Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen

04. Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Et mål i all vaksineutvikling er at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger.

Hopp til innhold

Et mål i all vaksineutvikling er at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Siden vaksiner gis til friske personer, og mange vaksiner tilbys alle barn, aksepteres mindre bivirkninger i forbindelse med vaksiner enn i forbindelse med andre legemidler.

Det kan være vanskelig å vite om en uønsket medisinsk hendelse som opptrer kort tid etter en vaksinasjon skyldes vaksinen (bivirkning) eller om det bare er en tilfeldig tidsmessig sammenheng. Uttrykket uønsket hendelse etter vaksinasjon (adverse event following immunization) beskriver tidssammenheng uten å ta stilling til årsakssammenheng.

4.1 Alvorlige og lite alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon

Ved overvåking av uønskede hendelser etter vaksinasjon skilles det mellom lite alvorlige uønskede hendelser og alvorlige uønskede hendelser. Klassifisering av alvorlighetsgrad er helt uavhengig av sannsynligheten for årsakssammenheng mellom hendelsen og vaksinasjonen. Lite alvorlige hendelser (f.eks. lokalreaksjon eller moderat feber) medfører ikke betydelig funksjonsnedsettelse og går over i løpet av rimelig tid uten noen spesiell behandling. Uønskede hendelser klassifiseres som alvorlige hvis de forårsaker eller forlenger et sykehusopphold, medfører vedvarende uførhet eller nedsatt funksjonsevne, er en medfødt anomali/misdannelse, er livstruende eller resulterer i død. Andre medisinsk viktige hendelser (f.eks. kramper) skal også klassifiseres som alvorlige. En alvorlig uønsket hendelse etter vaksinasjon skal meldes skriftlig dersom det er mistanke om at vaksinen kan være årsak, uavhengig av om det er en tidligere kjent bivirkning til den aktuelle vaksinen.

4.2 Årsakssammenheng

En uønsket hendelse etter vaksinasjon kan være forårsaket av vaksinen, men det er også mulig at den ville oppstått selv om personen ikke var blitt vaksinert. Til enhver tid er det en viss bakgrunnsforekomst av sykdom og plager i befolkningen, også hos dem som vaksineres. Denne ”bakgrunnssykeligheten” må tas med når forekomsten av bivirkninger til en vaksine skal vurderes. I kliniske studier av vaksiner (og andre legemidler) rapporteres mange av de samme uønskede hendelsene både hos dem som får placebo og hos dem som får virksomt legemiddel [1].

Alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon krever grundig utredning. Også kort tid etter vaksinasjon er det viktig at en person med alvorlige symptomer raskt blir undersøkt av lege for å utelukke behandlingstrengende sykdom av annen årsak. Det kan være livsfarlig å overse f.eks. en meningitt fordi det antas at symptomene skyldes vaksinasjonen.

Selv om det finnes mye kunnskap om hva vaksiner kan forårsake og hva de ikke kan forårsake, er det ofte vanskelig å vurdere om en beskrevet hendelse kan skyldes en vaksine eller bare tilfeldigvis inntraff i tiden etter vaksinasjonen. For de fleste vil det være naturlig å tenke at en hendelse som opptrer like etter vaksinasjon skyldes vaksinasjonen. Statistisk er det imidlertid ikke uventet at en sykdom med helt annen årsak kan debutere kort tid etter en vaksinasjon. Sykdom i første leveår har høyest sannsynlighet for å ha tidsmessig sammentreff med vaksinasjon, siden hele årskullet vaksineres både ved alder 3, 5 og 12 måneder.

4.3 Lokale vaksinereaksjoner

Reaksjoner som kommer på stikkstedet etter vaksinasjon skyldes med høy sannsynlighet vaksine, selv om både bistikk og kreftmetastase eller annen tumor på stikkstedet har vært rapportert.

Lokalreaksjoner med rødhet, hevelse, varme, og/eller smerter på stikkstedet forekommer fra tid til annen etter alle vaksiner, er oftest kortvarige, og behøver ikke gjenta seg ved gjentatt vaksinasjon.

