Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen

Bivirkninger av influensavaksine

Sesonginfluensavaksine har få bivirkninger. Dette kapitlet oppsummerer sikkerheten ved bruk av sesonginfluensavaksine.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Sesonginfluensavaksine har få bivirkninger. De fleste er lokale bivirkninger i området der vaksinen settes. Det vil si rødme, hevelse, ubehag, rennende nese (nesespray).
  • De fleste eggallergikere kan ta influensavaksine.
  • Influensavaksine kan i svært sjeldne tilfeller (ca 1 av 1 million) fremkalle alvorlig allergisk reaksjon. 
  • Noen typer sjeldne immunologiske og nevrologiske tilstander er også blitt rapportert i sammenheng med inaktivert sesonginfluensavaksine (IIV). Denne sammenhengen er svært usikker.

Sikkerhet av sesonginfluensavaksiner

For en generell beskrivelse av uønskede hendelser etter vaksinasjon og meldesystemet for mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon, se kapittel 04.  

Sikkerhetsdata for sesonginfluensavaksiner er i stor grad hentet fra overvåkningssystemer for vaksinebivirkninger og post-marketing studier, samt fra randomiserte kontrollerte studier gjennomført på nye vaksinetyper før markedsføring. Data fra bivirkningsovervåkningen i Norge samsvarer godt med data fra slike studier og fra andre lands overvåkingssystemer.

De vanligste bivirkningene er lokale bivirkninger på administrasjonsstedet. Dette gjelder alle typer influensavaksine, både injeksjonsvaksine og nasalvaksine. I perioden 2012 til 2017 ble det i Norge distribuert i underkant av 2,5 millioner doser sesonginfluensavaksine; i samme periode ble det meldt 130 bivirkninger etter sesonginfluensavaksinasjon. 28 av de meldte bivirkningene ble kategorisert som alvorlige. Flertallet av disse var allerede kjente bivirkninger, som allergiske reaksjoner. De resterende ble vurdert til å ikke ha noen sammenheng med vaksinen, da de sannsynligvis ble forårsaket av andre faktorer (det ble hos disse avdekket annen underliggende sykdom som kreft, «drypp» og annet).

Sikkerhet ved bruk av inaktivert influensavaksine

Inaktivert influensa vaksine (IIV) kan gi lokale bivirkninger som hevelse, rødhet og ømhet på stikkstedet, samt systemiske bivirkninger som generell sykdomsfølelse og feber. For en nærmere beskrivelse av kjente bivirkninger etter inaktivert influensavaksine, se kapittel Influensavaksinasjon.

I likhet med andre vaksiner kan også vaksiner mot sesonginfluensa medføre alvorlige allergiske reaksjoner, i form av anafylaktisk sjokk. Forekomsten er på i overkant av ett tilfelle per 1 million vaksinerte (1).   

Noen typer sjeldne immunologiske og nevrologiske tilstander er også blitt rapportert i sammenheng med IIV. Disse omtales spesielt nedenfor.

Guillan-Barrés syndrom

Guillan-Barrés syndrom (GBS) er en alvorlig, men svært sjelden nevrologisk sykdom. Den årlige insidensen i vestlige land er 1-2 tilfeller per 100.000 (2). En monovalent vaksine brukt i USA i 1976 ble satt i forbindelse med utvikling av GBS; vaksinen så ut til å forårsake litt under ett ekstra tilfelle av GBS per 100 000 vaksinerte sammenlignet med sykdommens naturlige forekomst (3). Denne vaksinen er ikke den samme som den som er i bruk i dag, men funnet førte til en lang rekke studier på sammenhengen mellom GBS og sesonginfluensavaksinasjon. Ettersom GBS er en så sjelden tilstand, og GBS etter influensavaksinasjon er enda sjeldnere, er det vanskelig å bekrefte/avkrefte hvorvidt det er en sammenheng mellom influensavaksinasjon og GBS. For å gjøre det trengs svært store studier og gode metoder for å kvalitetssikre diagnosesetting. I tillegg er det en utfordring at både influensainfeksjon og en lang rekke andre luftveis- og mage-tarm-infeksjoner (i særdeleshet Campylobacter jejuni) kan føre til GBS. Dette er infeksjonsagens som ofte sirkulerer i samme tidsperiode som vaksinasjoner mot influensa finner sted, og det er svært få studier som har tatt høyde for dette (4;5). Noen studier har vist en mulig sammenheng mellom influensavaksine og GBS, men selv her er tallene beskjedne, med i overkant av 1 tilfelle per 1 million vaksinerte - risikoen for GBS er således vesentlig lavere etter vaksinasjon enn etter influensainfeksjon (4;6;7). Studier fra Europa har for øvrig ikke funnet noen sammenheng mellom influensavaksine og GBS overhodet (8;9).

