Hopp til innhold

Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler

Publisert Oppdatert

Om vaksinering av personer som bruker andre legemidler. Det er få legemidler som interfererer med vaksiner, men det er viktig å være oppmerksom på legemiddelgrupper som kan hindre effekt av vaksinen eller som medfører risiko for generalisert infeksjon med virus eller bakterier fra levende vaksiner.

Om vaksinering av personer som bruker andre legemidler. Det er få legemidler som interfererer med vaksiner, men det er viktig å være oppmerksom på legemiddelgrupper som kan hindre effekt av vaksinen eller som medfører risiko for generalisert infeksjon med virus eller bakterier fra levende vaksiner.


Det er få legemidler som interfererer med vaksiner, men det er viktig å være oppmerksom på de legemiddelgruppene som kan hindre effekt av vaksinen eller som medfører risiko for generalisert infeksjon med levende virus eller bakterier i vaksinen.

Antibiotika og kjemoterapeutika

 Antibiotika og kjemoterapeutika kan inaktivere levende bakterievaksiner. I praksis gjelder det nesten bare oral tyfoidvaksine, som kan inaktiveres av en rekke antibiotika og malariamidler. BCG inaktiveres av legemidler som virker mot tuberkulose.

Blodprodukter

Blodprodukter (blodtransfusjon, koagulasjonsfaktorinfusjon, immunglobuliner) kan nøytralisere levende virusvaksiner. Immunglobuliner bør derfor ikke gis samtidig med levende virusvaksiner som injiseres. Det bør gå minst tre måneder fra tilførsel av antistoffholdige blodprodukter til injeksjon med levende virusvaksine. Dette gjelder ikke for monoklonale antistoffer (som Synagis). Det gjelder heller ikke for rotavirusvaksinen som gis i munnen. Etter vaksinasjon med levende virusvaksine som injiseres bør det gå tre uker før tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter, hvis en slik utsettelse er medisinsk forsvarlig. Hvis det vurderes som nødvendig å gi en levende virusvaksine mindre enn 3 måneder etter et blodprodukt, anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eller evt. undersøke serumantistoffnivået. I praksis er det ikke noe problem for gulfebervaksine, fordi blodgivere i vår del av verden har lave gulfeberantistoffnivåer.

Antikoagulasjonsmidler

Warfarin er studert i forbindelse med influensavaksinasjon for å dokumentere at vaksinasjon er effektivt og ufarlig. Det er ikke funnet noen forskjell i immunrespons eller forekomst av lokalreaksjoner på stikkstedet når s.c. og i.m. vaksinasjon sammenlignes [1]. Et par mindre studier har funnet funnet endret antikoagulasjonseffekt første måneden etter influensavaksinasjon. En kunnskapsoppsummering konkluderer imidlertid med at dette sannsynligvis er tilfeldige funn uten klinisk betydning [2].

Helsedirektoratet har gitt ut en veileder for bruk av antikoagulasjonsmidler, som omfatter warfarin og tre direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidler (DOAK) [3]. Der gis det også anbefalinger for injeksjoner intramuskulært og dypt subkutant. Ved DOAK anbefales injeksjoner gitt umiddelbart før neste dose, for å sikre lavt nivå på injeksjonstidspunktet. For warfarin frarådes injeksjoner hvis INR samme dag er over 2.

Legemidler som påvirker immunsystemet

Legemidler som påvirker immunsystemet (kortikosteroider, cytostatika og andre immunmodulerende legemidler) kan ha betydning for alle levende vaksiner, i det risikoen for generalisert vaksine(virus)infeksjon øker når immunsystemet svekkes. Det anbefales at vaksinasjon med levende vaksiner i størst mulig utstrekning fullføres i god tid før immunsupprimerende behandling påbegynnes. Kortikosteroider brukes til behandling av astma, reumatiske lidelser o.a. Immunforsvaret påvirkes ikke av lokale steroider, inhalasjonssteroider i moderat dose, systemiske steroider i fysiologisk dose (substitusjonsbehandling) eller systemisk behandling i mindre enn 2 uker. Immunforsvaret påvirkes av systemisk dose ≥ 2 mg/kg eller 20 mg/dag i 2 ukers tid eller mer, og av inhalasjonssteroider tilsvarende ≥ 800 µg kortison/dag. Hver pasient må vurderes individuelt.

Immunmodulerende legemidler kan også påvirke immunresponsen. Pasienter som bruker moderate steroiddoser responderer tilfredsstillende på de fleste vaksiner. Det er holdepunkter for at høyere doser kortikosteroider, cytostatika og biologiske legemidler kan føre til dårlig respons på vaksiner, men kunnskapen om det er begrenset [6-8]. Mistanke om risiko for dårlig vaksinerespons utgjør ikke kontraindikasjon mot en vaksine som er indisert.

Legemidler brukt til allergivaksinasjon / hyposensibilisering

Et stadig økende antall barn og voksne får behandling med allergenspesifikk immunterapi (SIT). Metoden omtales også ofte som hyposensibilisering, desensibilisering og allergivaksinasjon. I engelskspråklig litteratur betegnes administrasjonsmetodene som henholdsvis «subcutaneous immunotherapy» (bruk av allergenekstrakt) og «sublingual immunotherapy» (smeltetablett) forkortet SCIT og SLIT [9]. Under behandlingen gis medikamentet som brukes gjentatte ganger over en lengre periode, og kan sammenfalle med tidspunkt hvor det skal gis vaksine.

  • Ved allergibehandling i form av allergenekstrakt (SCIT) er det usikkert om disse medikamentene kan interferere med vaksiner. Det er derfor valgt intervaller basert på en teoretisk vurdering ut fra et føre-var-prinsipp.
  • For allergibehandling med smeltetabletter (SLIT) er risiko for interaksjon med vaksiner vurdert som lite sannsynlig.

Hjelp til å vurdere interaksjonspotensialet: Interaksjonsanalysen i Felleskatalogen.

Eventuell vaksinasjon av en person som er under behandling med allergenspesifikk immunterapi bør avklares med behandlende allergilege. 

Produktomtalen (SPC) for det aktuelle preparatet som benyttes i allergibehandlingen angir hvor lange intervallene bør være og er retningsgivende i det enkelte tilfellet.

Anbefalte intervaller mellom injeksjon av de vanligste brukte allergenekstrakter og vaksinasjoner:

  • Det skal gå minst 1 uke fra man har gitt en dose allergenekstrakt til man gir en vaksine [9-13].
  • Fra vaksine er gitt skal man vente 3 uker før man gir en ny dose allergenekstrakt [12;13].

I praksis betyr dette at i startfasen av hyposensibiliseringen, når det gis ukentlige doser, bør man ikke gi vanlige vaksiner. Så snart pasienten er i vedlikeholdsfasen blir intervallene mellom allergenekstraktdosene lengre, vanligvis 6 uker, og da rekker man å vaksinere innenfor disse tidsvinduene. Er det en livsviktig vaksine (stivkrampe, hepatitt B etter eksponering e.l.), så skal disse selvsagt gis uavhengig av hyposensibiliseringsregimet.

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk