Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen

12. Holdninger til vaksinasjon

I vår tid er medisinske kontraindikasjoner til vaksine sjeldne og motstand mot vaksinasjon er uvanlig blant foreldre.

Hopp til innhold

Flere studier har vist at helsesøsters og leges informasjon, anbefaling og tilbud om vaksiner er det som betyr mest når foreldrene skal avgjøre om deres barn skal vaksineres [1;2].

Helsepersonell er den mest brukte kilden til informasjon om vaksiner og foreldrene har høy tillitt til den informasjonen som gis [3]. De fleste foreldrene takker ja til de vaksinene barna blir tilbudt. Dette gjelder også for foreldre som er i tvil om de skal la barna vaksineres. Noen utsetter vaksinasjon fordi de ønsker mer informasjon. Enkelte takker likevel nei. Foreldre som ikke ønsker vaksiner, er like opptatt av barnas beste som de foreldrene som takker ja til vaksiner, men avgjørelser om å unnlate vaksinasjon tas ofte på mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Noen foreldre bruker andre kriterier og vurderer medisinsk kunnskap og informasjon på annen måte enn det fagpersonene gjør.

Forebyggingens paradoks

I noen sammenhenger ser det ut til at vaksinasjonsprogram og annet forebyggende helsearbeid er sin egen verste fiende, fordi det usynliggjør de problemene det skal løse. Barnevaksinasjonsprogrammet er så effektivt at sykdommene er blitt sjeldne, og småbarnsforeldre vet ikke lenger noe om dem. Kopper er utryddet, poliomyelitt er utryddet fra vår del av verden, og Hib-meningitt og Hib-epiglottitt er blitt sjeldne sykdommer i Norge. Alt dette har skjedd ved hjelp av vaksiner. Samtidig er det økende oppmerksomhet om vaksinebivirkninger. Det forekommer også en god del misforståelser og feilinformasjon om vaksinebivirkninger, og om hvor alvorlige vaksinebivirkninger er sammenlignet med sykdommene det vaksineres mot.

12.1 Hvem er de barna som ikke vaksineres?

Omtrent 19 av 20 barn får de fleste programvaksinene til noenlunde riktig tid (SYSVAK-tall). Manglende vaksinasjon eller store forsinkelser av vaksinasjoner i barnevaksinasjonsprogrammet har vanligvis en av følgende årsaker:

  • Hyppig flytting eller utenlandsopphold. Barn som flytter ofte og barn av foreldre med mangelfulle norskkunnskaper eller lite sosialt nettverk har risiko for å falle utenfor helsestasjonenes virksomhet og dermed gå glipp av tilbudet om vaksinasjon til riktig tid. Kulturelle forskjeller og langvarige opphold utenfor landet kan forsterke problemene. Dette er spesielt uheldig fordi reiser til ikke-vestlige land kan øke risikoen for alvorlige infeksjonssykdommer hos ufullstendig vaksinerte barn.
  • Sykdom som utgjør utsettelsesgrunn eller (lang)varig kontraindikasjon. Barn med medisinske kontraindikasjoner mot vaksinasjon antas å utgjøre høyst 1-2 % av hvert årskull.
  • Foreldrene ønsker ikke at barnet vaksineres. Flere studier av foreldres holdninger til vaksinasjon og begrunnelser for å unnlate å vaksinere barn har gitt ganske samsvarende resultater [4-6]. Vanlige begrunnelser er:
    • Engstelse for bivirkninger og tvil om vaksinenes langtidseffekt
    • Vaksinasjon oppfattes som en større risiko enn sykdommene det vaksineres mot
    • Sykdomsstatistikken antas ikke å representere gjennomsnittsbefolkningen eller ikke gjelde for eget barn
    • Unnlatelse foretrekkes framfor aktiv handling
    • Tro på at de selv, ved sunn livsstil, kan hindre at barnet smittes og hindre komplikasjoner hvis det smittes
    • Tro på at flokkbeskyttelse er tilstrekkelig
    • Mistillit til autoriteter og oppfatning av at “folkehelse” står i motsetning til enkeltindividets ve og vel
    • Desinformasjon og misforståelser, skrekkhistorier om vaksinasjon
    • Helsepersonell gir uklar, mangelfull eller dårlig informasjon om sykdomsrisikoen. [4;6]

Naturlig nok vil mange foreldre reservere seg når det er medieoppmerksomhet om alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon [7]. Det kan føre til redusert vaksinasjonsdekning i perioder på måneder eller år. I tillegg finnes organiserte antivaksinasjonsbevegelser som utgir informasjon som ofte inneholder misforståelser og feiltolkninger [8-10].

