Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

09 Formuler hypoteser om smittekilden

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Utbruddsveileder.png


Hovedpunkter

  • Formulering av hypoteser om smittekilden er en kontinuerlig og dynamisk prosess under oppklaringen av sykdomsutbrudd.
  • Formulering av én eller flere kvalifiserte hypoteser er en betingelse for å kunne avgrense og fokusere videre undersøkelser
  • Kvalifiserte hypoteser utarbeides ved å samle alle tilgjengelige opplysninger fra karakterisering av utbruddet (kapittel 8), samt fra intervjuer, prøvetaking og inspeksjoner.
  • Ny informasjon som innhentes underveis, kan gjøre det nødvendig fortløpende å revidere eller forkaste hypotesene.
  • Inspeksjon av virksomheter der mistenkte næringsmidler er produsert, tilberedt eller servert, blir utført for å avdekke eventuelle hygienefeil eller andre uheldige forhold som kan bidra til å identifisere årsaken til utbruddet.
  • Dersom man ikke har lykkes i å danne sterke hypoteser om smittekilden, kan man bruke systematiske, hypotesedannende pilotintervjuer av utvalgte pasienter for å identifisere eksponeringer som er felles for dem.
  • Det er utarbeidet et omfattende spørreskjema, med brukerveiledning, som bør brukes ved pilotintervjuene. Skjemaet kan redigeres og tilpasses det aktuelle utbruddet.

Videoen gir en muntlig og grafisk fremstilling av innholdet i dette kapittelet.

Innledning

Formulering av hypoteser om smittekilden er en kontinuerlig og dynamisk prosess under oppklaringen av sykdomsutbrudd.  Kvalifiserte hypoteser utarbeides ved å samle alle tilgjengelige opplysninger fra karakterisering av utbruddet (kapittel 8), samt fra intervjuer, analyse av prøver og inspeksjoner (figur 9.1).

Formulering av én eller flere kvalifiserte hypoteser er en betingelse for å kunne avgrense og fokusere videre undersøkelser i form av blant annet laboratorieundersøkelser, intervjuer, inspeksjon av mistenkte virksomheter og sporing, slik at årsaken kan avsløres (kapittel 10).

smittevernveilederen 15.png

Figur 9.1. Formulering av hypoteser er en dynamisk prosess

9.1 Hjelpemidler

Viktige hjelpemidler til å danne hypoteser er (figur 9.2):

