Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen

Hib-vaksine (Haemophilus influenzae type b) - veileder for helsepersonell

Hib-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksine.

Hopp til innhold

Hib-sykdom

Bakterien Haemophilus influenzae (Hi) er en liten gramnegativ stavbakterie som ofte finnes i normalforaen i øvre luftveier. Bakterien ble identifisert på slutten av 1800-tallet og fikk sitt navn fordi den var antatt å ha sammenheng med influensa. Bakterien kan ha polysakkaridkapsel eller være kapselløs. De kapselkledde er inndelt i serotyper (a-f), og det er de som oftest er årsak til systemisk (invasiv) sykdom. Mennesket er det eneste naturlige reservoar for bakterien [1-3].

Den viktigste patogene serotypen er Haemophilus influenzae type b (Hib). Hib var den hyppigste årsaken til meningitt og andre invasive infeksjoner hos småbarn her i landet før vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet. Hib-infeksjoner rammet særlig barn under fem år. Tre til åtte prosent av pasientene døde, og en betydelig andel fikk varige mén som hørselstap, mental retardasjon eller lettere grader av nevrologisk skade. Hib forårsaket også epiglotitt med alvorlige respirasjonsproblemer og enkelte dødsfall hos barn over fem år. I perioden 1989-92 var det årlig mer enn 200 tilfeller av invasiv Hib-infeksjon her i landet. Etter at vaksinen ble innført, er disse infeksjonene praktisk talt forsvunnet.

Les mer om Haemophilus influenzae, invasiv sykdom - veileder for helsepersonell.

Hib-vaksine

Hib-vaksine består av kapselpolysakkarid fra Hib-bakterien koblet (konjugert) til protein. Hib-konjugatvaksine ble utviklet på slutten av 1980-tallet og var tilgjengelig i Norge et par år før den ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet 1. november 1992. Vaksinen er immunogen fra tidlig spedbarnsalder, induserer immunologisk hukommelse og induserer slimhinneimmunitet [4]. Den Hib-konjugatvaksinen som nå er tilgjengelig, har tetanustoksoid som bærerprotein.  Vanligvis brukes kombinasjonsvaksine mot difteri, tetanus, kikhoste, polio og Hib-infeksjon. Enkeltkomponent Hib-vaksine er også tilgjengelig.

Difteri-tetanus-kikhoste-polio-Hib-vaksine (DTP-IPV-Hib) har ATC-kode J07CA06 og SYSVAK-kode KOM06.

Hib-vaksine (Hib) har ATC-kode  J07AG01 og  SYSVAK-kode HIB01.    

Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på www.legemiddelsok.no   

Hib diagram4.jpg

Figur 3. Antall tilfeller av invasiv sykdom forårsaket av Haemophilus influenze (alle serotyper) meldt MSIS 1977-2012, etter diagnoseår og aldersgrupper

Indikasjoner

  • Spedbarn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet, eller tidligst fra alder 6 uker
  • Andre ikke-vaksinerte barn under fem år
  • Ikke-vaksinerte barn som mangler miltfunksjon

Kontraindikasjoner

  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap.
  • Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
  • Akutte infeksjonssykdommer med feber over 38 °C

Hib-vaksine er vanligvis ikke indisert for personer over 5-6 år, fordi alle utvikler naturlig immunitet innen skolealder. Immuniteten mot Hib dannes vesentlig ved kryssreaksjoner mot tarmbakterier og andre ikke-patogene bakterier [5].

Bivirkninger

Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og være kortvarige. Hib-vaksine har ikke vært satt i forbindelse med noen alvorlige bivirkninger, men gir ofte lokalreaksjoner [6].

