Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen

13. Når noe er gjort feil

Det finnes sjelden dokumentert kunnskap om virkningen av vaksiner som ikke gis etter vanlige retningslinjer.

Hopp til innhold

Dermed er det heller ingen etablerte retningslinjer for hvordan feil skal rettes opp, og videre tiltak må ofte improviseres på grunnlag av skjønn. Dette kapittelet gir svar på noen av de vanligste avvikene.

Avvik registreres på den enkelte arbeidsplass, og er et hjelpemiddel til å endre eller innskjerpe eksisterende rutiner, etablere nye rutiner eller gjøre andre tiltak for å forebygge at samme avvik skjer igjen. 

13.1 Vanlige avvik fra anbefalte rutiner og mulige tiltak

Feil dosestørrelse

  • For liten dose: En redusert dose kan i verste fall være helt uvirksom, og som generell regel skal den ikke telles som noen dose. Hvis det skjer uhell under injeksjonen og noe lekker ut, eller for lav dosestørrelse oppdages mens den som vaksineres fremdeles er til stede, kan mer vaksine gis med det samme, helst på samme stikksted. Det må da gis så mye at det til sammen blir minst full dose. Ved tvil om hvor mye av den opprinnelige dosen som ble gitt anbefales det å gi full dose, gjerne på annet innstikksted. Dette gjelder alle vaksiner bortsett fra BCG-vaksine til spedbarn. Dobling av dose­­størrelse pleier ikke å medføre økt risiko for bivirkninger (se under). Hvis det ikke blir gitt mer vaksine under samme besøk, bør en full dose gis ved neste anledning.
  • For stor dose: Sammenligning av ulike dosestørrelser pleier å inngå i utprøvingene før en vaksine kommer på markedet. Som anbefalt dose velges den minste av de prøvde dosestørrelsene som gir effekt hos alle i aldersgruppen. En dobling av dosestørrelse pleier ikke medføre økt risiko for bivirkninger. Hvis dobbel dose er gitt, skal den bare telle som én dose. 

Feil intervall mellom dosene

Risikoen for å få programvaksinene med feil intervall er høyest for barn som har flyttet inn fra utlandet og for barn som skifter helsestasjon eller skifter helsesøster på samme helsestasjon [1].

  • Første dose sattved for lav alder: Vaksiner satt før laveste anbefalte alder skal journalføres, men ikke regnes som tellende doser. For noen vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet anbefales det å endre til firedoseprogram dersom vaksinasjon er påbegynt for tidlig. Se kap. 1.8.1 Vaksinasjon av nyfødte og premature.
  • For kort intervall mellom dosene: Det anbefalte intervallet mellom to doser betyr vanligvis minimumsintervall. Kortere intervall fører til dårligere immunrespons på vaksinen. Avhengig av aktuell smitterisiko kan det være aktuelt å gi en ekstra dose (se kapitelet for den aktuelle vaksinen - anbefalt regime for den aktuelle vaksinen og 1.3.4 .Intervall mellom vaksinedoser).
  • En dose for mye: Videre vaksinasjon må tilpasses slik at intervallet til neste dose blir riktig. 
  • For lenge siden forrige dose: Mange vaksiner må gis i to doser for å indusere en god primærrespons. Noen få vaksiner virker dårlig hvis det går for lang tid mellom dosene, og i slike tilfeller er maksimumsintervallet spesielt presisert. For de fleste vaksinene er alle doser gyldige hvis minimumsintervallene er overholdt. For lange intervaller kan medføre at en person er ubeskyttet unødvendig lenge. Dette gjelder både for grunnvaksinasjon med flerdoseregime og for tiden mellom grunnvaksinasjon og boostervaksinasjon. For hepatitt B-vaksine er det, i de sjeldne tilfellene med intervall på flere år mellom 1. og 2. dose, mulig å ta blodprøve til antistoffmåling 1-2 måneder etter fullført vaksinasjon. 

Vaksine som har vært oppbevart feil

  • Vaksine som ikke har vært  oppbevart ved 2-8 °C: Farmasøytene ved vaksineforsyningen, Folkehelseinstituttet gir råd om tiltak hvis en vaksine har vært oppbevart ved feil temperatur.
  • Vaksine som har vært frosset: Frost kan forekomme både under transport om vinteren og under oppbevaring i kjøleskap som er for kaldt. Flytende vaksiner som har vært frosset, må ikke brukes. Frysing vil vanligvis ødelegge immunogeniteten og øke risikoen for lokalreaksjoner. Farmasøytene ved vaksineforsyningen, Folkehelseinstituttet gir råd om tiltak hvis en vaksine har vært utsatt for frost.
  • Utløpsdato er passert: Det frarådes å bruke vaksine etter utløpsdato. Riktignok er det mange vaksiner som beholder effekten lenge, men enkelte vaksiner kan få merkbart redusert antigeninnhold forholdsvis fort etter utløpsdatoen. Juridisk står vaksinatøren svakt hvis en vaksine er brukt etter utløpsdato og det oppstår en uønsket hendelse som mistenkes for å ha sammenheng med vaksinen. Dersom vaksine ved en feiltagelse er benyttet etter utløpsdato, kan spørsmål om tiltak rettes til farmasøyt i telefontiden.

13.2 Referanser

  1. Stokley S, Maurice E, Smith PJ, Klevens RM. Evaluation of invalid vaccine doses. Am J Prev Med 2004 Jan;26(1):34-40.