  • Systematisk karakterisering av utbruddet (kapittel 8): Informasjonen fra karakterisering av utbruddet kan bidra til å danne hypoteser om smittekilden. Hva har skjedd så langt, hvor foregår utbruddet, når startet det, hvordan forløper utbruddet og hvem er rammet? Hva er utbruddspopulasjonen? Har medlemmene i utbruddspopulasjonen spist eller gjort noe som skiller dem fra andre personer utenfor denne gruppen? Hva er felles for pasientene? Har pasientene noen demografiske fellestrekk som skiller dem fra andre?
  • Pasientenes etiologiske diagnose (kapittel 7): Mange patogener er knyttet til spesielle reservoarer, risikofaktorer og smittekilder. Den etiologiske diagnosen kan derfor bidra til å danne hypoteser om de mest sannsynlige smittekildene, og om hvilke hygienefeil eller andre uheldige forhold som kan ha forårsaket utbruddet. Funn av en patogen mikrobe hos pasientene er et viktig spor i etterforskningen, som gjør det mulig å sammenligne isolater fra henholdsvis pasienter og mistenkte kilder, slik at hypoteser om smittekilden kan bekreftes, sannsynliggjøres eller forkastes (avsnitt 10.1).
  • Inspeksjon av:
    • virksomheter hvor mistenkte næringsmidler er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart, servert eller omsatt,
    • besetninger, fjøs, driftsbygninger, andre bygninger og beiteområder o.l. på gårder der det blir produsert husdyr inkludert besøksgårder,
    • systemer for drikkevannsforsyning og vanningsvann, inkludert vannverk, ledningsnett og nedbørsfelt,
    • lokaler og områder der pasientene har oppholdt seg, herunder barnehager, leirskoler, sykehjem og sykehus, og
    • andre virksomheter eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden.
  • Laboratorieundersøkelser: Det er viktig at man tidlig i oppklaringsarbeidet sikrer prøvemateriale fra pasienter, mulige smittebærere, mistenkte smittekilder og miljø, slik at ikke viktige spor går tapt (avsnitt 10.1). Innsamling av prøver kan omfatte næringsmidler, matrester, råvarer, andre bestanddeler, kjøkkenmiljø, produksjonsmiljø, dyr, dyrefôr og enhver annen mulig eller antatt kilde som kan ha bidratt til spredning av smittestoffet. I tillegg til undersøkelse med henblikk på spesifikke patogener og eventuelt antistoffer mot dem, kan analysene også omfatte mikrobielle toksiner og standardparametere for hygienisk kvalitet (for eksempel koliforme bakterier og kimtall). Mattilsynets Faglige beredskapsplan på matområdet (FBP) inneholder utfyllende detaljer om prøvetaking i regi av Mattilsynet med snarveier til aktuelle dokumenter.
  • Opplysninger fra, og eventuelt prøvetaking av, personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer næringsmidler, eller som er tilknyttet husdyrhold.
  • Opplysninger fra enkeltpasienter i utbruddspopulasjonen om konsum av næringsmidler og eksponering for andre risikofaktorer i tiden før sykdommen startet, for eksempel i konsum av mat eller drikkevann, restaurantbesøk, reiser eller kontakt med dyr. Denne typen informasjon kan blant annet innhentes ved Mattilsynets primærintervjuer (avsnitt 4.7). Har det allerede på dette stadiet fremkommet opplysninger som retter mistanken mot en spesiell smittekilde, eller som indikerer at pasientene har spist eller gjort noe annet enn friske medlemmer av utbruddspopulasjonen?
  • Systematiske, hypotesedannende pilotintervjuer av utvalgte pasienter om eksponeringer i inkubasjonsperioden, for å identifisere felles faktorer (avsnitt 9.2). Pasientene blir intervjuet om hva de har spist og gjort i tiden før sykdommen startet, ved hjelp av et detaljert spørreskjema (avsnitt 9.2.1).
  • Opplysninger fra referanselaboratoriet i medisinsk mikrobiologi som har nasjonalt overvåkingsansvar for det aktuelle smittestoffet i befolkningen, om forekomst og funn av smittestoffet som forårsaket utbruddet, inkludert subtyper av dette smittestoffet, nå og tidligere For de fleste agens som omfattes av denne veilederen, er det Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier ved Folkehelseinstituttet som har dette ansvaret (se bakgrunnsartikkelen "Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier: Bidrag til å oppdage og oppklare utbrudd").
  • Opplysninger fra referanselaboratoriet innen matområdet (NRL-laboratoriet) om forekomst av det aktuelle smittestoffet i næringsmidler, dyr, dyrefôr, miljø og andre kilder. For de fleste agens omtalt i denne veilederen, er denne typen referansefunksjoner lagt til Veterinærinstituttet.
  • Data fra meldingssystemet MSIS og utbruddsvarslingssystemet Vesuv ved Folkehelseinstituttet, blant annet opplysninger om forekomst av den aktuelle sykdommen i Norge nå og tidligere, kjente utbrudd av sykdommen og årsaken til utbruddene (kapittel 2).
  • Nasjonal og internasjonal litteratur, som er tilgjengelig fra litteraturdatabaser, biblioteker, nettsider og eksperter, samt tidligere risikovurderinger fra blant annet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og European Food Safety Authority (EFSA). Opplysninger fra slike kilder kan gi forskningsbasert informasjon om blant annet kjente risikofaktorer, smittekilder og smittereservoarer for den aktuelle sykdommen, og om tidligere utbrudd. Denne veilederen inneholder en egen bakgrunnsartikkel med en tabell som sammenstiller kunnskap om Reservoarer og risikofaktorer for utvalgte næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser. 
  • Opplysninger fra utenlandske og internasjonale myndigheter, systemer og referanselaboratorier: Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor er kontaktpunkt mot utenlandske myndigheter og institutter, og mot internasjonale varslings- og overvåkingssystemer (avsnitt 5.1). Slike instanser kan gi opplysninger om forekomst av den aktuelle sykdommen og smittestoffet i andre land, samt informasjon om mulige smittekilder. De kan også opplyse om det er registrert enkelttilfeller eller utbrudd med det aktuelle smittestoffet i det siste, eller om smittestoffet nylig er påvist i næringsmidler, matkjeden eller andre kilder. Slik kan internasjonale forgreninger av utbruddet avsløres, og de berørte landene kan samarbeide om oppklaringen.
  • Innspill fra Matsmittekomiteen: Matsmittekomiteen er en tverretatlig, rådgivende gruppe opprettet ved Folkehelseinstituttet for å bidra til god koordinering, samhandling og kvalitetssikring under etterforskning av Nasjonale utbrudd (avsnitt 14.5.1).
  • Generelle kunnskaper om: 1) mattrygghet, 2) forekomst av aktuelle smittestoffer i næringsmidler, i matkjeden, blant dyr og i befolkningen, 3) smittestoffenes evne til å vokse, overleve og spres i næringsmidler, matkjeden og miljøet, 4) prøvetakingsmetoder og relevante analyser, 5) kunnskaper om næringsmidler og deres sammensetning, produksjon, distribusjon, tilberedning og omsetning, samt om 6) husdyrproduksjon.
  • Spesielle kunnskaper om hygieniske og produksjonsmessige forhold i lokale nærings- middelvirksomheter.

