Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

05. Barnevaksinasjonsprogrammet

Det norske vaksinasjonsprogrammet som alle barn skal tilbys, inneholder per 2017 vaksiner mot tolv forskjellige sykdommer.

Hopp til innhold

I tillegg skal BCG-vaksine tilbys barn i definerte risikogrupper. All vaksinasjon er frivillig.

5.1 Ansvarsforhold

Alle barn som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge har rett til å bli vaksinert og få den beskyttelsen vaksinene i programmet kan gi [1]. Kommunehelsetjenesten har plikt til å tilby vaksinene i programmet [2], og det skal gjennomføres av helsestasjons- og skolehelsetjenesten [3]. Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelseinstituttet kjøper inn og distribuerer vaksinene til programmet.

Beslutninger om avvik fra det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet må tas av lege.

Merknad til § 3-2 i Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten må forstås slik at kommunene gjennom helsestasjonene er forpliktet til å tilby det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet med de vaksineproduktene som kjøpes inn til programmet [1]. Den som påtar seg å vaksinere med enkeltkomponentvaksiner i stedet for kombinasjons­vaksinene som tilbys i programmet har ansvar for å skaffe aktuelle vaksinepreparater, også de som mangler markedsføringstillatelse, og må sørge for at de forskjellige vaksinedosene blir gitt med riktige intervall.

Hvis foreldrene ønsker modifikasjoner som ikke er medisinsk begrunnet, kan de henvises til andre deler av helsevesenet [4]. Men siden det er helsestasjonene som har høyest kompetanse på barnevaksinasjon, bør vaksinasjoner i størst mulig utstrekning gjøres der, så sant personellkapasiteten tillater det.

5.2 Det norske barnevaksinasjonsprogrammet

Det har gjennom tidene vært flere endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Tidligere programmer er oppsummert i Tidligere og nåværende vaksinasjonsprogram i Norge.  De siste endringene i programmet er:

  • Pneumokokkonjugatvaksine for spedbarn født 2006 og senere (innført 2006)
  • Boosterdose difteri-kikhoste-stivkrampevaksine i form av kombinert difteri-stivkrampe-kikhoste-poliovaksine innført i tidlig skolealder for barn født fra og med 1998 (innført 2006)   
  • HPV-vaksine for jenter i 7. klasse født 1997 og senere (innført skoleåret 2009-2010)
  • Slutt på BCG-vaksinasjon til ungdomsskoleelever fra skoleåret 2009-2010
  • Boosterdose difteri-stivkrampevaksine flyttet fra 6. til 10. klassetrinn og supplert med lavdosert kikhostevaksine for barn født fra og med 1998 (innført i skoleåret 2013-2014)
  • Rotavirusvaksine ble innført i program høsten 2014 (barn født etter 1.september).  
  • Allmenn vaksinasjon mot hepatitt B i form av kombinasjonsvaksine mot difteri-stivkrampe-kikhoste-polio-Hib-hepatitt B ble innført for spedbarn født fra og med 1. november 2016.

Basisvaksinasjonen foregår i sped- og småbarnsalder, med boosterdoser i skolealder. Det eneste unntaket er vaksine mot humant papillomavirus (HPV), som ikke gis før i 12-årsalder, til jenter på 7. klassetrinn. I skolealder tilbys boosterdoser av en rekke vaksiner.

Tabell 1: Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Alder

Vaksinasjon mot

6 uker

Rotavirussykdom

3 måneder

Rotavirussykdom

Difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B- og hepatitt B-infeksjon (DTP-IPV-Hib-Hep B)

Pneumokokksykdom (PKV)

5 måneder

DTP-IPV-Hib-Hep B og PKV

12 måneder

DTP-IPV-Hib-Hep B og PKV

15 måneder

Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

 2. trinn (ca. 7 år)

DTP-IPV

6. trinn (ca. 11 år)

MMR

7. trinn (ca. 12 år), jenter

Humant papillomavirus (HPV),  2 doser

10. trinn (ca. 15 år)

dTP-IPV

Barn med foreldre fra høyendemiske land

Tuberkulose (BCG)*


*Vanligvis vaksinasjon i spedbarnsalder.

5.3 BCG-vaksine til barn i definerte risikogrupper

Barn med mor eller far som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose tilbys BCG-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet ved 6 ukers alder. Vaksinen tilbys i program fordi disse barna kan ha forhøyet smitterisiko for tuberkulose i sitt nærmiljø sammenliknet med resten av befolkningen. I tillegg er det mange familier som reiser på lengre besøk til foreldrenes hjemland, der risiko for smitte er høyere.

Adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose har ikke høyere risiko for å få tuberkulose enn familien som adopterer dem. Eneste unntak er hvis barnet er smittet før ankomst til Norge.

Les mer om BCG-vaksine i kapittel om Tuberkulosevaksinasjon- veileder for helsepersonell.

5.4 Barn som ikke har fulgt det anbefalte vaksinasjonsprogrammet

Ta utgangspunkt i de vaksinene barnet har fått, og gi supplerende doser til fullvaksinering for alder. For barn som har nådd skolealder er det ikke alltid nødvendig å gi alle doser som er «hoppet over». Se også 1.06 Barnevaksinasjonsprogram i ulike land og tilpasning for barn som flytter.

