Lengst oppfølgingstid er det for Gardasil og Cervarix, og for disse er det hittil dokumentert vedvarende høyt antistoffnivå i mer enn 9 år (tredoseregime).  Det er så langt ikke noe som tyder på at beskyttelsen er avtagende.

Bestilling og utlevering av HPV- vaksine

HPV-vaksine for jenter på 7. trinn (barnevaksinasjonsprogrammet) og til kvinner (født 1991 og senere) i det midlertidige innhentingsprogrammet finansieres over statsbudsjettet. Vaksinene utleveres fra Folkehelseinstituttet.

Det er ingen refusjonsordning for andre. Preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert i prislisten .

Registrering av vaksinasjon

HPV-vaksinasjon skal registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK (i henhold til § 2-1 i SYSVAK-registerforskriften). Dette gjelder uten reservasjonsrett både for HPV-vaksine gitt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet på 7. trinn og for vaksinasjon til unge kvinner født senere enn 1991 gjennom det midlertidige innhentingsprogrammet. For HPV-vaksine gitt utenfor program er det også meldeplikt til SYSVAK, så fremt ikke den vaksinerte har reservert seg mot slik registrering.

Mer informasjon om registrering i SYSVAK:
Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

Referanser

1. Kocjan BJ, Bzhalava D, Forslund O, Dillner J, Poljak M. Molecular methods for identification and characterization of novel papillomaviruses. Clin Microbiol Infect 2015;21(9):808-16.

2. Bosch FX, de Sanjose S. Chapter 1: Human papillomavirus and cervical cancer--burden and assessment of causality. J Natl Cancer Inst Monogr 2003;(31):3-13.

3. Klouman E, Berstad  A, Feiring B, Iversen OE, Kostova V, Lie AK, et al. Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) Rapport 2007:9. Oslo: Nasjonalt folkeheleinstitutt; 2007. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/rapport-20079-vaksine-mot-humant-papillomaviru-hpv.pdf

4. Molden T, Feiring B, Ambur OH, Christiansen IK, Hansen M, Laake I, et al. Human papillomavirus prevalence and type distribution in urine samples from Norwegian women aged 17 and 21 years: A nationwide cross-sectional study of three non-vaccinated birth cohorts. Papillomavirus Research 2016;2:153-8.

5. WHO. The Immunological Basis for Immunization Series Module 19: Human papillomavirus infection. Geneva: WHO; 2011.

6. Bosch FX, Lorincz A, Munoz N, Meijer CJ, Shah KV. The causal relation between human papillomavirus and cervical cancer. J Clin Pathol 2002;55(4):244-65.

7. zur Hausen H. Papillomaviruses and cancer: from basic studies to clinical application. Nat Rev Cancer 2002;2(5):342-50.

8. WHO. Human papillomavirus vaccines: WHO position paper, May 2017. Wkly Epidemiol Rec 2017;92(19):241-68.

9. Larsen IK et al. Cancer in Norway 2015 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2015/cin2015-special_issue-web.pdf

10.  Molden TA et al. Vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt for å vurdere om HPV-vaksine til gutter skal tilbys i program i Norge Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/contentassets/3655479d231d434a847b2ceff8c37476/hpv-faktahefte-2016.pdf

11. Cervarix preparatomtale (SPC)[lest 06.06.17]. Tilgjengelig fra: http://www.ema.europa.eu/docs/no_NO/document_library/EPAR_-_Product_Information/human/000721/WC500024632.pdf

12. Gardasil 9 preparatomtale (SPC)[lest 06.06.17]. Tilgjengelig fra: http://www.ema.europa.eu/docs/no_NO/document_library/EPAR_-_Product_Information/human/003852/WC500189111.pdf

13. Gardasil preparatomtale (SPC)[lest 06.06.17]. Tilgjengelig fra: http://www.ema.europa.eu/docs/no_NO/document_library/EPAR_-_Product_Information/human/000703/WC500021142.pdf

14. Baldur-Felskov B, Dehlendorff C, Munk C, Kjaer SK. Early impact of human papillomavirus vaccination on cervical neoplasia--nationwide follow-up of young Danish women. J Natl Cancer Inst 2014;106(3):djt460.

15. Garland SM, Kjaer SK, Munoz N, Block SL, Brown DR, DiNubile MJ, et al. Impact and Effectiveness of the Quadrivalent Human Papillomavirus Vaccine: A Systematic Review of 10 Years of Real-world Experience. Clin Infect Dis 2016;63(4):519-27.