  • Store lokalreaksjoner med diameter over 10-15 cm eller betydelig hevelse (i sjeldne tilfeller hevelse av hele ekstremiteten) er mye sjeldnere. De forekommer oftest etter vaksiner som inneholder et aluminiumssalt som adjuvans, og i svært sjeldne tilfeller etter andre vaksiner. Store lokalreaksjoner begynner oftest i løpet av det første døgnet, men debut så sent som en ukes tid etter vaksinasjon forekommer. Varigheten er oftest noen dager, og sjelden over en uke. Mulige medvirkende årsaker er at vaksinen ikke settes dypt nok, at den er dårlig ristet eller at den har vært frosset. Store lokalreaksjoner kan også ha sammenheng med at antistoffnivået er høyt før vaksinasjon. Det må understrekes at de færreste personer med høyt antistoffnivå før vaksinasjon opplever noen stor lokalreaksjon. Store lokalreaksjoner kan til forveksling ligne erysipelas, men ved ukompliserte lokalreaksjoner er CRP normal eller bare moderat forhøyet. Noen personer har større tendens enn andre til å få store lokalreaksjoner, og har derfor risiko for gjentakelse. Etter svært stor lokalreaksjon kan det være på sin plass å være tilbakeholdende med ekstra vaksinedoser som f. eks. ekstra tetanusvaksinedoser i forbindelse med sårskader. I enkelte tilfeller med svært plagsom lokalreaksjon kan antistoffmåling før evt. ny vaksinedose være aktuelt, for å vurdere om det er forsvarlig å utsette vaksinasjonen.
  • Steril abscess er en sjelden bivirkning til vaksiner som inneholder aluminiumssalter, og pleier å begynne uker til måneder etter vaksinasjon. I sjeldne tilfeller kan den utvikle seg raskere. Forekomsten er ca. en per 100 000 korrekt utførte injeksjoner. Forekomsten kan påvirkes av dårlig risting av vaksinen før bruk, overfladisk injeksjon og kanskje bruk av vaksine som har vært frosset. For best mulig kosmetisk resultat er det klokt å avvente og nesten alltid avstå fra inngrep, så sant diagnosen er sikker. Uten behandling vil en steril abscess enten perforere eller gå tilbake av seg selv. Tilstanden er ufarlig, krever ingen spesiell behandling og utgjør ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine.
  • Infiltrat defineres som en bløtdelsoppfylning som er fast og mer eller mindre velavgrenset, uten samtidig varme, rødhet eller abscessdannelse [2]. Infiltrat i dybden forekommer nesten bare etter aluminiumsholdige vaksiner. De kan vokse over lang tid og gå sent tilbake. De er ufarlige, krever ingen behandling og utgjør ikke kontraindikasjon mot noen vaksine. Bare ved usikker diagnose kan det være aktuelt med biopsi.

4.4 Systemiske vaksinereaksjoner

Det er oftest vanskelig å vurdere om en systemisk uønsket hendelse som opptrer etter vaksinasjon skyldes vaksinen eller bare rent tilfeldig opptrer i tiden etter vaksinasjon [1].

Uspesifikke symptomer som uro og irritabilitet eller uvanlig søvnighet, utilpasshet, manglende matlyst, gråt og sutring (småbarn), hodepine eller sykdomsfølelse forekommer etter vaksinasjon. Det er vanskelig i hvert enkelt tilfelle å vurdere om symptomene skyldes vaksinen eller noe annet som bare tidsmessig faller sammen med vaksinasjonen.

Feber (vanligvis kortvarig og sjelden høy) innen 24 - 48 timer etter ikke-levende vaksine kan skyldes vaksinen. Levende virusvaksine kan gi vaksinevirusinfeksjon med feber etter en inkubasjonstid på noen dager. Feber over 39 ºC skyldes sjelden vaksine, derfor bør personer med så høy feber vurderes med tanke på behandlingstrengende infeksjonssykdom.

Feberkramper forekommer hos småbarn med raskt stigende feber, og kan også forekomme ved feber etter vaksinasjon. Feberkramper er i seg selv ufarlig, men kan være symptom på en alvorlig infeksjon eller nevrologisk sykdom. Feberkramper som skyldes vaksineutløst feber og feberkramper som skyldes feber av annen årsak skal ha samme behandling og oppfølging, og det er ingen forskjell i risiko for gjentatte feberkramper eller annen krampetilstand [3;4].

Intens gråt eller skriking beskrevet som langvarig, vedvarende, høyfrekvent, uvanlig, ukontrollerbar eller utrøstelig kan ha varierende årsaker, men skyldes i de aller fleste tilfeller smerter pga. lokalreaksjon og/eller ubehag pga. feber. Vedvarende skriking defineres som sammenhengende, uendret, utrøstelig skriking tre timer eller mer [5]. Lette analgetika i dose tilpasset kroppsvekt vil i de fleste tilfeller ha god effekt, og bør gis tidlig i forløpet.

Utslett forekommer etter vaksinasjon og kan i noen tilfeller skyldes vaksinen.

  • Urtikaria (elveblest) er det typiske straksallergiske utslettet. Det begynner oftest som rødhet med diffus hevelse i huden, så kommer uregelmessige elementer som hevelse, ”vabler” eller ”neller”, oftest røde eller hvite på rød bunn. Typisk for urtikaria er at elementene flytter seg og at utslettet klør. Urtikaria kort tid etter vaksinasjon kan representere en straksallergisk reaksjon på vaksinen eller noe som ble brukt i prosedyren, se 1.4.5 Allergiske vaksinereaksjoner. Urtikaria kan også skyldes virusinfeksjoner eller faktorer som kulde eller varme, men ofte er det ikke mulig å påvise årsaken.
  • Kortvarig episode med marmorert hud, rødflammet utslett eller annen fargeforandring i huden forekommer fra tid til annen i forbindelse med vaksinasjon, oftest etter DTP-IPV-Hib-Hep B- og pneumokokkvaksine. Reaksjonene inntrer vanligvis i løpet av kort tid etter vaksinasjon, og kan innebære utbredt misfarging, ofte hevelse og tydelig smerter i de ekstremitetene vaksinene er injisert i [6]. Misfarging og hevelse er ikke alltid direkte relatert til stikksted, men er ofte beskrevet som symmetrisk. Mekanismene for reaksjonen er uklar, og symptomene går over av seg selv uten behandling. Hendelsen er ufarlig, og det er svært lav risiko for gjentakelse ved senere vaksinedoser. Denne typen reaksjoner har ikke sammenheng med allergi, og utgjør ikke kontraindikasjon for gjentatt bruk av de samme vaksinene.
  • Petekkier (punktformede bloduttredelser i huden) kan være symptom på trombocytopeni, og forekommer i sjeldne tilfeller i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon. Trombocytopeni eller idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) er oftest utløst av virusinfeksjoner, og det er sannsynlig at det også kan forårsakes av levende virusvaksiner. I meget sjeldne tilfeller rapporteres trombocytopeni etter ikke-levende vaksiner. Petekkialt utslett uten trombocytopeni forekommer etter vaksinasjon av sped- og småbarn, og kan i slike tilfeller ha sammenheng med at barnet er holdt med et fast grep under vaksinasjonen.  
  • Utslett som skyldes vaksinevirusinfeksjon etter levende virusvaksiner (mesling, rubella) kommer etter en inkubasjonstid på minst 5 dager. Risiko for gjentakelse er minimal.
  • Debut eller forverring av atopisk eksem etter vaksinasjon meldes i sjeldne tilfeller. Atopisk eksem er ingen kjent bivirkning etter vaksinasjon, men en person med tendens til atopi vil generelt kunne få forverringer sekundært til stress av enhver årsak. Siden febersykdommer kan trigge eksemutbrudd, er det tenkelig at også en vaksinasjon kan det, selv om det ikke er sikre holdepunkter for at det kan skje. Atopisk eksem har et naturlig fluktuerende forløp og tidsmessig sammenheng med vaksinasjon kan ofte være tilfeldig.
  • Andre ukarakteristiske utslett kan muligens ha sammenheng med vaksine, men er ufarlig og medfører ikke risiko for noe annet enn tilsvarende utslett en gang til.
  • Vaskemiddel eller plaster kan hos enkelte gi sen-allergisk hudreaksjon i form av makulopapuløst (rødt, ujevnt knudret) utslett der det har vært vasket eller plastret. Klorhexidin er spesielt kjent for å være allergent, i enkelte tilfeller har det vært mistanke om at sprit kan føre til slik reaksjon. Forholdsregler er å unngå det aktuelle stoffet ved framtidige vaksinasjoner.