Oculo-respiratorisk syndrom

Oculo-respiratorisk syndrom er en uvanlig bivirkning som arter seg som røde øyne og luftveissymptomer, ofte med ansiktsødem og enkelte ganger ledsaget av systemiske symptomer som feber og leddsmerter. Syndromet ble første gang definert som en bivirkning til sesonginfluensavaksinen i år 2000 (10). Tilstanden begynner vanligvis innen 1 døgn etter vaksinasjon og varer sjelden mer enn 1-2 døgn. Tilstanden kan feiltolkes som en straksallergisk reaksjon, men er ikke IgE-mediert (11). Gjentatt influensavaksinasjon medfører en viss risiko for gjentakelse, men gjentatte episoder tolereres godt (12). Denne bivirkningen viste seg senere å være særlig assosiert med to vaksinepreparater som inneholdt større mengder aggregerte viruspartikler. Endringer i produksjonsprosessen for disse vaksinene ga en markert nedgang i forekomst av denne bivirkningen (13).

Sikkerhet ved bruk av levende attenuert influensavaksine (LAIV)

LAIV gis i form av nesespray og inneholder kuldeadapterte, temperaturfølsomme, svekkede (attenuerte) influensavirus. Vaksinen virker ved å gi virusinfeksjon lokalt i øvre luftveier, og flere av bivirkningene er knyttet til dette. LAIV kan gi lokale bivirkninger som tett og/eller rennende nese, samt systemiske bivirkninger som generell sykdomsfølelse og feber. Hvesende respirasjon er rapportert, særlig hos barn under to år. For en kort beskrivelse av vanlige bivirkninger etter levende attenuert influensavaksine, se kapittel Influensavaksinasjon eller preparatomtalen for Fluenz Tetra (14).

Barn i risikogruppene

Datagrunnlaget for vurdering av sikkerhet baseres hovedsakelig på studier utført på friske barn og barn med astma. Det er derfor lite sikkerhetsdata for bruk av LAIV hos barn som tilhører de ulike risikogruppene som anbefales influensavaksine (15).

For enkelte av risikogruppene finnes det studier som inkluderer sikkerhetsdata for bruk av LAIV. Dette er små studier, men resultatene samsvarer med det som er vist i de store studiene på friske barn. Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har også gjort en samlet vurdering av alle tilgjengelige sikkerhetsdata. De konkluderer med at man kan forvente samme sikkerhetsprofil ved bruk av LAIV hos barn i risikogrupper uten immunsuppresjon som hos friske barn.

Influensavaksinasjon og eggallergi

  • De aller fleste eggallergikere kan vaksineres med influensavaksine hos fastlege, helsestasjon eller annet vaksinasjonssted med normal anafylaksiberedskap.
  • Personer som har hatt alvorlig straksallergisk reaksjon/anafylaktisk sjokk etter inntak av eggeprotein, eller har hatt alvorlig straksallergisk reaksjon mot tidligere dose av influensavaksine, bør vaksineres under utvidet anafylaksiberedskap hvis de har behov for influensavaksine. De bør henvises til sykehus eller spesialist for vaksinasjon.

Innhold av eggeprotein i vaksinene

Alle influensavaksiner som er tilgjengelig i Norge er produsert fra virus som dyrkes i hønseegg. De kan derfor inneholde spor av eggeproteiner (ovalbumin) og mengden kan variere. Kravet for vaksiner solgt i Norge er at de skal inneholde mindre enn 1 µg/ml, men stort sett er mengden godt under dette nivået.

Influensavaksinasjon av eggallergikere med tidligere anafylaksi

En større gjennomgang av 27 studier med i overkant av 4000 studiedeltakere viste at personer med alvorlig eggallergi ikke har økt risiko for anafylaktisk reaksjon ved injeksjon av influensavaksine (16). Gjennomgangen inkluderte en norsk studie fra 2009/2010-pandemien der 80 barn i aldersgruppen 10 mnd til 16 år fikk injisert en dose pandemivaksine. Ingen av barna fikk alvorlige reaksjoner, og forfatterne konkluderte med at influensavaksine som inneholder mindre enn 0,33 µg/ml ovalbumin er trygt selv for pasienter som har hatt anafylaksi tidligere (17). To store studier fra Storbritannia fra 2013-2015, samt en liten studie fra Canada viser tilsvarende funn for barn som er vaksinert med levende svekket influensavaksine (LAIV). Siden denne vaksinen er en nesespray, er mengden ovalbumin trolig for lav til å føre til alvorlige systemiske reaksjoner (18-21).  For LAIV-vaksinen som brukes i Storbritannia anslås mengden ovalbumin til mindre enn 0,3 ng/ml, men dette kan variere (22).

Rutiner i andre land

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) anbefaler ikke influensavaksine (verken injeksjon eller nasalvaksine) til personer som har hatt alvorlig straksallergisk reaksjon på egg.  Flere nordiske og vestlige land, deriblant Sverige (23), Storbritannia (22), Canada (24) og Australia (25) anbefaler generelt at personer som har hatt alvorlig straksallergisk reaksjon på egg kan få både inaktivert injeksjonsvaksine (IIV) og LAIV, men at vaksinasjon må utføres av kompetent helsepersonell som kan gjenkjenne tegn på anafylaksi og i fasiliteter med tilgang til anafylaksiberedskap, eksempelvis av spesialist på sykehus. Den vaksinerte må observeres i etterkant, og forlenget observasjonstid kan vurderes. USA anbefaler en vaksine dyrket på celler (RIV3) til eggallergikere over 18 år. For personer som er kontraindisert for denne vaksinen, anbefales IIV med økt beredskap (26). Influensavaksine uten spor av egg er ikke tilgjengelig i Norge.

