Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

02. Om vaksinasjonsvirksomhet

Hopp til innhold

2.1 Hvem kan vaksinere?

Vaksiner er reseptbelagte legemidler og må forskrives av lege [1]. Ved all vaksinasjonsvirksomhet må derfor en lege ha ansvar for indikasjonsstillingen og for vaksinene som gis. Lege kan delegere oppgaver til annet helsepersonell. Alle sykepleiere har i kraft av sin utdannelse kompetanse til å injisere vaksiner intramuskulært og subkutant og observere den nyvaksinerte personen.

Dersom vaksinasjon foregår utenfor institusjon/helsesenter eller uten lege til stede, må forholdene legges til rette slik at vaksinatøren kan få kontakt med ansvarlig lege ved behov. Det må finnes rutiner for hvordan uventede hendelser håndteres (se 1.04 Uønskede hendelser etter vaksinasjon). 

Vaksinatørens kompetanse

Den ansvarlige legen må sikre at vaksinatører har nødvendige ferdigheter og kunnskap om vaksiner og vaksinasjon. De regionale helseforetakene er ansvarlige for opplæring av personell i sykehus. Ordningen med sentral opplæring og godkjenning av BCG-vaksinatører opphørte fra 1996. Ved behov må det sørges for opplæring i prosedyrer som f. eks. intrakutan injeksjonsteknikk. Det bør finnes skriftlige rutinebeskrivelser når annet enn selve injeksjonsprosedyren er delegert til annet personell.

Vaksinatøren må kunne

  • oppbevare vaksinepreparatene forsvarlig innlåst og ved temperatur mellom +2 °C og +8 °C
  • vurdere indikasjoner og kontraindikasjoner
  • informere den som vaksineres om fordeler ved vaksinasjon og risiko for mulige bivirkninger (uønskede hendelser) etter vaksinasjon
  • administrere vaksinepreparatene på riktig måte, i riktig dose og med korrekte intervaller
  • dokumentere vaksinasjonene på riktig måte i journal, vaksinasjonsattest og nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), og finne igjen dokumentasjonen ved behov
  • følge opp mulige bivirkninger etter vaksinasjon (vurdere og informere om alvorlighetsgrad, råd om tiltak, råd om når lege bør kontaktes)
  • holde seg faglig oppdatert om vaksinasjon og de aktuelle vaksinepreparatene

Helsestasjons- og skolevaksinasjon

Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet slik det er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og med de vaksinene som er kjøpt inn til programmet, inkludert rekvirering av vaksinene [1-4]. Eventuelle avvik fra programmet for et enkelt barn må vurderes og avgjøres av den ansvarlige legen.

Spesielle regler for gulfebervaksinasjon

Alle kommunelegekontorene ved smittevernansvarlig kommunelege ble i år 2000 autorisert av Statens helsetilsyn for gulfebervaksinasjon [5;6]. Det innebærer at alle leger ved kommunelegekontor, bydelslegekontor og kommunale helsestasjoner kan utstede gyldig internasjonalt gulfebervaksinasjonssertifikat. Samtidig fikk alle kommuneoverleger delegert myndighet til å gi autorisasjon som gulfebervaksinatør til andre leger i kommunen.

Andre institusjoner som vil ha autorisasjon, må sende søknad til kommunelegen eller bydelsoverlegen, som kan innvilge eller avslå søknaden *.  Autorisasjonen følger institusjonen/legepraksisen, og den enkelte lege kan ikke ta den med til annet tjenestested. Se også kapittel Gulfebervaksinasjon - veileder for helsepersonell.

* Ved innvilget søknad skal kommunelegen / bydelsoverlegen  besørge rekvisisjon av internasjonalt vaksinasjonsstempelfra Norstamp AS, Pb 44, 3161 Stokke og sende melding om autorisasjonen til Folkehelseinstituttet.

2.2 Bestilling og håndtering av vaksiner

Folkehelseinstituttet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap i Norge [7]. På www.fhi.no finnes gjeldende prisliste med opplysninger om hvilke preparater Folkehelseinstituttet til enhver tid har på lager og hvilke som ikke har markedsføringstillatelse.

Bestilling og betalingsordninger

Vaksiner, immunglobuliner og sera er reseptpliktige legemidler. Følgende regler gjelder for bestilling og betaling av vaksiner, immunglobuliner og sera.

