Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen

11. Vaksinasjon ved økt smitterisiko

Smitterisiko kan variere med ytre forhold som livsstil, sykdom i familien, yrkesutøvelse eller reiser til steder med annen sykdomsforekomst enn hjemme.

Hopp til innhold

11.1 Befolkningsgrupper med behov for spesielle vaksiner

Barn med en eller begge foreldre fra ikke-vestlige land

Enkelte befolkningsgrupper i Norge har mye høyere forekomst av kronisk hepatitt B-bærerskap enn gjennomsnittsbefolkningen. Barn som tilhører eller har nær kontakt med personer fra disse gruppene har en viss risiko for smitte under lek, og senere for seksuell smitte. Barn av foreldre fra land med høy forekomst av hepatitt B skal derfor tilbys hepatitt B-vaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. (se Hepatitt B-vaksinasjon og hepatitt B-immunglobulin - veileder for helsepersonell og 1.05 Barnevaksinasjonsprogrammet). Tilbudet skal også gis om barnet kommer til Norge etter spedbarnsalder.

Enkelte befolkningsgrupper har også betydelig høyere forekomst av tuberkulose enn gjennomsnittsbefolkningen. Barn av foreldre innvandret fra land med høy forekomst av tuberkulose bør tilbys BCG-vaksinasjon, først og fremst for å beskytte dem mot smitte i sitt miljø i Norge. Mange av dem får også økt smitterisiko ved lange opphold i foreldrenes tidligere hjemland se Tuberkulosevaksinasjon - veileder for helsepersonell.

Skoleelever og studenter i land med høy forekomst av meningokokksykdom

Mange land, både i og utenfor Europa, har høy forekomst av meningokokksykdom. Det er viktig å være oppmerksom på behovet for vaksinasjon av norske studenter og skoleelever som skal ha hele eller deler av studiene utenlands, og for andre under 25 år som skal ha lengre utenlandsopphold.

Meningokokk C-konjugatvaksine er tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammer eller er sterkt anbefalt i en rekke land. Vaksinen gir god beskyttelse mot meningokokk gruppe C-sykdom, som i mange av de aktuelle landene kan forårsake opptil 30 % av tilfellene av meningokokksykdom. I Storbritannia anbefales det at alle studenter – inkludert utenlandske studenter – er vaksinert med meningokokk C-konjugatvaksine. I USA anbefales meningokokk ACWY-konjugatvaksine for alle i alderen 11-18 år og for studenter [1]. Se også 1.10.3 Vaksinasjon ved utenlandsreiser og Meningokokkvaksinasjon - veileder for helsepersonell.

Rusmiddelbrukere

Injiserende rusmiddelbrukere har risiko for å smittes med hepatitt B og hepatitt A. Alle rusmiddelbrukere skal derfor tilbys hepatitt A- og B-vaksine [2]. Denne risikogruppen anbefales også pneumokokkvaksine. Tilbudet bør gis når personen er i kontakt med helsevesenet av andre grunner.

Menn som har sex med menn (msm)

Homofile menn har krav på hepatitt B-vaksine på blå resept § 4. Ved definerte utbrudd av hepatitt A har de, når smittevernlegen vurderer det nødvendig, også krav på hepatitt A-vaksine på blå resept [2]. Fra tid til annen kan det være aktuelt å anbefale andre vaksiner. I forbindelse med tilfeller av meningokokksykdom i noen miljøer i 2013 ble msm anbefalt å vurdere meningokokkvaksinasjon.

Husstandskontakter og nærkontakter til smitteførende personer

Vaksinasjon mot hepatitt B er spesielt aktuelt siden smitteførende personer oftest er smitteførende livet ut [2]. Se kapitlene om de enkelte vaksinene angående vaksinasjon av nærkontakter til pasienter med akutt eller kronisk smittsom sykdom som det finnes vaksine mot.