Referanser

  1. McNeil MM, Weintraub ES, Duffy J, Sukumaran L, Jacobsen SJ, Klein NP, et al. Risk of anaphylaxis after vaccination in children and adults. J Allergy Clin Immunol 2016;137(3):868-78.
  2. Sejvar JJ, Baughman AL, Wise M, Morgan OW. Population incidence of Guillain-Barre syndrome: a systematic review and meta-analysis. Neuroepidemiology 2011;36(2):123-33.
  3. Schonberger LB, Bregman DJ, Sullivan-Bolyai JZ, Keenlyside RA, Ziegler DW, Retailliau HF, et al. Guillain-Barre syndrome following vaccination in the National Influenza Immunization Program, United States, 1976--1977. Am J Epidemiol 1979;110(2):105-23.
  4. Vellozzi C, Iqbal S, Broder K. Guillain-Barre syndrome, influenza, and influenza vaccination: the epidemiologic evidence. Clinical Infectious Diseases 2014;58(8):1149-55.
  5. Nelson KE. Invited commentary: Influenza vaccine and Guillain-Barre syndrome--is there a risk? Am J Epidemiol 2012;175(11):1129-32.
  6. Kwong JC, Vasa PP, Campitelli MA, Hawken S, Wilson K, Rosella LC, et al. Risk of Guillain-Barre syndrome after seasonal influenza vaccination and influenza health-care encounters: a self-controlled study. Lancet Infect Dis 2013;13(9):769-76.
  7. Stowe J, Andrews N, Wise L, Miller E. Investigation of the temporal association of Guillain-Barre syndrome with influenza vaccine and influenzalike illness using the United Kingdom General Practice Research Database. Am J Epidemiol 2009;169(3):382-8.
  8. Ghaderi S, Gunnes N, Bakken IJ, Magnus P, Trogstad L, Haberg SE. Risk of Guillain-Barre syndrome after exposure to pandemic influenza A(H1N1)pdm09 vaccination or infection: a Norwegian population-based cohort study. European journal of epidemiology 2015.
  9. Martin Arias LH, Sanz R, Sainz M, Treceno C, Carvajal A. Guillain-Barre syndrome and influenza vaccines: A meta-analysis. Vaccine 2015;33(31):3773-8.
  10. De Serres G, Grenier JL, Toth E, Menard S, Roussel R, Tremblay M, et al. The clinical spectrum of the oculo-respiratory syndrome after influenza vaccination. Vaccine 2003;21(19-20):2354-61.
  11. Dreskin SC, Halsey NA, Kelso JM, Wood RA, Hummell DS, Edwards KM, et al. International Consensus (ICON): allergic reactions to vaccines. The World Allergy Organization journal 2016;9(1):32.
  12. Skowronski DM, De Serres G, Scheifele D, Russell ML, Warrington R, Davies HD, et al. Randomized, double-blind, placebo-controlled trial to assess the rate of recurrence of oculorespiratory syndrome following influenza vaccination among persons previously affected. Clin Infect Dis 2003;37(8):1059-66.
  13. De Serres G, Toth E, Menard S, Grenier JL, Roussel R, Tremblay M, et al. Oculo-respiratory syndrome after influenza vaccination: trends over four influenza seasons. Vaccine 2005;23(28):3726-32.
  14. European Medicines Agency. Assessment report Fluenz Tetra: Procedure No. EMEA/H/C/002617/0000London, UK[oppdatert 19.09.2013; lest 15.05.2014]. Tilgjengelig fra: http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/EPAR_-_Public_assessment_report/human/002617/WC500158413.pdf
  15. Folkehelseinstituttet. Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2016
  16. Des Roches A, Paradis L, Gagnon R, Lemire C, Begin P, Carr S, et al. Egg-allergic patients can be safely vaccinated against influenza. J Allergy Clin Immunol 2012;130(5):1213-6.e1.
  17. Forsdahl BA. Reactions of Norwegian children with severe egg allergy to an egg-containing influenza A (H1N1) vaccine: a retrospective audit. BMJ Open 2012;2:e000186.
  18. Des Roches A, Samaan K, Graham F, Lacombe-Barrios J, Paradis J, Paradis L, et al. Safe vaccination of patients with egg allergy by using live attenuated influenza vaccine. J Allergy Clin Immunol Pract 2015;3(1):138-9.
  19. Turner PJ, Southern J, Andrews NJ, Miller E, Erlewyn-Lajeunesse M, Investigators S-S. Safety of live attenuated influenza vaccine in young people with egg allergy: multicentre prospective cohort study. BMJ 2015;351:h6291.
  20. Turner PJ, Southern J, Andrews NJ, Miller E, Erlewyn-Lajeunesse M, Investigators SS. Safety of live attenuated influenza vaccine in atopic children with egg allergy. J Allergy Clin Immunol 2015;136(2):376-81.
  21. Yang HJ. Safety of influenza vaccination in children with allergic diseases. Clinical and experimental vaccine research 2015;4(2):137-44.
  22. Public Health England. Influenza: the green book, chapter 19London, UK[lest 19]. 28.08.2015:[Tilgjengelig fra: https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/456568/2904394_Green_Book_Chapter_19_v10_0.pdf
  23. Folkhälsomyndigheten. Säkerhet vid vaccinering med säsonginfluensavaccin[lest]. Tilgjengelig fra: https://www.folkhalsomyndigheten.se/smittskydd-beredskap/vaccinationer/vacciner-a-o/influensa/sakerhet-vid-vaccinering-med-sasongsinfluensavaccin/
  24. Public Health Agency of Canada. Canadian Immunozation Guide Chapter on Influenza and Statement on Seasonal Influenza Vaccine for 2016-2017.  2016.
  25. Australian Technical Advisory Group on Immunisation (ATAGI). The Australian Immunisation Handbook 10th Edition 2016. Tilgjengelig fra: http://www.immunise.health.gov.au/internet/immunise/publishing.nsf/Content/Handbook10-home
  26. Grohskopf LA, Sokolow LZ, Broder KR, Olsen SJ, Karron RA, Jernigan DB, et al. Prevention and Control of Seasonal Influenza with Vaccines. MMWR Recomm Rep 2016;65(5):1-54.