12.2 Hva kan skje hvis vaksinasjonsdekningen blir for lav?

Med våre dagers utstrakte globale reisevirksomhet kan smittsomme sykdommer raskt bli introdusert igjen i vårt land hvis immuniteten i befolkningen synker. Det gjelder bl.a. tidligere fryktede sykdommer som poliomyelitt og difteri. Fra 1970-årene førte lav kikhostevaksinasjonsdekning i en rekke industrialiserte land til økt forekomst og økt dødelighet av sykdommen [11].

Meslinger forekommer fremdeles i europeiske land med lav vaksinasjonsdekning. Siden slutten av 1990-tallet har det også vært utbrudd av meslinger i dårlig vaksinerte befolkningsgrupper i både Norge og andre land med høy vaksinasjonsdekning:

  • I 1999-2000 var det en epidemi i Nederland med over 3000 meldte tilfeller, derav tre dødsfall og fem tilfeller av encefalitt. Nederland har en vaksinasjonsdekning på over 95 %, men utbruddet kom i en gruppe som motsetter seg vaksinasjon av religiøse grunner, og som bor nokså samlet [12].
  • I 2000 var det et meslingeutbrudd i Irland med ca. 1200 meldte tilfeller og 100 sykehusinnleggelser, derav seks på intensivavdeling. To barn døde. Utbruddet kom i et område med ca. 75 % vaksinasjonsdekning og de fleste som ble syke var uvaksinerte barn under 5 år [13].
  • I 2002 var det et utbrudd i Italia med 1500 meldte tilfeller, derav 592 innlagt i sykehus, 13 tilfeller av encefalitt og 4 dødsfall. Det var beregnet at totalt antall tilfeller var 24 000. Det var lav vaksinasjonsdekning i den regionen som fikk utbrudd [14;15].
  • I 2007 var det et utbrudd blant «Irish Travellers» som oppholdt seg i Norge. Sykdommen spredte seg ikke til den lokale norske befolkningen [16].
  • I 2008 var det et utbrudd i et antroposofisk miljø i Norge, hvor den første som ble syk akkurat var kommet tilbake fra en reise til Østerrike [17]
  • I januar 2011 oppstod det et større utbrudd av meslinger i Oslo. Et uvaksinert barn ble smittet av en syk slektning som var på besøk i Norge [18]. Totalt 39 meslingtilfeller ble rapportert til overvåkingssystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) i 2011. De fleste som ble syke var ikke vaksinert mot meslinger. Åtte av dem var for unge til å ha fått første vaksinedose som skal gis ved 15-månedersalder. Utbruddet i Oslo var knyttet til et miljø med lav MMR-vaksinasjonsdekning. Flere foreldrene oppga frykt for at MMR-vaksinen kunne være assosiert med autisme som årsak til at de ikke hadde vaksinert barna sine [19;20].

12.3 Hypotesen om MMR-vaksine, inflammatorisk tarmsykdom og autisme

En hypotese om at MMR-vaksinasjon kan forårsake inflammatorisk tarmsykdom og autisme ble framsatt i 1998 i en artikkel som senere ble trukket tilbake [21;22]. Stor medieoppmerksomhet omkring hypotesen ble etterfulgt av redusert bruk av MMR-vaksine i flere år, i sær i Storbritannia. En rekke forskergrupper har med ulike metoder etterprøvd hypotesen uten å finne holdepunkter for at MMR-vaksinasjon kan øke risikoen for autisme eller inflammatorisk tarmsykdom [23-30]. En dansk helseregisterbasert undersøkelse som omfattet 8 årskull (over 530 000 barn) skiller seg fra de andre undersøkelsene i det gruppen ikke-vaksinerte var stor nok til at forekomsten av autisme/autistic spectrum disorder hos vaksinerte og ikke-vaksinerte kunne sammenlignes direkte (vaksinasjonsdekning 82%). Studien konkluderer med at det ikke var sammenheng mellom alder ved vaksinasjon eller tiden fra vaksinasjon til utvikling av autisme [31].

12.4 Hva kan helsepersonell gjøre for foreldre med usikkerhet og motforestillinger?

Det er viktig at foreldre får tilstrekkelig informasjon til å gjøre informerte valg. Foreldrebrosjyren om vaksinasjon er et hjelpemiddel for helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Det er også den mer detaljerte informasjonen på www.fhi.no. Likevel kan ikke skriftlig informasjon erstatte det som sies av helsesøster eller lege som foreldrene har tillit til. Noen viktige huskeregler:

  • Lytt til spørsmålene deres
  • Ta deres bekymring på alvor
  • Gi faglig velfundert og riktig informasjon. Gi dem informasjon fra medisinsk ståsted - om risiko ved vaksine, men også om risiko ved sykdom (se kapitlene om de enkelte vaksinene og 1.04 Uønskede hendelser etter vaksinasjon). Skremsler er ikke hensiktsmessig som overtalelsesmetode.
  • Vær oppdatert, ha nok kunnskap til å besvare foreldrenes spørsmål, og helst nok til å kjenne igjen bakgrunnen for spørsmålene og nok til å kunne møte informasjon hentet fra internett.

