Effektestimater for tradisjonelle sesongvaksiner 

Effekten av sesonginfluensavaksinene avhenger av egenskaper ved viruset (virussirkulasjon, virustype), ved vaksinen (valens, match, produksjonsmetode, håndtering), og ved de som vaksineres (alder, vaksinasjons- og infeksjonshistorikk, helsetilstand). I tillegg kan estimatene påvirkes i noen grad av studietypen.  

Systematiske oversikter har funnet en gjennomsnittlig effekt mot influensa-infeksjon på rundt 60 % hos friske voksne etter vaksinasjon med standard sesonginfluensavaksiner (1-3). Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid store effektvariasjoner mellom sesonger (avhengig av virussirkulasjonen (4;5)), mellom virustyper (især ↓effekt mot H3N2 (6)), etter grad av «match» mellom sirkulerende virus og viruset i vaksinen (et gradsspørsmål som også har sammenheng med virustype (2)), og ikke minst mellom populasjoner (7-9). Et gjennomgående trekk er at effekten av vaksinen synker med økende alder (4), og at den således har lavest effekt blant dem som har høyest risiko for alvorlig influensa.  

Årsaken til at de eldre oppnår en lavere beskyttelsesgrad er trolig sammensatt. Blant relevante faktorer er den generelle immunaldringen, økende forekomst av kroniske sykdommer forbundet med risiko for alvorlig forløp av influensa med økende alder, en tilsvarende økning i bruk av medikamenter som påvirker immunresponsen, samt tidsaspektet; at viruset har gjennomgått omfattende endringer i årene siden virusene som formet de eldres immunrespons mot influensaviruset sirkulerte (10).  

For en grundigere gjennomgang av forholdene skissert her vises det til kapitlet om effekt av influensavaksine i Vaksinasjonsveilederen. 

Strategier for bedre vaksineeffekt blant de eldste: nye vaksinetyper 

Utfordringen med at de tradisjonelle vaksinene har lavere - eller i enkelte sesonger ingen - signifikant effekt mot influensa blant de eldste, har ført til en søken etter vaksinealternativer som kan gi bedre effekt i denne gruppen (11;12). Én strategi har  vært å finne  produksjonsmetoder som minimerer eller eliminerer risikoen for kontaminasjon og endringer i vaksineviruset fra seleksjon til ferdig vaksine, som ved produksjon av influensa-antigen i henholdsvis humane celler (cellebasert influensavaksine) og insektceller (da ved hjelp av et baculovirus; rekombinante vaksiner). En annen strategi er å øke immunresponsen etter vaksinasjon ved å tilsette økt mengde antigen (høydosevaksiner) eller en forsterkning (adjuvanterte vaksiner) i tradisjonelle egg-produserte vaksiner. Samtlige av disse vaksinetypene (cellebasert, rekombinant, høydose og adjuvantert) har bestått av såkalte non-inferiority studier som viser at effekten er like god eller bedre enn de tradisjonelle vaksinene, og at sikkerheten er tilfredsstillende (13).

Fluad Tetra / adjuvantert IIV (aIIV) 

Fluad Tetra (adjuvantert firevalent inaktivert influensavaksine, aIIV) inneholder overflateantigener (haemagglutinin, HA og neuraminidase, NA) fra fire ulike influensavirus: henholdsvis to influensa A-stammer (influensa A (H1N1) og influensa A(H3N2)) og to influensa B-stamme (influensa B-Victoria og influensa B-Yamagata).  

En dose Fluad Tetra inneholder totalt 60 µg antigen (15 µg HA per stamme), tilsvarende den mengden antigen man finner i  de tradisjonelle firevalente sesonginfluensavaksinene.  Fluad Tetra inneholder også en adjuvans; en olje-i-vann emulsjon kalt MF59. Denne er tilsatt for å øke kroppens immunreaksjon mot, og derved effekten av, vaksinen (13;14).  

Fluad (adjuvantert trivalent vaksine) har hatt markedsføringstillatelse i Italia siden 1997. Vaksinen er siden starten solgt i over 114 millioner doser. Fluad /Fluad Tetra er ansett som kostnadseffektiv blant de eldre (15;16), er anbefalt brukt i en lang rekke land og er den foretrukne vaksinen til de eldste i blant annet Storbritannia og Italia, hvor den også er gratis til målgruppen (17;18).  

Det er vel kjent at eldre har økt risiko for alvorlig influensasykdom. Det anses av denne grunn som uetisk å kjøre placebokontrollerte randomiserte studier på influensavaksine til eldre, og det mangler derfor slike effektdata på bruken av aIIV i denne aldersgruppen. Det er imidlertid gjort en rekke immunogenisitetsstudier som har vist at vaksinen gir gode immunsvar hos eldre (19;20).  

Ettersom bruken av vaksinen har økt har det også kommet flere observasjonsstudier som søker å måle effekten av vaksinen i ordinær bruk. Den første systematiske oversikten som så på effekten av aIIV sammenlignet med tradisjonelle influensavaksiner hos personer over 60/65 år fant en gjennomsnittlig effekt mot laboratoriebekreftet influensa på rundt 60 %, og en effekt på rundt 50 % mot influensarelaterte innleggelser (21). En italiensk nøstet kasus-kontroll studie som oppsummerte effektdata fra 15 influensasesonger i Italia fant en relativ effekt mot innleggelse grunnet influensarelaterte komplikasjoner (hjerteinfarkt, slag,  pneumoni) av aIIV sammenlignet med IIV på 39 % (22). Data fra den første sesongen aIIV var i bruk i England viste også positive resultater: justert for demografiske variabler og helsetilstand fant de signifikant effekt av aIIV mot så vel laboratoriebekreftet influensa som influensarelaterte innleggelser på 53 % for influensa generelt, 65 % for influensa A(H1N1) og 39 % for influensa A(H3N2) (23).  

De tradisjonelle influensavaksinene har en veldig god sikkerhetsprofil (se kapittel om sikkerhet i Vaksinasjonsveilederen), og det er gjort mange kontrollerte randomiserte studier for å se på bivirkninger etter influensavaksine hos eldre. Den adjuvanterte vaksinen Fluad / Fluad Tetra har også en veldig god sikkerhetsprofil, selv om hyppighet av vanlige lokalreaksjoner (rødme, hevelse, ømhet på stikkstedet) og generell sykdomsfølelse (muskelsmerter, feberfølelse,  frysninger, tretthet), som forventet er høyere for den adjuvanterte vaksinen. De aller fleste bivirkninger er dog av mild eller moderat karakter, og går over av seg selv i løpet av 1-2 dager (24). For detaljer, se omtale av adjuvantert inaktivert influensavaksine i Vaksinasjonsveilederen - vaksine mot influensa. 

Bruk av Fluad i Norge influensasesongen 2021-22 

For sesongen 2021/22 har Folkehelseinstituttet kjøpt inn 40.000 doser for bruk til de eldste og mest sårbare - det vil si beboere over 65 år i sykehjem og personer som står i kø for slik plass.