Flyktninger og asylsøkere

Flyktninger og asylsøkere kan ha smittefarlig nærmiljø i asylmottak eller egen husstand. Smitterisiko ved besøk i hjemlandet eller andre land må også vurderes. Det anbefales at vaksinasjonsstatus sjekkes og aktuelle vaksiner tilbys [3]. Barn og ungdom under 18 år skal vaksineres i henhold til det norske barnevaksinasjonsprogrammet, 1.06 Barnevaksinasjonsprogram i ulike land og tilpasning for barn som flytter. BCG-, hepatitt B-, influensa- og pneumokokkvaksine bør tilbys personer i definerte risikogrupper.  Det kan være hensiktsmessig å vaksinere voksne mot de sykdommene det vaksineres mot i barnevaksinasjonsprogrammet, men det er ikke sentral offentlig finansiering av disse vaksinene til voksne, unntatt for MMR-vaksine. MMR-vaksine bør tilbys alle som ikke vet at de er vaksinert eller at de har gjennomgått sykdommene. Antistoffundersøkelse på forhånd er ikke nødvendig. Kvinner i fertil alder anbefales MMR-vaksine på et tidspunkt da graviditet er utelukket.

Sykdommer og tilstander som medfører økt smitterisiko eller alvorligere forløp av en smittsom sykdom

Se 1.09 Vaksinasjon og sykdom.

Eldre

Se  1.08 Vaksinasjon i ulike livsfaser

11.2 Vaksinasjon av visse yrkesgrupper

Det er Arbeidstilsynet som gir overordnede anbefalinger om vaksinasjon i forbindelse med yrkesutøvelse.  Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjon [4]. Smitterisiko for forskjellige yrkesgrupper er avhengig av faktorer som arbeidsoppgaver, forekomst av aktuelle smittestoffer i miljøet, kvaliteten på smitteforebyggende rutiner i bedriften og hvordan rutinene etterleves av den enkelte arbeidstakeren.

Det er arbeidsgiverens ansvar å vurdere risikoen for smitte. Tilbud om vaksinasjon bør gis skriftlig, og det bør dokumenteres når slike tilbud er gitt. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Det er frivillig for arbeidstakerne å ta imot tilbudet om vaksinasjon.

Når elever ved undervisnings- og forskningsinstitusjoner utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, anses de som arbeidstakere etter bl.a. arbeidsmiljølovens kapittel 1 dersom arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for studentenes liv og helse. Dette må forstås slik at lærestedet har ansvar for at studenter får tilbud om sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. 

Hvem bør tilbys hvilke vaksiner

Tabell 1 er en sjekkliste over de vaksinene som kan være aktuelle for de angitte yrkesgruppene. Det innebærer ikke automatisk indikasjon for alle de angitte vaksinene til alle arbeidstakere i en yrkesgruppe, siden arbeidsoppgavene kan variere fra person til person. Generelt anbefales alle å være vaksinert mot stivkrampe, difteri, kikhoste og polio. Se også kapitlene om de enkelte vaksinene.  

Tabell 1: Eksempler på aktuelle vaksiner for visse yrkesgrupper og visse typer arbeid

Type arbeid

Vurder vaksinasjon mot

medisinske laboratorier, operasjons-, føde-, intensiv-, anestesi-, dialyseavdeling, arbeid med andre invasive prosedyrer, obduksjon. Også rengjøringspersonell bør omfattes av tilbudet.

hepatitt B, MMR

helsevesen, inkl de ovenfor nevnte

tuberkulose1, poliomyelitt, rubella2, meslinger2, vannkopper2, difteri, kikhoste, influensa3, (meningokokkinfeksjon), MMR

tannlegekontor

hepatitt B

karantenestasjon, jakt/fangst på Svalbard

rabies

veterinærer

rabies, tetanus

politi, brannvesen, redningspersonell

hepatitt B4

fengsel

hepatitt B4, tuberkulose1, hepatitt A5, MMR

eldreomsorg, noen typer sosialarbeid

tuberkulose1, poliomyelitt, rubella2, meslinger2, vannkopper2, hepatitt B4

barneomsorg

poliomyelitt, rubella2, meslinger2, vannkopper2, hepatitt B4

avløp, kloakk

tetanus (vanligvis DT), poliomyelitt, hepatitt A, hepatitt B4

jordbruk, parkvesen, vaktmestre

tetanus (vanligvis DT), hepatitt B4

skogsarbeid, f eks linjeryddere

TBE-vaksine6

asylmottak

tuberkulose1, poliomyelitt, hepatitt A5, hepatitt B4, MMR

bistandsarbeid i utlandet

hepatitt A, poliomyelitt, difteri, tetanus, hepatitt B, rabies, tuberkulose1, evt. flere reisevaksiner

arbeidsreiser til utlandet

se reise

1) uvaksinerte arbeidstakere som har nærkontakt med mulige smittebærere  i 3 md eller mer.
2) seronegative arbeidstakere, spesielt ved barneavdelinger og barnehager
3) influensavaksine viktigst til helsepersonell som skal ta hånd om pasienter i risikogrupper
4) hepatitt B hvis blodkontakt med mulig smitteførende personer eller stikk av brukte sprøytespisser kan forekomme
5) hepatitt A hvis ansatte spiser mat tilberedt av personer som kan ha akutt hepatitt A
6) tilbud om vaksine for ansatte som arbeider i endemiske område