Hypoton-hyporesponsiv episode (HHE) var tidligere antatt å være en cerebral bivirkning av kikhostekomponenten i helcelle kikhostevaksine. Imidlertid har hypoton-hyporesponsive episoder også vært beskrevet hos spedbarn etter andre vaksiner (difteri-, tetanus-, Hib- og hepatitt B-vaksiner og kombinasjoner med acellulær kikhostevaksine). Det er nå holdepunkter for at det dreier seg om en reaksjon på smerte, og avgrensningen mot vasovagal synkope kan være uklar [7]. HHE kan opptre første 1-2 døgn etter vaksinasjonen og arter seg som plutselig innsettende slapphet (hypotoni), dårlig kontaktbarhet (hyporesponsivitet) og blekhet eller cyanose [8] i en periode som varer fra få minutter opptil en times tid, i sjeldne tilfeller lenger. Det har aldri vært rapportert neurologisk sekvele etter en slik episode. En såpass dramatisk hendelse var tidligere regnet som kontraindikasjon mot fortsatt bruk av kikhostevaksine. Imidlertid foreligger det nå dokumentasjon på at HHE ikke gjentar seg etter ny dose av samme vaksine [9;10]. Det er derfor ikke lenger grunnlag for å holde tilbake noen vaksine etter en hypoton-hyporesponsiv episode.

Vasovagale reaksjoner er ikke uvanlig i forbindelse med vaksinasjon. Slike reaksjoner er ikke knyttet spesifikt til innholdet i vaksinen, men skyldes nesten alltid reaksjon på stikket, smertene eller situasjonen. Typiske symptomer er svimmelhet, blekhet, uvelhet, kvalme, kaldsvetting, lav puls, kortvarig blodtrykksfall og i noen tilfeller besvimelse. Vasovagale reaksjoner er vanligere hos store barn og tenåringer, men forekommer også hos spedbarn [11]. Vasovagal reaksjon kan i startfasen tolkes som anafylaktisk reaksjon pga. svak puls og lavt blodtrykk , men det oppstår ikke andre allergiske symptomer. Ved vasovagale reaksjoner forekommer ofte hyperventilasjon, og pasienten kan oppfatte det som tungpustethet eller pustebesvær. Spasmer, kramper eller rykninger forekommer i opptil 25 % av tilfellene med vasovagal reaksjon. Observasjonstid etter vaksinasjon er viktig med tanke på vasovagale reaksjoner. I et større materiale inntraff nesten 80 % av alle vasovagale besvimelser innen 15 minutter og nærmere 90 % innen 30 minutter etter vaksinasjonen [12]. Vasovagale reaksjoner er i seg selv ufarlige og utgjør ikke kontraindikasjon mot noen vaksine. Den største faren ved vasovagal besvimelse er at pasienten skal pådra seg skader knyttet til fall. Siden det er risiko for gjentagelse, bør personen få ligge ned ved senere stikkprosedyrer.  Også eldre personer som kan ha lav toleranse for blodtrykksfall pga hjerte/karsykdom eller nedsatt allmenntilstand, kan med fordel få ligge under stikkprosedyrer.

4.5 Allergiske vaksinereaksjoner 

Alle injeksjoner kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner. De mest alvorlige reaksjonene kommer som regel raskt, derfor skal alle observe­res i minst 20 minutter etter vaksinasjon. Allergiske reaksjoner mot vaksiner forekommer i form av lokalisert eller utbredt urtikaria og angioødem og systemiske reaksjoner som astma og anafylaksi. Vanligvis vil slike reaksjoner utgjøre kontraindikasjon mot å gi flere doser av samme vaksine. Imidlertid kan fullvaksinering ofte gjennomføres hvis det legges opp til økte sikkerhetstiltak (god beredskap og forlenget observasjon, i enkelte tilfeller vaksinasjon på sykehus). Ofte viser det seg at neste dose ikke gir nye reaksjoner.

Urtikaria som opptrer i løpet av minutter til få timer etter vaksinasjon, representerer sannsynligvis en straksallergisk reaksjon på vaksinen eller noe som ble brukt i prosedyren. Jo lengre tidsintervallet er, jo større er sannsynligheten for annen årsak enn vaksinen. Årsakssammenheng mellom vaksine og urtikarielt utslett er lite sannsynlig hvis det går mer enn ett døgn og usannsynlig hvis det går mer enn tre døgn til utslettet begynner. Et utbredt eller langvarig urtikarielt utslett som kommer kort tid etter vaksinasjon kan varsle risiko for mer alvorlig allergisk reaksjon ved neste kontakt med allergenet. Hvis personen burde ha flere doser av samme vaksine, må risikoen ved å være ufullstendig vaksinert vurderes mot risikoen for en kraftigere reaksjon ved neste dose.

Alvorlige straksallergiske eller anafylaktiske reaksjoner forekommer svært sjelden. Antall tilfeller av anafylaksi etter vaksinasjon er beregnet til 1-10 per 1 million distribuerte vaksinedoser. Ved anafylaktiske reaksjoner får pasienten symptomer fra flere ulike organsystemer. Symptomene oppstår brått og utvikler seg raskt [13]. Anafylaktiske reaksjoner begynner oftest med ett eller flere typisk "allergiske" symptomer som generell rødme, urtikaria, angioødem, heshet, anstrengt og pipende respirasjon, hoste og svelgebe­svær. Deretter blir pasienten blek og slapp og kan utvikle hypotensjon, tachycardi eller annen arytmi og bevisst­hets­tap. Generell urtikaria, ødemutvikling eller hoste og respirasjonsbesvær som debuterer i løpet av den første timen etter vaksinasjonen bør oppfattes som en alvorlig allergisk reaksjo­n, selv om bildet ikke utvikler seg videre mot anafylaktisk sjokk.

4.6 Oppfølging av pasient etter uønsket hendelse

Når den vaksinerte er blitt pasient, er det mest nærliggende at oppfølging og evt. behandling settes i gang der vaksinasjonen er utført. Hendelser som krever øyeblikkelig hjelp i løpet av kveld, natt eller helg må naturligvis tas hånd om ved legevakt og evt. sykehus. Behandling må iverksettes på bakgrunn av pasientens symptomer og tilstand, uavhengig av om pasienten nylig er vaksinert.

Uønskede hendelser etter vaksiner i det anbefalte vaksinasjonsprogrammet bør tas hånd om av offentlig lege (helsestasjonslege/skolelege, evt. smittevernlege), både fordi programvaksiner er et offentlig ansvar og for at egenandeler og andre direkte utgifter for den vaksinerte så langt som mulig unngås. 

Forholdsregler ved senere vaksinasjon

De fleste uønskede hendelser etter vaksinasjon er lite alvorlige. Selv om den ikke utgjør kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine, ønsker ingen å påføre vaksinanden unødige bivirkninger. Ofte kan risiko for gjentakelse reduseres ved enkle grep som påpasselighet med korrekt injeksjonsteknikk, streng indikasjonsstilling for neste dose, eller forlenget intervall til neste dose.