  • Lokalreaksjoner i form av rødhet, hevelse eller smerte forekommer hos mer enn 10 % av de vaksinerte
  • Generelle reaksjoner med feber og uvel­følelse hos under 5%
  • Allergiske reaksjo­ner i form av generell urtikaria har vært rapportert. Mer alvor­lige reaksjoner eller varige skader er ikke rapportert
  • Kortvarig episode med marmorert hud, rødflammet utslett eller annen fargeforandring i huden forekommer fra tid til annen i forbindelse med vaksinasjon, vanligvis etter DTP-IPV-Hib- og pneumokokkvaksine. Reaksjonene inntrer vanligvis i løpet av kort tid etter vaksinasjon, og kan innebære utbredt misfarging, ofte hevelse og tydelig smerter i de ekstremitetene vaksinene er injisert i [7]. Misfarging og hevelse er ikke alltid direkte relatert til stikksted, men er ofte beskrevet som symmetrisk. Mekanismene for reaksjonen er uklar, og symptomene går over av seg selv uten behandling. Hendelsen er ufarlig, og det er svært lav risiko for gjentakelse ved senere vaksinedoser. Denne typen reaksjoner har ikke sammenheng med allergi, og utgjør ikke kontraindikasjon for gjentatt bruk av de samme vaksinene.

Anbefalt vaksinasjonsregime

  • I barnevaksinasjonsprogrammet gis Hib-vaksine som kombinert DTP-polio-Hib-vaksine ved alder 3, 5 og 12 måneder. Første dose kan gis så tidlig som ved alder 8 uker og bli fullt tellende i norsk program (se også 1.06 Barnevaksinasjonsprogram i ulike land og tilpasning for barn som flytter). 
  • Hvis vaksinene av noen grunn ikke gis samtidig, bør DTP-vaksine gis først for å oppnå best mulig effekt av Hib-vaksinen. Det er vist at antistoffrespons etter første dose Hib-vaksine gitt alene blir dårligere enn etter Hib-vaksine samtidig med eller etter DTP-vaksine. 
  • Ved vaksinasjon etter 1-årsalder trengs bare én dose Hib-vaksine. Vaksinene settes vanligvis i.m.

Varighet av beskyttelsen og behov for boosterdoser

Hib-vaksine gir god beskyttelse (90 - 95%) etter gjennomført basisvaksina­sjon. Basisvaksinasjon etter det norske tredoseprogrammet, eller med annet program der siste dose gis i 2. leveår, gir langvarig god beskyttelse uten behov for ytterligere doser [4;5;8;9].

Bestilling og utlevering av Hib-vaksine

Hib-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksine som finansieres over statsbudsjettet og utleveres fra Folkehelseinstituttet. For personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon utleveres Hib-vaksine på blå resept § 4. Det er ingen refusjonsordning for Hib-vaksine til andre.

Preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert i Vaksinepreparater og priser

Referanser

  1. Walling AD, Kallail KJ, Phillips D, Rice RB. The epidemiology of bacterial meningitis. J Am Board Fam Pract 1991 Sep;4(5):307-11.
  2. Peltola H. Worldwide Haemophilus influenzae type b disease at the beginning of the 21st century: global analysis of the disease burden 25 years after the use of the polysaccharide vaccine and a decade after the advent of conjugates. Clin Microbiol Rev 2000 Apr;13(2):302-17.
  3. Schuchat A, Robinson K, Wenger JD, et al. Bacterial meningitis in the United States in 1995. Active Surveillance Team. N Engl J Med 1997 Oct 2;337(14):970-6.
  4. Goldblatt D, Assari T. The immunological basis for immunization. Haemophilus influenzae type b. www who int 2007(Module 9)Available from: URL: http://www.who.int/immunization/documents/ISBN9789241596138/en/index.html
  5. Makela PH, Kayhty H, Leino T, et al. Long-term persistence of immunity after immunisation with Haemophilus influenzae type b conjugate vaccine. Vaccine 2003 Dec 12;22(2):287-92.
  6. WHO position paper. Haemophilus influenzae type b conjugate vaccines. Weekly Epidemiological Record 2006 Nov 24;81(47):445-52.
  7. Kemmeren JM, Vermeer-de Bondt PE, van der Maas NA. Discolored leg syndrome after vaccination-descriptive epidemiology. Eur J Pediatr 2008 Jun 11.
  8. Claesson BA, Trollfors B, Anderson PW, et al. Serum antibodies in six-year-old children vaccinated in infancy with a Haemophilus influenzae type b-tetanus toxoid conjugate vaccine. Pediatr Infect Dis J 1996 Feb;15(2):170-2.
  9. Hviid A, Melbye M. Impact of routine vaccination with a conjugate Haemophilus influenzae type b vaccine. Vaccine 2004 Jan 2;22(3-4):378-82.

Relaterte saker