Det er få legemidler som interfererer med vaksiner, men det er viktig å være oppmerksom på de legemiddelgruppene som kan hindre effekt av vaksinen eller som medfører risiko for generalisert infeksjon med levende virus eller bakterier i vaksinen.

Antibiotika og kjemoterapeutika

 Antibiotika og kjemoterapeutika kan inaktivere levende bakterievaksiner. I praksis gjelder det nesten bare oral tyfoidvaksine, som kan inaktiveres av en rekke antibiotika og malariamidler. BCG inaktiveres av legemidler som virker mot tuberkulose.

Blodprodukter

Blodprodukter (blodtransfusjon, koagulasjonsfaktorinfusjon, immunglobuliner) kan nøytralisere levende virusvaksiner. Immunglobuliner bør derfor ikke gis samtidig med levende virusvaksiner som injiseres. Det bør gå minst tre måneder fra tilførsel av antistoffholdige blodprodukter til injeksjon med levende virusvaksine. Dette gjelder ikke for monoklonale antistoffer (som Synagis). Det gjelder heller ikke for rotavirusvaksinen som gis i munnen. Etter vaksinasjon med levende virusvaksine som injiseres bør det gå tre uker før tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter, hvis en slik utsettelse er medisinsk forsvarlig. Hvis det vurderes som nødvendig å gi en levende virusvaksine mindre enn 3 måneder etter et blodprodukt, anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eller evt. undersøke serumantistoffnivået. I praksis er det ikke noe problem for gulfebervaksine, fordi blodgivere i vår del av verden har lave gulfeberantistoffnivåer.

Antikoagulasjonsmidler 

Warfarin er studert i forbindelse med influensavaksinasjon for å dokumentere at vaksinasjon er effektivt og ufarlig. Det er ikke funnet noen forskjell i immunrespons eller forekomst av lokalreaksjoner på stikkstedet når s.c. og i.m. vaksinasjon sammenlignes [1]. Et par mindre studier har funnet endret antikoagulasjonseffekt første måneden etter influensavaksinasjon. En kunnskapsoppsummering konkluderer imidlertid med at dette sannsynligvis er tilfeldige funn uten klinisk betydning [2]. 

Pasienter som får platehemmere eller antikoagulasjon kan vanligvis vaksineres. 

Pasienten bør observeres i 20 minutter. Ved tegn til blødning bør stikkstedet komprimeres. Det er liten risiko for betydningsfull blødning ved vaksinering i deltamuskelen. 
 
Veiledning for ulike legemidler: 

• Platehemmere (acetylsalisylsyre, klopidogrel, prasugrel, tikagrelor): Kan vaksineres. 

• Direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler, DOAK (apixaban, dabigatran, edoksaban, rivaroksaban): Kan vaksineres. Hvis mulig kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel. 

• Warfarin: Kan vaksineres dersom INR er under 3.5. Det er ikke nødvendig å måle INR rett før vaksinasjon dersom nivået har vært stabilt. 

• Lavmolekylære hepariner (dalteparin, enoksaparin): Kan vaksineres. Hvis mulig kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel. 

Legemidler brukt til allergen immunterapi / allergivaksinasjon / hyposensibilisering

Et stadig økende antall barn og voksne får behandling med allergen immunterapi (AIT). Metoden omtales også ofte som hyposensibilisering, desensibilisering og allergivaksinasjon. I engelskspråklig litteratur betegnes administrasjonsmetodene som henholdsvis «subcutaneous immunotherapy» (allergenekstrakt som injeksjon) og «sublingual immunotherapy» (allergenekstrakt i smeltetablett og dråper) forkortet SCIT og SLIT. Under behandlingen gis medikamentet som brukes gjentatte ganger over en lengre periode, og kan sammenfalle med tidspunkt hvor det skal gis vaksine.

• Ved allergibehandling i form av allergenekstrakt (SCIT) er det usikkert om disse medikamentene kan interferere med vaksiner. Det er derfor valgt intervaller basert på en teoretisk vurdering ut fra et føre-var-prinsipp.

• For allergibehandling med smeltetabletter (SLIT) er risiko for interaksjon med vaksiner vurdert som lite sannsynlig.

Hjelp til å vurdere interaksjonspotensialet: Interaksjonsanalysen i Felleskatalogen.

Eventuell vaksinasjon av en person som er under behandling med allergenspesifikk immunterapi bør avklares med behandlende allergilege. 

Produktomtalen (SPC) for det aktuelle preparatet som benyttes i allergibehandlingen angir hvor lange intervallene bør være og er retningsgivende i det enkelte tilfellet.

Anbefalte intervaller mellom injeksjon av de vanligste brukte allergenekstrakter og vaksinasjoner [3-5]:

• For de som skal starte SCIT, utsettes oppstart i 1 uke etter vaksinen.

• Ved allergenekstrakt som injeksjon (SCIT) skal det gå minst 1 uke fra man har gitt en dose allergenekstrakt til man gir en vaksine og 1 uke mellom vaksine og ny dose AIT.

I praksis betyr dette at i oppdoseringsfasen av allergen immunterapi, når det gis ukentlige doser, anbefales  ikke å gi vanlige vaksiner. Så snart pasienten er i vedlikeholdsfasen blir intervallene mellom allergenekstraktdosene lengre, vanligvis 8 uker, og da rekker man å vaksinere innenfor disse tidsvinduene. Er det en livsviktig vaksine (stivkrampe, hepatitt B etter eksponering e.l.), så skal disse selvsagt gis uavhengig av allergen immunterapiregimet.

Ved sublingual behandling (SLIT): Produktomtalen (SPC) for det aktuelle preparatet som benyttes i allergibehandling angir hvor lange intervallene bør være og er retningsgivende i det enkelte tilfellet. Ved covid-19 vaksinering, og i de tilfellene der SPC ikke spesifiserer anbefalinger i forhold til tidsintervall, anbefales det å utsette SLIT på vaksinasjonsdagen og fortsette etter 2-7 dager. Dersom behandlingen nulles mer enn 7 dager, anbefales det å kontakte lege før behandlingen fortsetter. For de som skal starte SLIT, utsettes oppstart i 1 uke etter annen vaksine.

Betablokkere og/eller ACE-hemmere

Pasienter som står på betablokkere og/eller ACE-hemmere kan respondere dårligere på adrenalin ved en eventuell anafylaktisk reaksjon, og det kan være behov for å gi gjentatte doser adrenalin.

• Les mer i avsnittet om allergiberedskap