I enkelte tilfeller, oftest etter svært plagsomme lokalreaksjoner, kan antistoffmåling før neste vaksinedose være aktuelt for å vurdere om vaksinasjon kan utsettes.

Ved sikker eller mistenkt allergisk reaksjon kan det være aktuelt å gi neste vaksinedose med utvidet beredskap (med lege til stede) og forlenget observasjonstid, eller i meget sjeldne tilfeller å utføre vaksinasjonen på sykehus.

For personer som har tendens til vasovagal reaksjon, kan gjentagelse i noen grad forebygges ved å vaksinere liggende, med ro og trygghet rundt vaksinasjonen, i godt ventilert rom, og ved å unngå vaksinasjon på tom mage.

Erstatningsansvar

Eventuelle krav om erstatning på grunn av uønsket hendelse etter vaksinasjon fremmes via Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For programvaksiner er tilkjenning av erstatning ikke avhengig av påvist sannsynlig årsakssammenheng med vaksinen.  For vaksiner som ikke er i program, f.eks. reisevaksiner, må det være sannsynlig sammenheng mellom vaksinasjonen og en skade [14].   

4.7 Melding om mistenkt bivirkning etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon overvåkes av Statens legemiddelverk i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Meldingsplikt for mistenkte vaksinebivirkninger er hjemlet i SYSVAK-registerforskriften og Legemiddelforskriften [15;16].

Meldingspliktige uønskede hendelser

Hendelser som mistenkes for å skyldes vaksine og som forårsaker eller forlenger et sykehusopphold, medfører vedvarende uførhet eller nedsatt funksjonsevne, er en medfødt anomali/misdannelse eller er livstruende eller resulterer i død, er meldingspliktige. Andre medisinsk viktige hendelser bør meldes.

Helsepersonell skal melde hendelsen skriftlig til Folkehelse instituttet så snart det blir kjent for helsepersonellet. Bruk gjerne skjemaet Melding om mistenkt bivirkning etter vaksinasjon som kan kopieres fra Vedlegg 2 eller skrives ut på www.fhi.no. Utfylt skjema sendes i lukket konvolutt til Folkehelseinstituttet. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Smittevernansvarlig lege i kommunen bør også få kopi av meldingen.

Uønsket hendelse etter vaksinasjon skal meldes skriftlig med detaljert beskrivelse hvis vaksinasjon er eller mistenkes for å være årsak til hendelsen.

En melding om uønsket hendelse må minst inneholde opplysninger om en vaksinert person, en vaksinasjonsdato, en definert vaksine og en uønsket hendelse med mistenkt årsakssammenheng med vaksinen. Meldingen bør inneholde

  • en identifiserbar pasient: navn, kjønn, fødselsnummer (11 siffer)
  • en identifiserbar vaksinasjon: vaksinens navn og batchnummer/lotnummer, vaksinasjonsdato og helst klokkeslett 
  • beskrivelse av en hendelse med tidsangivelse for start, forløp og varighet 
  • en identifiserbar avsender (lege eller helsesøster/sykepleier): navn og arbeidsstedets navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Leselig underskrift og adresse på melderen er en forutsetning for å få svar fra Folkehelseinstituttet med vurdering og råd for videre vaksinasjonsopplegg. 
  • underskrift og meldingsdato

I tillegg bør det opplyses om dosenummer (om det gjelder første dose, andre dose osv, evt. boosterdose/ukjent) og andre opplysninger av betydning, f. eks. sykdom hos den som vaksineres eller kopi av relevante epikriser eller journalnotater.

Melding av andre uønskede hendelser etter vaksinasjon

Straksallergisk reaksjon og andre hendelser som kan utgjøre kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine bør meldes. For hendelser etter BCG-vaksinasjon ønskes enkelte mindre alvorlige hendelser meldt, se kapittelet Tuberkulosevaksine. Andre uønskede hendelser etter vaksinasjon kan meldes på samme måte hvis det ønskes råd fra Folkehelseinstituttet om videre vaksinasjonsopplegg.