Vaksiner er vårt beste verktøy i kampen mot smittsomme sykdommer, men vaksinasjon må ikke føre til at andre smitteforebyggende tiltak får lavere prioritet.

11.3 Vaksinasjon ved utenlandsreiser

Rådgivning og vaksinasjon ved utenlandsreiser

Her oppsummeres generelle retningslinjer for vaksina­sjon i forbindelse med utenlandsreiser.  Mer detaljert informasjon om nødvendig vaksinasjon finnes på www.fhi.no  – tema Reiseråd, Inte­rnational Travel and Health [5] som utgis årlig av Verdens helseorganisasjon (www.who.int/ith), Nettbasert veileder om forebygging av malaria hos reisende (Malariaveilederen) og annen spesiallit­teratur. Se også kapitlene om de enkelte vaksinene. Informasjon om spesielle epidemier o.a. rappor­teres i en viss utstrekning gjennom Verdens helseorganisasjon og her i landet på www.fhi.no under Reiseråd og Utbrudd. Les også kapittel 12 12. Utenlandsreiser og smittevern - veileder for helsepersonelli Nettbasert veileder i smittevern (Smittevernboka).

Ved beskyttelsestiltak i forbindelse med utenlandsreiser skilles det ofte mellom korttids- og langtidsopphold. Bakgrun­nen er at den samlede risikoen for smitte øker med lengden av oppholdet, og derved øker behovet for beskyttelse. Vanlig­vis varer et "kort" opphold opptil en måne­ds tid. Det er imidlertid andre forhold som også påvirker risikoen for smitte, slik som årstiden, boligforhold og forhold ved omgivelsene på stedet, hygieniske og sanitære forhold og aktiviteter utendørs. Smitterisiko varierer mellom storby og landsbygd, på luk­sushotell eller i enkelt vertshus, på besøk hos utstasjonerte nordmenn eller i tett kontakt med lokalbefolkningen. En tre ukers reise med telt og ryggsekk bør i mange tilfeller regnes som "lang", mens flere måneders forret­ningsreise med opphold på godt hotell smit­temessig sett kan være "kort". 

De vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet

De fleste land har bra vaksinasjonsdekning for vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogram, og smitterisikoen ved vanlige turistreiser er ikke nevneverdig høyere i andre deler av verden enn her hjemme. Samtidig er det viktig at immuniteten mot sykdommene holdes høy for å hindre at sykdommene blusser opp igjen i vår del av verden. Det kan være hensiktsmessig å benytte anledningen til å friske opp immuniteten i forbindelse med en utenlandsreise. Generelt bør alle være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.

  • Difteri- og tetanusvaksine: Ved mange reisemål er risikoen for tetanus og difterismitte ubetydelig. Russland, Hviterussland, Ukraina, Latvia og Baltikum har fremdeles en viss forekomst av difteri. De fleste land i Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika regnes som endemiske områder. Risikoen for å smittes under turistreiser er likevel liten. Det er en viss forekomst av tetanus i tropiske og subtropiske strøk. For å sikre immuniteten er det aktuelt med en boosterdose hvis det er mer enn ti år siden forrige dose. Med tanke på beskyttelse både hjemme og ute, bør kombinert difteri-stivkrampe-kikhoste-poliovaksine vurderes som boostervaksine for alle aldersgrupper.
  • Poliovaksine: Forekomsten av poliomyelitt synker stadig, men risikoen for poliosmitte er betydelig  i Afghanistan, Pakistan og deler av tropisk Afrika. Så lenge polio finnes i verden, anbefales vaksinasjon spesielt for reisende til områder som ennå ikke er erklært poliofrie, for å hindre uaktsom spredning av poliovirus.  Etter vaksinasjon avtar immuniteten med årene, og voksne som er poliovaksinert for lenge siden kan bli smittet og bringe med seg poliovirus i en periode uten selv bli syke. 
  • MMR-vaksine: Personer som ikke tidligere har fått MMR-vaksine, bør få den før reise til land der meslinger er vanligere enn i Norge. Dette gjelder blant annet flere land i Vest-Europa. Vaksinen er aktuell til barn fra nimånedersalder før lengre opphold i land der meslinger er hyppigere enn her. Vaksinasjon før 12-månedersalder gir respons hos en lavere andel av barna enn vaksinasjon senere, derfor anbefales alltid en dose ved 15-månedersalder eller senere hvis første dose er gitt før barnet var fylt ett år.
  • BCG-vaksine: Vaksinen er aktuell til ikke-vaksinerte barn og voksne som skal oppholde seg i mer enn  tre måneder i land med høy fore­komst av tuberkulose og ha tett kontakt med lokalbefolkningen. 

Spedbarn som skal ha langvarig opphold utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand kan ofte med fordel få tilpasset program som beskrevet i 1.6.3 Vaksinasjon av barn som skal flytte ut fra Norge. Rotavirusvaksine kan være aktuelt, og i så fall må vaksinedosene gis mellom alder 6 uker og 6 måneder (se også Rotavirusvaksinasjon - veileder for helsepersonell). De som skal til polioområder bør få minst to doser poliovaksine før avreise. Første dose kan gis allerede i nyfødtperioden. Utover disse vaksinene er det bare meningokokk C-konjugatvaksine, hepatitt B-vaksine, varicellavaksine, rabiesvaksine og japansk encefalittvaksine som nå er godkjent til bruk i første leveår. I situasjoner med høy smitterisiko kan gulfebervaksine gis fra 9-månedersalder.

Det er viktig at barna får skriftlig dokumentasjon på gjennomførte vaksinasjoner. 

Krav om vaksinasjonssertifikat

  • Gulfeber:  En rekke land krever ved innreise dokumentasjon på gulfeber­vaksinasjon (internasjonalt vaksinajons­sertifikat). Land­spesifikke krav til gulfebervaksinasjons­sertifikat endres fra tid til annen, og reisende bør kontakte ambassade eller konsulat i god tid før avreise for å avklare behov for gulfeber­vaksinasjons­sertifikat, spesielt hvis reisen omfatter mer enn ett land. Gyldig vaksinasjonssertifikat for gulfeber kan bare utstedes av autorisert gulfebervaksinatør. Gulfeber forekommer i store deler av tropisk Afrika, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Gulfebervaksine anbefales for å beskytte den enkelte som reiser til et område med risiko for gulfebersmitte, også i de tilfellene vaksinasjonssertifikat ikke kreves. Gulfebervaksinen kan gis fra 9-månedersalder, men vaksinasjonssertifikat kreves vanligvis ikke for barn under 1 år. Se Gulfebervaksinasjon - veileder for helsepersonell.
  • Meningokokksykdom: Saudi-Arabia krever at pilegrimer til Mekka er vaksinert med meningokokk ACWY-vaksine, se Meningokokkvaksinasjon - veileder for helsepersonell. Vaksinasjon må være utført minst 10 dager før innreise og ikke mer enn 3 år før ankomst til Saudi-Arabia. Enhver vaksinatør kan dokumentere vaksinasjonen. I perioder med mange pilegrimer kan kravet i praksis gjelde alle som reiser inn i landet. 

Infeksjoner som spres med vann eller mat

Vann- og matbårne infeksjoner forebygges ved god mat- og drikkevannshygiene og god håndhygiene. I ikke-vestlige land bør alt drikkevann være kokt eller ha tilsvarende kvalitet (kjøpevann fra forseglede flasker). Mat bør spises varm og nytillaget, kjøtt bør være godt gjennomstekt, frukt bør skrelles etter rengjøring. Frukt og grønnsaker som ikke kan skrelles, bør ikke spises uten å være varmebehandlet. Håndvask med såpe og vann før måltider og etter opphold utendørs bør være vanlig rutine.

  • Hepatitt A: Beskyttelse bør sikres ikke-immune personer ved reiser til land utenom Vest-Europa, Nord-Amerika,Australia og New Zealand.
  • Tyfoidfeber: Det er smitterisiko i Afrika, Asia, Mellom- og Sør-Amerika og Sørøst-Europa, spesielt hvis drikkevannet har dårlig kvalitet eller det er dårlig hygiene blant dem som håndterer matvarer. Smitterisikoen øker proporsjonalt med tiden og er høyest for dem som har nær kontakt med lokalbefolknin­gen.  Vaksinasjonen bør være fullført 14 dager før innreise i det aktuelle område. Se Tyfoidvaksinasjon - veileder for helsepersonell.
  • Kolera: Kolera forekommer i Afrika, Sør-Amerika, Asia og noen av de tidligere Sovjetrepublikkene. Det kreves stor smittedose for å få sykdom. Ved reise til koleraendemiske områder er vak­sinasjon aktuelt for personer som skal leve under forhold der mulighetene for god håndhygiene og matvarehygiene mangler, til per­soner som mangler mage­syre eller bruker antacida, og til hjelpeper­sonell ved krig eller naturkata­str­ofer. Vaksinen kan gis fra alder 2 år. Se Koleravaksinasjon - veileder for helsepersonell.
  • ETEC-diaré: Infeksjon med enterotoksindannende E. Coli (ETEC) er årsak til 40-50 % av tilfellene av turistdiaré. Den ikke-levende, perorale koleravaksinen gir en viss beskyttelse mot ETEC-diaré. Dette kan ha betydning særlig for personer med grunnsykdommer som gjør at de bør unngå diaré.  Vaksinen gir under 30 % beskyttelse mot «turistdiaré» og varigheten er omtrent 3 måneder. Indikasjonen er ikke godkjent av legemiddelmyndighetene. 

Infeksjoner som spres med mygg

Det er viktig at helsepersonell gir til­strekkelig informasjon om myggstikkprofylakse ved reise til områder med gulfeber, malaria, japansk encefalitt eller denguefeber. Smitteførende mygg kan stikke hele døgnet, selv om mange myggarter er mest aktive mellom solnedgang og soloppgang. Ved opphold utendørs i områder med mygg bør kroppen i størst mulig grad dekkes av klær (sokker, lange bukser, lange ermer). Det anbefales å bruke myggmid­del. Hus kan holdes tilnærmet myggfrie hvis det er myggnetting i døråp­ninger, vinduer og ventiler og det ikke er andre åpninger der myggen kan komme inn. Hotellrom med air-condition holder vanligvis slik standard. Myggnett over sengen er spesielt viktig ved overnat­ting i hus som ikke er myggfrie. For å bedre beskyttelsen kan myggnett og klær impregneres med pyrethrum eller permetrin.

Forebygging av myggstikk er viktig som beskyttelse mot en rekke sykdommer:

  • Gulfeber: Se Krav om vaksinasjonssertifikat i dette kapittelet og Gulfebervaksinasjon.
  • Japansk encefalitt: Vaksinasjon bør vurderes før lengre opphold utenfor byområder i Øst- og Sørøst-Asia, se Japansk encefalittvaksinasjon.
  • Andre: Malaria er en protozoinfeksjon som overføres til mennesker ved stikk av infisert mygg. Sykdommen er utberedt i store deler av Asia, Afrika, og strøk i Sør- og Mellom-Amerika. Storbyer og turiststeder er mala­riafrie i mange land i Sørøst-Asia og Sør-Amerika, men vanlig­vis ikke i Afrika og India. Høyfjellsområder er vanligvis malariafrie. Tross storstilt innsats i flere tiår er forekomsten av malaria på verdensbasis ikke redusert. Se Nettbasert veileder i smittevern (Smittevernboka) og Forebygging av malaria hos reisende . Denguefeber er utbredt i subtropiske og tropiske strøk i alle verdensdeler, spesielt i kystområder. Av andre myggbårne virusinfek­sjoner kan nevnes Chikungunya, West Nile fever, Rift Valley fever og en rekke varianter av virusencefalitt. Filariasis er en parasittinfeksjon som overføres med mygg. Flere av disse sykdommene spres av myggarter som stikker om dagen. Mot malaria finnes det forebyggende medikamenter. Vaksiner finnes ikke mot noen av disse infeksjonene. 

Infeksjoner som overføres med blod og ved seksuell kontakt

  • Hepatitt B smitter med blod og seksuell kontakt. Vaksinasjon anbefales først og fremst til helsepersonell som skal arbeide med direkte pasient­kontakt i land utenfor lavendemiske områder, dernest for barn som skal ha deler av oppveksten i disse områdene. Vaksinasjon bør vurderes for alle aldersgrupper før langtidsopphold i høyendemisk område, bl.a. fordi kontakt med helsevesenet er en risikofaktor for hepatitt B-smitte noen steder i verden. Personer med livsstil som medfø­rer økt smitterisiko, bør tilbys vaksinasjon. Se Hepatitt B-vaksinasjon.
  • Hiv-infeksjon, Hepatitt C, gonore, syfilis, chlamydia o.a.: Det finnes ingen vaksiner. Det er viktig å gi råd om beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer.

Andre infeksjoner

  • Meningokokksykdom: "Meningittbeltet" tvers over Afrika sør for Sahara hjemsøkes jevnlig av epidemier forårsaket av gruppe A-meningokokker. Meningittbeltet dekker omtrent området mellom 15 og 5 grader nord fra Senegal i vest til Etiopia i øst. De siste årene har det vært epidemier med flere serogrupper, og i noen epidemier har meningokokk gruppe W dominert. Vaksinas­jon med meningokokk ACWY-vaksine er aktuelt ved langtidsopphold. For barn og unge mennesker kan det også anbefales ved korte opphold, avhengig av den epidemiologiske situas­jonen. Fra tid til annen er det utbrudd av meningokokksykdom i andre deler av verden. Enkelte områder har høy grunnforekomst av meningokokksykdom. Mange vestlige land har for tiden høy forekomst av meningokokk B-, C- og Y-sykdom. Visse typer reise medfører økt risiko for meningokokksykdom. En kombinasjon av tett samvær med andre, festing med høyt alkoholforbruk og lite søvn gjør at særlig ungdom kan være mer mottakelige for smitte med meningokokkbakterien enn ellers og utvikle alvorlig sykdom. Ungdom som reiser til utlandet for å feste mye bør være klar over den økte risikoen for meningokokksykdom, og vurdere å vaksinere seg. Det er krav om meningokokkvaksinasjon før innreise til Saudi-Arabia, se Krav om vaksinasjonssertifikat i dette kapittelet og Meningokokkvaksinasjon.
  • Rabies: Vaksinasjon bør vurderes før lengre opphold i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Vaksinasjon er særlig aktuelt for personer som skal oppholde seg på avsidesliggende steder uten mulighet for rask medisinsk behandling, i deler av verden der tilgangen på vaksine kan være dårlig, for barn på langtidsopphold, for helsepersonell som kommer i nær kontakt med rabiespasienter og for personell i utlandet som i sin arbeidssituas­jon har økt risiko (veterinærer, zoologer, fangstmenn). Ved mulig eksponering for rabiessmitte vil også vaksinerte ha behov for posteksponeringsbehandling med flere vaksinedoser, men regimet blir mye enklere enn for uvaksinerte og det er mindre kritisk om posteksponeringsbehandling utsettes mer enn 24 timer (se Rabiesvaksinasjon).
  • Skogflåttencefalitt: Vaksinasjon kan være aktuelt for personer som skal drive med friluftsliv (spesielt hvis de skal bo i telt) eller ha lengre sommeropphold i skogsområ­der i Mellom-Europa (Syd-Tyskland, Øster­rike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Polen, Slovenia, Kroatia m.m.) eller områder ved Østersjøen (Öland, Gotland, sørlige Sverige, Baltikum og Vest-Russland). Førstegangsvaksinasjon må begynne så tidlig at det blir tid til to doser. Vaksinen gir en viss beskyttelse mot ”Russian spring and summer encephalitis” (RSSE) og kan derfor også være aktuell for personer som skal til østlige deler av Russland eller andre tidligere Sovjetrepublikker. Se også Skogflåttencefalittvaksinasjon.

11.4 Referanser

  1. ACIP. Updated recommendations for use of meningococcal conjugate vaccines - Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP), 2010. MMWR MorbMortalWklyRep 2011;60:72-6.
  2. Helse- og omsorgsdepartementet. Retningslinljer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av Folketrygden, rundskriv I-2/2011. www.regjeringen.no.
  3. Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veileder IS-1022. Helsedirektoratet, 2010.
  4. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) (FOR 2011-12-06 nr 1357), §6-12, FOR 2011-12-06 nr 1357, Arbeidsdepartementet, (2013).
  5. Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere (FOR 2005-12-16 nr 1568) 2005.
  6. Poumerol G, Wilder-Smith A. International travel and health. 2012 ed. Geneva: World Health Organization, 2012.

 

Relaterte saker