  • Vaksiner som inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet er gratis for alle barn som oppholder seg i Norge. Kostnadene dekkes over statsbudsjettet. Vaksinene bestilles fra Folkehelseinstituttet av helsesøster eller lege. Det er et ekspedisjonsgebyr per bestilling.
  • BCG-vaksine, tuberkulin og MMR-vaksine er gratis for alle som bor i Norge [8]. Disse preparatene bestilles fra Folkehelseinstituttet av helsesøster eller lege.
  • Vaksiner, immunglobuliner og sera til forebygging eller behandling av en rekke smittsomme sykdommer, dekkes av Folketrygden og er gratis for pasienten på visse indikasjoner [9;10]. Se Vedlegg 7 og blåreseptforskriften. Preparatene rekvireres av lege på blå resept direkte fra Folkehelseinstituttet med henvisning til §4 . Bestillingen skal ikke gå gjennom apotek. Indikasjon må påføres resepten. Folkehelseinstituttet er pålagt å kontrollere at betingelsene for gratis utlevering av vaksine er oppfylt. (Se 1.2.3 Øyeblikkelig hjelp ved posteksponeringsprofylakse).
  • Vaksiner og immunglobuliner som skal betales av bruker, bestilles av lege enten fra apotek eller direkte fra Folkehelseinstituttet. Fra Folkehelseinstituttet sendes preparatene til rekvirenten, som også får regningen.
  • Gulfebervaksine kan bestilles fra Folkehelseinstituttet av lege som er godkjent gulfebervaksinatør. Bestillingen skal stemples med det internasjonale vaksinasjonsstempelet. Se også kapittel Gulfebervaksinasjon - veileder for helsepersonell.
  • Enkelte vaksiner, immunglobuliner og sera uten markedsføringstillatelse er tilgjengelige i Norge. Oversikt over disse preparatene finnes på Folkehelseinstituttets nettsider og i Positivlisten på Legemiddelverkets nettside. Lege må fylle ut skjemaet "Resept/Rekvisisjon for legemidler uten markedsføringstillatelse som bare kan utleveres etter spesiell tillatelse fra Statens legemiddelverk". Skjemaet med veiledning kan lastes ned fra www.legemiddelverket.no, eller hentes fra lokalt apotek [11]. Søknaden sendes direkte til Folkehelseinstituttet eller apotek, som ekspederer og godkjenner søknaden dersom preparatet står på Legemiddelverkets positivliste. Originalsøknaden blir videresendt til Legemiddelverket. Gjelder søknaden ett års forbruk, returneres kopi av godkjent søknad til rekvirenten, som skal oppbevare kopien ut gyldighetsperioden. Ved bestilling av preparater uten markedsføringstillatelse skal utfylt søknadsskjema eller kopi av godkjent søknad alltid vedlegges.

Bestillingsskjema

Bestillingsskjemaer for vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet og vaksiner som skal betales av mottaker kan skrives ut fra Folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.no. Det er ikke nødvendig å bruke skjema ved bestilling, men de nødvendige opplysningene må være med:

  • Leveringsinformasjon: Kundenummer, navn, leveringsadresse (gateadresse), telefonnummer, faksnummer, e-postadresse, kontaktperson
  • Fakturainformasjon: Kundenummer, navn, fakturaadresse, telefonnummer, faksnummer, evt. rekvisisjonsnummer
  • Bestill preparatet generisk (f.eks. hepatitt A-vaksine til barn, influensavaksine til risikogruppe osv) i stedet for å spesifisere preparatnavn. Oppgi ønsket pakning og antall pakninger eller doser
  • Angi om det bestilles barnedose eller voksendose av preparater som har ulik styrke til barn og voksne
  • Dato, signatur, stempel og ID-nr.

Send bestillingen til Folkehelseinstituttet, ENTEN som fax ELLER i brev - unngå dobbeltbestillinger.

Faks: 21 07 70 12 eller
Post: Folkehelseinstituttet
Divisjon for smittevern
Pb 4404 Nydalen
0403 Oslo, merk konvolutten "Vaksinebestilling”

Folkehelseinstituttet har ikke anledning til å ta preparater i retur.

Folkehelseinstituttet har foreløpig (mars 2016) ikke anledning til å ta imot vaksinebestillinger elektronisk.

Vaksinasjonskort

Internasjonalt vaksinasjonssertifikat International Certificate of Vaccination or Prophylaxis fra Verdens helseorganisasjon må brukes for å dokumentere vaksinasjon mot gulfeber og har tilleggssider for registrering av andre vaksiner i tråd med International Health Regulations [12]. Sertifikatet kan bestilles fra Folkehelseinstituttet: telefax 2107 8105 eller e-post: publikasjon@fhi.no.

Andre vaksinasjonskort kan, om ønskelig, skrives ut fra SYSVAK, se 1.07 Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) og signeres og stemples av vaksinatør.