Nasjonal og internasjonal overvåkning av mistenkte vaksinebivirkninger

Folkehelseinstituttet behandler meldingene på vegne av Statens legemiddelverk, og registrerer avidentifiserte opplysninger i Statens legemiddelverks nasjonale bivirkningsdatabase for legemidler. Derfra sendes informasjonen videre til den europeiske bivirkningsdatabasen (EudraVigilance), til WHOs internasjonale bivirkningsdatabase, og til vaksineprodusentenes egne bivirkningsdatabaser. Slik deltar Norge i et viktig internasjonalt samarbeid for å opprettholde sikker vaksinasjon verden over.

4.8 Referanser

  1. Virtanen M, Peltola H, Paunio M, Heinonen OP. Day-to-day reactogenicity and the healthy vaccinee effect of measles-mumps-rubella vaccination. Pediatrics 2000 Nov;106(5):E62.
  2. Rothstein E, Kohl KS, Ball L, et al. Nodule at injection site as an adverse event following immunization: case definition and guidelines for data collection, analysis, and presentation. Vaccine 2004 Jan 26;22(5-6):575-85.
  3. Barlow WE, Davis RL, Glasser JW, et al. The risk of seizures after receipt of whole-cell pertussis or measles, mumps, and rubella vaccine. N Engl J Med 2001 Aug 30;345(9):656-61.
  4. Vestergaard M, Hviid A, Madsen KM, et al. MMR vaccination and febrile seizures: evaluation of susceptible subgroups and long-term prognosis. JAMA 2004 Jul 21;292(3):351-7.
  5. Bonhoeffer J, Vermeer P, Halperin S, et al. Persistent crying in infants and children as an adverse event following immunization: case definition and guidelines for data collection, analysis, and presentation. Vaccine 2004 Jan 26;22(5-6):587-92.
  6. Kemmeren JM, Vermeer-de Bondt PE, van der Maas NA. Discolored leg syndrome after vaccination-descriptive epidemiology. Eur J Pediatr 2008 Jun 11.
  7. DuVernoy TS, Braun MM. Hypotonic-hyporesponsive episodes reported to the Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS), 1996-1998. Pediatrics 2000 Oct;106(4):E52.
  8. Buettcher M, Heininger U, Braun M, et al. Hypotonic-hyporesponsive episode (HHE) as an adverse event following immunization in early childhood: case definition and guidelines for data collection, analysis, and presentation. Vaccine 2007 Aug 1;25(31):5875-81.
  9. Vermeer-de Bondt PE, Labadie J, Rumke HC. Rate of recurrent collapse after vaccination with whole cell pertussis vaccine: follow up study. BMJ 1998 Mar 21;316(7135):902-3.
  10. Goodwin H, Nash M, Gold M, Heath TC, Burgess MA. Vaccination of children following a previous hypotonic-hyporesponsive episode. J Paediatr Child Health 1999 Dec;35(6):549-52.
  11. Appleton RE. Reflex anoxic seizures. BMJ 1993 Jul 24;307(6898):214-5.
  12. Braun MM, Patriarca PA, Ellenberg SS. Syncope after immunization. Arch Pediatr Adolesc Med 1997 Mar;151(3):255-9.
  13. Ruggeberg JU, Gold MS, Bayas JM, et al. Anaphylaxis: Case definition and guidelines for data collection, analysis, and presentation of immunization safety data. Vaccine 2007 Aug 1;25(31):5675-84.
  14. Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). (LOV 2001-06-15 nr 53), LOV 2001-06-15 nr 53, HOD (Helse- og omsorgsdepartementet), (2011).
  15. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) (FOR-2003-06-20 nr.739). www lovdata no 2012 June 22 Available from: URL: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20030620-0739.html
  16. Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) (FOR-1999-12-22 nr. 1559),  Helse- og omsorgsdepartementet, (2009).

Relaterte saker