En nyere norsk undersøkelse viser at helsepersonell gir relevant informasjon om ulike aspekter ved vaksinasjon og stiller seg lydhøre overfor usikkerhet og motforestillinger blant foreldre [32]. Helsepersonell har også en aktiv holdning når det gjelder å informere best mulig om risiko ved vaksiner og om risiko ved sykdommene de forebygger, slik at foreldre selv kan ta informerte beslutninger (se kapitlene om de enkelte vaksinene og 1.04 Uønskede hendelser etter vaksinasjon).

"People take risks because they don't know the risks they are taking." )

Daniel Kahnemann, Nobelprisvinner i økonomi 2002

Hva foreldre trenger å vite om vaksinasjon

Undersøkelser i fokusgrupper har vist at foreldre og helsepersonell er enige om at følgende punkter bør inngå i informasjonen [4;33]:

  • Hva vaksinene beskytter mot
  • Vaksinasjonsprogrammet, når neste dose skal gis
  • Vanlige bivirkninger
  • Hvor lenge vanlige bivirkninger kan ventes å vare 
  • Hvordan bivirkninger kan behandles
  • Når bør lege kontaktes
  • Kontraindikasjoner
  • Statistisk risiko for uønskede hendelser
  • Litt om sjeldne og alvorlige uønskede hendelser

De færreste reserverer seg mot alle vaksiner, men ofte er foreldre engstelige for eller tvilende til en eller to vaksinekomponenter. Årsaken er ofte at de er feilinformert og trenger mer kunnskap og råd fra helsepersonell. Det er viktig for respekten og tilliten at denne informasjonen gis personlig av vaksinatøren, og at det samtidig gis anledning til å stille spørsmål [33]. En norsk undersøkelse har vist at 86 % av småbarnsforeldre følte at de fikk anledning til å stille spørsmål og 76 % mente at de hadde fått svar på sine spørsmål ved forrige besøk på helsestasjonen [34]. En del foreldre bygger medisinske avgjørelser på mange andre faktorer enn kunnskapen om hva som sannsynligvis gir best resultat. Derfor er det også viktig å la foreldrene få tid til å tenke over avgjørelsen, og ønske dem velkommen tilbake en annen dag hvis de ønsker utsettelse.

