Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

12 Iverksett tiltak

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Utbruddsveileder.png


Hovedpunkter

  • Oppklaringen av utbruddet er ikke fullført før forebyggende tiltak er satt i verk, og det er kontrollert om disse følges opp på en effektiv måte.
  • Det er to typer tiltak: Kortsiktige tiltak for å stanse eller begrense utbruddet som pågår, og langsiktige tiltak for å forebygge sykdom i fremtiden.
  • Underveis i etterforskningen kan det være nødvendig å sette i verk øyeblikkelige tiltak på bakgrunn av foreløpige resultater.
  • Både Mattilsynet og helsemyndighetene kan iverksette tiltak ved mistanke om helseskadelige næringsmidler, med utgangspunkt i føre-vâr-prinsippet. Mer spesifikke tiltak iverksettes etter at smittekilden er identifisert med sikkerhet.
  • Virksomheten har etter matloven et selvstendig ansvar for å identifisere og avgrense hvilke produkter det er knyttet risiko til, på hvilket produksjonsanlegg produktene er laget, og til å trekke helseskadelige produkter tilbake fra markedet. De skal også informere forbrukerne, dersom produktet som trekkes har blitt solgt.
  • Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene oppfyller de lovbestemte pliktene.

Videoen gir en muntlig og grafisk fremstilling av innholdet i dette kapittelet.

12.1 Kortsiktige tiltak

For å stanse eller begrene det utbruddet som pågår, er det nødvendig enten å eliminere smittekilden eller å bryte smittekjeden. Underveis i etterforskningen vil det ofte være nødvendig å sette i verk øyeblikkelige tiltak på bakgrunn av foreløpige resultater, med henblikk på å stanse eller redusere smittespredning, selv om man ikke er helt sikker på at smittekilden er funnet.

Både Mattilsynet og helsemyndighetene kan iverksette tiltak ved mistanke om helseskadelige næringsmidler, med utgangspunkt i føre-vâr-prinsippet. Mer spesifikke tiltak iverksettes etter at smittekilden er identifisert med sikkerhet. I henhold til Matlovsforordningens kapittel II, avsnitt 1, artikkel 7 skal man sikre et høyt beskyttelsesnivå også i situasjoner der det ikke er mulig å fremskaffe en vurdering eller der vurderingen er beheftet med usikkerhet. I så fall kan man vedta tiltak i påvente av at man vet mer. 

Momenter som må vurderes ved bruk av føre-vâr-tiltak:

  • Sykdommens alvorlighet
  • Utbruddets konsekvenser
  • Sannsynligheten for at smittekilden man mistenker, er den rette (avsnitt 10.3).
  • Forholdsmessighetsprinsipper: Samsvar mellom mål og midler.

Kortsiktige tiltak kan være:

  • Informasjon og råd til forbrukerne, for eksempel om å unngå visse produkter (avsnitt 5.4)
  • Tilbaketrekking av produkter fra markedet
  • Beslag, stengning, omsetningsforbud, importforbud, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking o.l.
  • Påbud til virksomheter om utbedring, vask eller desinfeksjon
  • Innskjerping av hygiene- og kontrollrutiner, etter veiledning fra Mattilsynet
  • Utelukkelse av syke og smittebærere fra situasjoner der de kan spre smitte (se nedenfor)
  • Omdisponering av lokaler
  • Vaksinasjon (hepatitt A, tyfoidfeber, kolera) eller passiv immunisering (hepatitt A).

Virksomhetenes ansvar

Virksomheter (jf. definisjon i matloven § 4) har i henhold til matloven (§ 5) et selvstendig ansvar for å sikre at næringsmidlene er helsemessig trygge. De har plikt til aktivt å påse at regelverket etterleves og derigjennom plikt til å produsere trygg mat. Virksomhetene har plikt til å varsle Mattilsynet og til å iverksette tiltak allerede ved mistanke om helseskadelige næringsmidler (§ 6), og det er forbudt å omsette mat som ikke er trygg.

Når helsefare eller mistanke om helsefare fører til at produkter må trekkes fra markedet, har virksomheten etter matloven et selvstendig ansvar for å identifisere og avgrense hvilke produkter det er knyttet risiko til, på hvilket produksjonsanlegg produktene er laget, og til å trekke helseskadelige produkter tilbake fra markedet. De skal også informere forbrukerne, dersom produktet som trekkes har blitt solgt. Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene oppfyller de lovbestemte pliktene, og at tilbaketrekkingen skjer på en ryddig og god måte. Mattilsynet vil vurdere virksomhetens forbrukerinformasjon, og dersom den ikke anses å være god nok, vil Mattilsynet sørge for at tilstrekkelig informasjon gis. Mattilsynet kan også fatte vedtak om tilbaketrekking, hvis virksomheten ikke raskt tar dette ansvaret.

Matloven § 6 tredje ledd: Virksomheten skal umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking fra markedet.

Matloven § 23: Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling.

Vedtak rettet mot næringsmiddelvirksomheter

Vedtak rettet mot næringsmiddelvirksomheter, inkludert vannverk, vil normalt bli fattet av Mattilsynets regioner med hjemmel i matloven eller underliggende regelverk. I andre tilfeller kan kommuneoverlegen gjøre vedtak med hjemmel i smittevernloven. Ved større utbrudd som angår flere av Mattilsynets regioner, skal omsetningsforbud eller eventuelt andre tiltak vurderes av hovedkontoret. Hovedkontoret kan ha en koordinerende rolle ved store, nasjonale utbrudd. Det er hovedkontoret som skal fatte eventuelle nasjonale vedtak som nasjonalt importforbud, nasjonalt omsetningsforbud og liknende (se avsnitt 2.1 om Mattilsynets ledelse og koordinering av tiltak i kapittel 2).

Eksklusjon av pasienter og bærere fra situasjoner der de kan spre smitte

Når det er påvist et tarmpatogent agens hos en pasient med diaré, må vedkommende betraktes som smittefarlig så lenge diareen varer. I denne perioden er spredningspotensialet for smittestoffet stort. Slike pasienter bør derfor, uavhengig av agens, vanligvis holdes borte fra arbeidsplasser, barnehager o.l. hvor det foreligger en reell risiko for spredning.

Etter overstått sykdom kan personen i en periode være bærer av smittestoffet og følgelig fremdeles være smittefarlig. Lengden av bærerperioden varierer avhengig av så vel pasient som agens. Asymptomatiske bærere representerer som regel en betydelig mindre smitterisiko enn pasienter med diaré. Restriksjoner i form av utelukkelse fra arbeidssituasjoner eller barnehager kan imidlertid likevel være aktuelt, dersom vedkommende tilhører én av følgende smittefaregrupper:

  1. Personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer næringsmidler, særlig personer som kommer i direkte kontakt med næringsmidler som skal spises uten ytterligere varmebehandling.
  2. Helsepersonell som har direkte kontakt (inkludert matservering) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer, eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser.
  3. Barn i førskolealder som er i barnehage, daghjem eller andre institusjoner.
  4. Personer som vil ha problemer med å ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene.

Slike personer bør ekskluderes fra sine risikosituasjoner inntil de har avgitt 2-3 negative kontrollprøver tatt med minst 24 timers mellomrom. Antall negative kontrollprøver som anbefales før en person kan erklæres smittefri, varierer med agens og med hvilken smittefaregruppe vedkommende tilhører. For enkelte sykdommer kan imidlertid restriksjonene oppheves allerede to døgn etter symptomfrihet, uten at det er nødvendig med kontrollprøver, for eksempel ved viral gastroenteritt.

Personer i smittefaregruppe 1 og 2 som ikke selv er syke, men har husholdningsmedlemmer eller andre svært nære kontakter med påvist infeksjon med Salmonella Typhi, Salmonella Paratyphi, Shigella dysenteriae 1 eller EHEC, bør også ekskluderes eller omplasseres i sin arbeidssituasjon inntil de har avgitt tre negative kontrollprøver.

Etter overstått sykdom kan restriksjoner i form av utelukkelse fra arbeidssituasjoner være aktuelt, selv om vedkommende ikke tilhører noen av smittefaregruppene, dersom sykdommen mikroben gir opphav til er særlig alvorlig. En slik avgjørelse vil måtte bygge på en vurdering av risikoen for smittespredning i hvert enkelt tilfelle.

Les mer om smittefaregrupper, oppfølging og restriksjoner for å unngå smittespredning i Smittevernveilederen:

12.2 Langsiktige tiltak

En viktig hensikt med utbruddsoppklaring er å korrigere de uheldige forhold som gjorde utbruddet mulig, slik at sykdom kan forebygges i fremtiden. Langsiktige tiltak for å sikre dette kan være:

  • Permanent omlegging av produksjonsprosesser, arbeidsprosedyrer og hygienerutiner 
  • Tekniske forbedringer: Ombygging, oppgradering av utstyr og anlegg, innkjøp av nytt utstyr etc. 
  • Skifte av leverandør. Reforhandling av avtaler, med skjerpet krav til hygienisk standard av produktene 
  • Justering av kontrollrutiner, inkludert egenkontroll og internkontroll 
  • Forbedret informasjon til forbrukerne, for eksempel om oppbevaring og tilberedning 
  • Etablere nødvendig opplæringsprogram for personalet i virksomhetene 
  • Informasjonskampanjer og opplysningsarbeid rettet mot befolkningen eller mot virksomheter 
  • Styrke og forbedre overvåking av sykdomstilfeller og smittestoffer, og andre aktiviteter, som bidrar til at utbrudd raskt kan oppdages 
  • Styrke og forbedre evnen til å varsle og oppklare utbrudd gjennom blant annet faglig opplæring og beredskapsøvelser der de ansvarlige etatene deltar 
  • Revidering av kommunens beredskapsplaner eller samarbeidsavtaler 
  • Revidering av samarbeidsavtaler, varslingsrutiner og andre rutiner for samhandling mellom sentrale myndigheter som Mattilsynets hovedkontor og Folkehelseinstituttet 
  • Forandring av regelverk og retningslinjer 
  • Stimulere eller igangsette forskning og risikovurderinger som kan bidra til å forebygge nye utbrudd, ved å belyse ubesvarte spørsmål identifisert under etterforskningen.

Utfyllende detaljer finnes i Mattilsynets Faglige beredskapsplan på matområdet (FBP) der det er snarveier til aktuelle dokumenter, blant annet Virkemiddelveilederen.

 

Oppfølging: Etterkontroll av pålagte tiltak

Kontroller at tiltakene er effektive og at de blir etterlevd. Oppklaringen av utbruddet er ikke fullført før forebyggende tiltak er satt i verk, og det er kontrollert om disse følges opp på en effektiv måte.