16. Gertig DM, Brotherton JM, Budd AC, Drennan K, Chappell G, Saville AM. Impact of a population-based HPV vaccination program on cervical abnormalities: a data linkage study. BMC Med 2013;11:227.

17. ANSM/CNAMTS. Vaccins anti-HPV et risque de maladies autoimmunes: étude pharmacoépidémiologique. Tilgjengelig fra: Tilgjengelig fra: http://ansm.sante.fr/var/ansm_site/storage/original/application/ea5e12b9c18ae41c2b8163ae5d7cb6f3.pdf

18. Andrews N, Stowe J, Miller E. No increased risk of Guillain-Barre syndrome after human papilloma virus vaccine: A self-controlled case-series study in England. Vaccine 2017;35(13):1729-32.

19. Agency TEM. Review concludes evidence does not support that HPV vaccines cause CRPS or POTS[lest]. Tilgjengelig fra: http://www.ema.europa.eu/ema/index.jsp?curl=pages/news_and_events/news/2015/11/news_detail_002429.jsp&mid=WC0b01ac058004d5c1

20. Angelo MG, David MP, Zima J, Baril L, Dubin G, Arellano F, et al. Pooled analysis of large and long-term safety data from the human papillomavirus-16/18-AS04-adjuvanted vaccine clinical trial programme. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2014;23(5):466-79.

21. Arnheim-Dahlström L, Pasternak B, Svanström H, Sparén P, Hviid A. Autoimmune, neurological, and venous thromboembolic adverse events after immunisation of adolescent girls with quadrivalent human papillomavirus vaccine in Denmark and Sweden: cohort study. BMJ : British Medical Journal 2013;347.

22. Chao C, Klein NP, Velicer CM, Sy LS, Slezak JM, Takhar H, et al. Surveillance of autoimmune conditions following routine use of quadrivalent human papillomavirus vaccine. J Intern Med 2012;271(2):193-203.

23. Donegan K, Beau-Lejdstrom R, King B, Seabroke S, Thomson A, Bryan P. Bivalent human papillomavirus vaccine and the risk of fatigue syndromes in girls in the UK. Vaccine 2013;31(43):4961-7.

24. Gee J, Naleway A, Shui I, Baggs J, Yin R, Li R, et al. Monitoring the safety of quadrivalent human papillomavirus vaccine: findings from the Vaccine Safety Datalink. Vaccine 2011;29(46):8279-84.

25. Scheller NM, Pasternak B, Svanstrom H, Hviid A. Quadrivalent human papillomavirus vaccine and the risk of venous thromboembolism. JAMA 2014;312(2):187-8.

26. Scheller NM, Svanstrom H, Pasternak B, Arnheim-Dahlstrom L, Sundstrom K, Fink K, et al. Quadrivalent HPV vaccination and risk of multiple sclerosis and other demyelinating diseases of the central nervous system. JAMA 2015;313(1):54-61.

27. Vichnin M, Bonanni P, Klein NP, Garland SM, Block SL, Kjaer SK, et al. An Overview of Quadrivalent Human Papillomavirus Vaccine Safety: 2006 to 2015. Pediatr Infect Dis J 2015;34(9):983-91.

28. WHO. Global Advisory Committee on Vaccine Safety, 2-3 December 2015. Wkly Epidemiol Rec 2016;91(3):21-31.

29. Castellsague X, Giuliano AR, Goldstone S, Guevara A, Mogensen O, Palefsky JM, et al. Immunogenicity and safety of the 9-valent HPV vaccine in men. Vaccine 2015;33(48):6892-901.

30. Lehtinen M, Eriksson T, Apter D, Hokkanen M, Natunen K, Paavonen J, et al. Safety of the human papillomavirus (HPV)-16/18 AS04-adjuvanted vaccine in adolescents aged 12-15 years: Interim analysis of a large community-randomized controlled trial. Hum Vaccin Immunother 2016;12(12):3177-85.

31.V an Damme P, Meijer CJ, Kieninger D, Schuyleman A, Thomas S, Luxembourg A, et al. A phase III clinical study to compare the immunogenicity and safety of the 9-valent and quadrivalent HPV vaccines in men. Vaccine 2016;34(35):4205-12.

32. Noronha AS, Markowitz LE, Dunne EF. Systematic review of human papillomavirus vaccine coadministration. Vaccine 2014;32(23):2670-4.

Relaterte saker