Oppbevaring av vaksiner og immunglobuliner

Virksomhetsleder skal sørge for at legemiddelhåndtering i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter, at helsepersonell som håndterer legemidler har tilstrekkelig kompetanse og at rutiner for internkontroll finnes og følges [3]. Med «virksomhetsleder» forstås den som leder den enkelte helsestasjon, skolehelsesøsterkontor etc.

  • Vaksiner skal lagres ved 2 - 8 °C [13;14]
  • Kjøleskap til oppbevaring av vaksiner bør være egnet til lagring av legemidler, og det skal ikke brukes til noe annet.
  • Det anbefales å plassere et maksi­mums-minimumstermo­meter midt i kjøleskapet. Maksimums- og minimumstemperaturen bør leses av regelmessig (helst daglig), og de avleste temperaturene bør loggføres. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å føre temperaturlogg på et skjema på kjøleskapdøren. Etter avlesing må termometeret nullstilles.
  • Hvis temperaturen ligger utenfor anbefalt område må årsaken finnes og forholdene rettes. Det bør noteres hva som er gjort.
  • Ved mottak av vaksiner må preparatene plasseres i kjøleskap med en gang.
  • Kjøleskapsdør er ikke lagerplass for vaksiner, fordi temperaturen der ofte kommer over +8 °C
  • Kjøleskapet må ikke åpnes oftere og i lengre tid enn strengt nødvendig.
  • Kjøleskapet skal ikke være overfylt. For å sikre en jevn sirkulasjon av luft og stabil temperatur i kjøleskapet må det være noen centimeters avstand mellom vaksinepakningene og veggene og mellom store esker.
  • Lageret av vaksiner må organiseres slik at vaksine med kortest holdbarhet brukes først.
  • Vaksiner må ikke brukes etter utløpsdato. De ulike komponentene i en vaksine som skal blandes kan ha ulik holdbarhet, så alle komponenter må sjekkes. Det bør være rutine for regelmessig gjennomgang av vaksinelageret for fjerning av preparater som er gått ut på dato og rengjøring.
  • De fleste vaksiner tåler ikke frost. Frossen vaksine kan både miste effekt og forårsake bivirkninger. Vaksine som har vært utsatt for temperatur under +2 °C eller over +8 °C kan i noen tilfeller brukes, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Folkehelseinstituttet gir gjerne råd i slike spørsmål. Spørsmålene kan rettes til farmasøyt i telefontiden.

Holdbarhet

Vaksiner, immunglobuliner og sera har forholdsvis kort holdbarhet, som regel ikke mer enn 2-3 år. Det kan i tillegg ta lang tid fra preparatene blir produsert til Folkehelseinstituttet får dem til sitt lager. Som generell regel kan det derfor ikke garanteres mer enn 3 måneders holdbar­hetpå preparatene etter utsendelse og det frarådes å bestille vaksiner for mer enn 3 måneders forbruk. Der­som det er aktuelt å sende ut preparater med kortere holdbarhet, blir rekvirenten først kontaktet.

For å unngå unødvendige tilsetningsstoffer i vaksiner leveres nå de fleste vaksinene i endosepakninger og oftest uten konserveringsmidler. Ingen vaksiner som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet inneholder kvikksølvholdig konserverings­middel. 

For tiden er BCG-vaksine og tuberkulin til Mantoux-prøve de eneste ikke-konserverte injeksjonsvæskene i flerdosebeholdere som distribueres fra Folkehelseinstituttet. For disse preparatene er holdbarheten etter anbrudd veldig kort (noen timer). Produsentens anbefalin­ger bør følges for hvert enkelt preparat.

Frysetørkede vaksiner bør brukes så snart de er ferdig oppblandet. Noen preparater, som BCG og tuberkulin, må beskyttes mot lys. Se også 1.03 Kunsten å vaksinere.

Avhending

Vaksiner er legemidler, og levende vaksiner utgjør smitterisiko. Vaksiner skal derfor håndteres som spesialavfall til forbrenning. Kommunehelsetjenesten bør ha egne retningslinjer for behandling av legemidler til destruksjon. Vaksine­rester, utgåtte vaksiner o.l. kan destrueres i kommunens system eller leveres apotek.

2.3 Øyeblikkelig hjelp ved posteksponeringsprofylakse

Posteksponeringsprofylakse må gis til pasienten innen kort tid etter mulig smitte. Folkehelseinstituttet har kontinuerlig en lege på vakt for rådgivning og vurdering av indikasjoner (Smittevernvakta). Vitusapotek Jernbanetorget har beredskapslager av aktuelle vaksiner, immunglobuliner og sera for utlevering utenom Folkehelseinstituttets åpningstider. 