12.5 Referanser

  1. Poehling KA, Speroff T, Dittus RS, Griffin MR, Hickson GB, Edwards KM. Predictors of influenza virus vaccination status in hospitalized children. Pediatrics 2001 Dec;108(6):E99.
  2. Salmon DA, Moulton LH, Omer SB, et al. Knowledge, attitudes, and beliefs of school nurses and personnel and associations with nonmedical immunization exemptions. Pediatrics 2004 Jun;113(6):e552-e559.
  3. Stefanoff P, Mamelund SE, Robinson M, et al. Tracking parental attitudes on vaccination across European countries: The Vaccine Safety, Attitudes, Training and Communication Project (VACSATC). Vaccine 2010 Aug 9;28(35):5731-7.
  4. Meszaros JR, Asch DA, Baron J, Hershey JC, Kunreuther H, Schwartz-Buzaglo J. Cognitive processes and the decisions of some parents to forego pertussis vaccination for their children. J Clin Epidemiol 1996 Jun;49(6):697-703.
  5. Gellin BG, Maibach EW, Marcuse EK. Do parents understand immunizations? A national telephone survey. Pediatrics 2000 Nov;106(5):1097-102.
  6. Smailbegovic MS, Laing GJ, Bedford H. Why do parents decide against immunization? The effect of health beliefs and health professionals. Child Care Health Dev 2003 Jul;29(4):303-11.
  7. Lindberg A. Vaccinatioer--primärprevention med problem. Lakartidningen 2004 Jul 8;101(28-29):2352-4.
  8. Leask J, McIntyre P. Public opponents of vaccination: a case study. Vaccine 2003 Dec 1;21(32):4700-3.
  9. Poland GA, Jacobson RM. Understanding those who do not understand: a brief review of the anti-vaccine movement. Vaccine 2001 Mar 21;19(17-19):2440-5.
  10. Wolfe RM, Sharp LK, Lipsky MS. Content and design attributes of antivaccination web sites. JAMA 2002 Jun 26;287(24):3245-8.
  11. Gangarosa EJ, Galazka AM, Wolfe CR, et al. Impact of anti-vaccine movements on pertussis control: the untold story. Lancet 1998 Jan 31;351(9099):356-61.
  12. Van Den HS, Conyn-van Spaendonck MA, Van Steenbergen JE. Measles epidemic in the Netherlands, 1999-2000. J Infect Dis 2002 Nov 15;186(10):1483-6.
  13. Cronin M. Measles outbreak, Dublin 2000. EPI-INSIGHT 2000;1(2):2-3.
  14. Measles epidemic attributed to inadequate vaccination coverage--Campania, Italy, 2002. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2003 Oct 31;52(43):1044-7.
  15. Epidemic measles in the Campania region of Italy leads to 13 cases of encephalitis and 3 deaths. Eurosurveillance Weekly 2002;6(27).
  16. Lovoll O, Vonen L, Nordbo SA, et al. Outbreak of measles among Irish Travellers in Norway: an update. Euro Surveill 2007 Jun;12(6):1033.
  17. Schmid D, Holzmann H, Abele S, et al. An ongoing multi-state outbreak of measles linked to non-immune anthroposophic communities in Austria, Germany, and Norway, March-April 2008. Euro Surveill 2008 Apr 17;13(16).
  18. Vainio K, Ronning K, Steen TW, Arnesen TM, Anestad G, Dudman S. Ongoing outbreak of measles in Oslo, Norway, January-February 2011. Euro Surveill 2011;16(8).
  19. Vainio K, Steen TW, Arnesen TM, Ronning K, Anestad G, Dudman S. Measles virus genotyping an important tool in measles outbreak investigation in Norway, 2011. Euro Surveill 2012;17(50).
  20. Steen TW, Arnesen TM, Dudman SG, et al. [Outbreaks of measles following increased travelling and low vaccination coverage]. Tidsskr Nor Laegeforen 2012 Apr 30;132(8):937-9.
  21. Wakefield AJ, Murch SH, Anthony A, et al. Ileal-lymphoid-nodular hyperplasia, non-specific colitis, and pervasive developmental disorder in children. Lancet 1998 Feb 28;351(9103):637-41.
  22. Godlee F, Smith J, Marcovitch H. Wakefield's article linking MMR vaccine and autism was fraudulent. BMJ 2011 Jan 5;342:64-6.
  23. Chakrabarti S, Fombonne E. Pervasive developmental disorders in preschool children. JAMA 2001 Jun 27;285(24):3093-9.
  24. Peltola H, Patja A, Leinikki P, Valle M, Davidkin I, Paunio M. No evidence for measles, mumps, and rubella vaccine-associated inflammatory bowel disease or autism in a 14-year prospective study. Lancet 1998 May 2;351(9112):1327-8.
  25. Dales L, Hammer SJ, Smith NJ. Time trends in autism and in MMR immunization coverage in California. JAMA 2001 Mar 7;285(9):1183-5.
  26. Farrington CP, Miller E, Taylor B. MMR and autism: further evidence against a causal association. Vaccine 2001 Jun 14;19(27):3632-5.
  27. Taylor B, Miller E, Farrington CP, et al. Autism and measles, mumps, and rubella vaccine: no epidemiological evidence for a causal association. Lancet 1999 Jun 12;353(9169):2026-9.
  28. Lingam R, Simmons A, Andrews N, Miller E, Stowe J, Taylor B. Prevalence of autism and parentally reported triggers in a north east London population. Arch Dis Child 2003 Aug;88(8):666-70.
  29. Taylor B, Miller E, Lingam R, Andrews N, Simmons A, Stowe J. Measles, mumps, and rubella vaccination and bowel problems or developmental regression in children with autism: population study. BMJ 2002 Feb 16;324(7334):393-6.
  30. Kaye JA, Mar Melero-Montes M, Jick H. Mumps, measles, and rubella vaccine and the incidence of autism recorded by general practitioners: a time trend analysis. BMJ 2001 Feb 24;322(7284):460-3.
  31. Madsen KM, Hviid A, Vestergaard M, et al. A population-based study of measles, mumps, and rubella vaccination and autism. N Engl J Med 2002 Nov 7;347(19):1477-82.
  32. Feiring B, Haugen IL, Stålcrantz J, Bergsaker MAR, Mamelund SE. Barnevaksinasjonsprogrammet: Erfaringer og praksis blant helsepersonell. Folkehelseinstituttet; 2011 Feb. Report No.: Rapport 2011:3.
  33. Davis TC, Fredrickson DD, Arnold CL, et al. Childhood vaccine risk/benefit communication in private practice office settings: a national survey. Pediatrics 2001 Feb;107(2):E17.
  34. Stålcrantz J, Mamelund SE, Bergsaker MAR, Muñiz H. Småbarnsforeldre er positive til vaksine. Tidsskrift for helsesøstre 2011 Jun;2011(2):32-5.