5.5 Kombinasjonsvaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet

Kombinasjonsvaksiner har vært i bruk i Norge siden barnevaksinasjonsprogrammet ble etablert med vaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste (DTP) i 1952.  Kombinasjonsvaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) ble innført i 1983. I 2001 ble kombinasjonsvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib-vaksine) tatt i bruk til spedbarnsvaksinasjon. I 2017 ble denne erstattet av kombinasjonsvaksinen mot difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B- og hepatitt B-infeksjon. Kombinasjonsvaksiner brukes også til skolebarn: fulldose DTP-IPV i tidlig skolealder og redusert dose dTP-IPV på 10. klassetrinn. Det vurderes fortløpende om andre kombinasjonsvaksiner bør tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet.

Når flere vaksiner blandes i samme sprøyte vil de ofte påvirke hverandre. Noen kan få bedre effekt, andre dårligere. Utvikling av kombinasjonsvaksiner krever derfor mye arbeid, først i laboratoriet, så i dyreforsøk. Deretter må omfattende kliniske utprøvinger hos mennesker gjennomføres for å vise at kombinasjonen gir tilfredsstillende effekt og har akseptabel bivirkningsprofil. Først når slike undersøkelser er gjennomført, kommer en kombinasjonsvaksine på markedet.

Fordeler ved kombinasjonsvaksiner

Kombinasjonsvaksinene gir en rekke fordeler [5;6]. Det at vaksinen kan gis i samme injeksjon som de øvrige vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet gir en forenkling av tilbudet til barn, og gir mindre risiko for at enkeltdoser kan glippe. Barnet får færre stikk totalt og også mindre mengde adjuvans og tilsetningsstoffer enn om vaksinene gis hver for seg. 

Ulemper ved kombinasjonsvaksiner

Viktigste ulempe er problemet med å vurdere hvilken vaksinekomponent som kan være årsak hvis det skulle inntreffe en alvorlig uønsket hendelse etter en vaksinasjon. Samtidig blir mulighetene for individuelt tilpassede vaksinasjonsprogram mindre enn når enkeltkomponentvaksiner brukes. 

Tåler spedbarn mange vaksiner samtidig?

Et vanlig spørsmål er om spedbarns immunsystem kan bli overbelastet ved bruk av kombinasjonsvaksiner. Menneskets immunapparat er laget for å takle hundrevis av nye stoffer hver dag allerede fra fødselen. Et spedbarn er til enhver tid kolonisert med 10 til 100 forskjellige bakteriearter, har millioner mikroorganismer i tarmen [7]) og møter daglig milliarder av antigener i luften som pustes inn.  En vanlig infeksjon kan bringe immunapparatet i kontakt med mange flere forskjellige antigener enn det vaksiner gjør, selv om flere vaksiner gis samtidig [8;9]. Se også 1.08 Vaksinasjon i ulike livsfaser.

Allergi og kombinasjonsvaksiner

Vaksiner inneholder oppløsningsmidler, stabilisatorer og andre hjelpestoffer. Mengden av disse er omtrent den samme i hver dose av en enkeltkomponentvaksine som i hver dose kombinasjonsvaksine. Noen av hjelpestoffene kan også være allergene. Det innebærer at risikoen for allergisk reaksjon øker med økende antall doser. Kombinasjonsvaksiner medfører derfor en  fordel for barn med allergisk disposisjon, siden risikoen for sensibilisering reduseres.

Oppdeling av kombinasjonsvaksiner

Det kommer ofte spørsmål om muligheten for å dele opp kombinasjonsvaksinene. Enkeltkomponentvaksiner mot kusma, røde hunder og kikhoste kan ikke skaffes. De som ber om oppdelte vaksiner må derfor gjøres oppmerksomme på at det ikke vil være mulig å supplere med ren kusma-, rubella- eller kikhostevaksine senere hvis det skulle være ønskelig. Det vil ellers variere hvilke enkeltkomponenter eller kombinasjoner som vil være tilgjengelige på markedet utover de vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. 

For oversikt over hvilke vaksiner som er tilgjengelig se Preparater og priser (Folkehelseinstituttet)

5.6 Referanser

  1. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR 2003-04-03 nr. 450),  Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR 2003-04-03 nr. 450), (2003).
  2. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (LOV-1994-08-05 nr. 55). Helse- og omsorgsdepartementet, 2004.
  3. Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram, FOR 2009-10-02 nr 1229, FOR 2009-10-02 nr 1229, Helse- og omsorgsdepartementet, (2009).
  4. Oppdeling av kombinasjonsvaksinene i vaksinasjonsprogrammet. MSIS-rapport 2001;29(37).
  5. Decker MD, Edwards KM. Combination vaccines: problems and promise. J Pediatr 2000 Sep;137(3):291-5.
  6. Elliman D, Bedford H. Safety and efficacy of combination vaccines. BMJ 2003 May 10;326(7397):995-6.
  7. Mackie RI, Sghir A, Gaskins HR. Developmental microbial ecology of the neonatal gastrointestinal tract. The American Journal of Clinical Nutrition 1999 May 1;69(5):1035s-45s.
  8. Offit PA, Quarles J, Gerber MA, et al. Addressing parents' concerns: do multiple vaccines overwhelm or weaken the infant's immune system? Pediatrics 2002 Jan;109(1):124-9.
  9. Offit PA, Hackett CJ. Addressing parents' concerns: do vaccines cause allergic or autoimmune diseases? Pediatrics 2003 Mar;111(3):653-9.

Relaterte saker