Kontaktinformasjon

  • Utlevering av vaksiner og immunglobuliner til øyeblikkelig hjelp er mulig alle dager, døgnet rundt.
  • Bestilling kan gjøres over telefon. Lege skal også kunne nås for rådgivning og vurdering av indikasjoner. 
  • I kontortiden kontaktes Folkehelseinstituttet på tlf. 21 07 70 00:
    • 15. sept.-14. mai: man–fre kl 08–15.45
    • 15. mai.-14. sept: man–fre kl 08–15.00
    • Si at det gjelder øyeblikkelig hjelp og posteksponeringsprofylakse. Be om å få snakke med lege eller farmasøyt ved Avdeling for vaksine. 
  • Utenfor Folkehelseinstituttets åpningstider kan leger henvende seg til Vitusapotek Jernbanetorget (tlf. 23 35 81 00), som har døgnåpent.Apoteket kan ved behov etablere kontakt med vakthavende lege fra Folkehelseinstituttet (Smittevernvakta) for vurdering av indikasjon og dosering. 

Smittesituasjoner som må behandles umiddelbart

Det som i praksis ikke kan vente over en helg, kanskje ikke engang til neste dag, gjelder

  • Etablert sykdom (botulisme, difteri, evt. andre)
  • Eksponering for
    • varicella hos immunsupprimert ikke-immun person eller nyfødt barn av ikke-immun mor
    • rabies 
    • hepatitt B hos ikke-immun person

Det kan også være knapp tid i andre smittesituasjoner, f. eks. for nærkontakter av hepatitt A-pasienter, spedbarn eksponert for meslinger, sårskade hos person som ikke er vaksinert mot tetanus (stivkrampe). 

De fleste vaksiner og immunglobuliner som er aktuelle til posteksponeringsprofylakse dekkes av Folketrygden på blå resept i henhold til § 4, se Felleskatalogen. For mer informasjon om dette, se 1.2.2 Bestilling og håndtering av vaksiner og Vedlegg 7.

2.4 Referanser

  1. Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek, FOR 1998-04-27 nr 455,  Helse- og omsorgsdepartementet, (1998).
  2. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR 2003-04-03 nr. 450),  Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR 2003-04-03 nr. 450), (2003).
  3. Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. FOR 2008-04-03 nr 320 (www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20080403-0320.html), FOR 2008-04-03 nr 320, Helse- og omsorgsdepartementet, (2008).
  4. Helsedirektoratet, Avdeling medisinsk utstyr og legemidler: IS-7/2015 Rundskriv:
    Legemiddelhåndteringsforskriften med kommentarer. Utgitt 03/2015. Tilgjengelig
    fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/942/Rundskriv%20Legemiddelhåndteringsforskriften%20IS-7%202015.pdf
  5. Nøkleby H, Blystad H. Gulfeber - nye regler for godkjenning av vaksinatør. MSIS-rapport 2000 Nov 21;28/46(46).
  6. Gulfebervaksinatør. Godkjenning til kommunelegekontorene ved smittevernansvarlig kommunelege. Rundskriv IK-12/2000. Statens helsetilsyn, 2000.
  7. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (LOV-1994-08-05 nr. 55). Helse- og omsorgsdepartementet, 2004.
  8. Forskrift om tuberkulosekontroll, FOR 2009-02-13 nr 205, FOR 2009-02-13 nr 205, Helse- og omsorgsdepartementet, (2012).
  9. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften), FOR 2007-06-28 nr 814, FOR 2007-06-28 nr 814, Helse- og omsorgsdepartementet, (2007).
  10. Helse- og omsorgsdepartementet. Retningslinljer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av Folketrygden, rundskriv I-2/2011. http://www.regjeringen.no/ 2011 June 6 [cited 2012 Jul 16];(I-2/2011)Available from: URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/2011/i-22011-endrede-retningslinljer-for-immu.html?id=647468
  11. Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) (FOR-1999-12-22 nr. 1559),  Helse- og omsorgsdepartementet, (2009).
  12. World Health Organization. International Health Regulations (2005). www who int 2005 [cited 2012 Jul 16];Available from: URL: http://www.who.int/ihr/9789241596664/en/index.html
  13. Galazka, Milstien J, A Zaffran M. Thermostability of vaccines. Genève: WHO, 1998.
  14. Weir E, Hatch K. Preventing cold chain failure: vaccine storage and handling. Can Med Assoc J 2004 Oct 26;171(9):1050.

Eksterne lenker