De fleste av disse hjelpemidlene er enten beskrevet andre steder i denne veilederen eller er godt innarbeidet. Fremgangsmåten ved inspeksjoner av mistenkte virksomheter og pilotintervjuer av pasienter vil bli omtalt spesielt i de neste avsnittene.

utbruddsveilederen 16.jpg

Figur 9.2. Oversikt over hjelpemidler for å danne hypoteser om smittekilden

 

9.2 Inspeksjon av virksomheter under mistanke

Hensikten med inspeksjonen er å avdekke eventuelle hygienefeil, avvik fra rutiner, egenkontroll- og internkontrollprosedyrer, eller andre uheldige forhold som kan bidra til å identifisere årsaken til utbruddet. Det er derfor viktig å foreta inspeksjonen så snart som mulig, ikke minst med tanke på eventuell prøvetaking av matrester og produksjonsmiljø. Inspeksjon av næringsmiddelvirksomheter kan omfatte alle relevante lokaler og prosesser, men ved inspeksjon i tilknytting til etterforskning av matbårne utbrudd er det ofte hensiktsmessig å spisse inspeksjonen mot forhold som kan ha betydning for det aktuelle utbruddet.  Dersom virksomheten settes i forbindelse med et sykdomsutbrudd, og dette er bakgrunnen for inspeksjonen, bør virksomheten som hovedregel informeres om det.

Som ledd i inspeksjonen blir de ansatte intervjuet om produksjonsrutiner, renhold og hygiene, inkludert personlig hygiene som håndvask, og man bør observere hvordan rutinene praktiseres. I serveringsvirksomheter innhentes også opplysninger om hva som ble servert i perioden da utbruddet fant sted, hvordan maten ble tilberedt og oppbevart før servering, hvem av de ansatte som utførte arbeidet, og om det kan ha forekommet avvik fra vanlige prosedyrer eller vaktlister.

Det legges spesielt vekt på å kartlegges hvordan måltider eller matvarer det er rettet mistanke mot, ble tilberedt, anrettet, oppvart og servet. Arkivmateriale fra tidligere inspeksjoner og observasjoner av avvik i virksomhetens egenkontroll eller internkontrollsystem kan være et verdifullt grunnlag for inspeksjonen (se figur 9.3).

Det kan være en fordel å snakke med medlemmer av personalet og ledelsen hver for seg, for å avdekke de faktiske forhold så godt som mulig. Det er viktig å få klarhet i om noen av de ansatte eller deres nærkontakter er, eller nylig har vært, syke med samme symptomer som pasientene i utbruddet. Spør også om noen av de ansatte nylig vært utsatt for større smitterisiko enn vanlig, for eksempel utenlandsreiser, kontakt med personer fra høyendemiske områder o.l. Sørg eventuelt for at det blir tatt prøver av de ansatte.

Beslutning om prøvetaking av ansatte må alltid gjøres av, eller i samråd med, kommuneoverlege. Slik prøvetaking hører til kommuneoverlegens ansvarsområde. Dersom mikroben som forårsaket utbruddet, blir funnet hos en ansatt, kan dette være uttrykk for at den ansatte er smittet av samme kilde som de øvrige pasientene, og dermed selv er en del av utbruddet. Hvis vedkommende ble syk før utbruddet fant sted, kan det ikke utelukkes at personen er en smittebærer som på grunn av dårlig hygiene er den direkte årsak til utbruddet. Det er viktig at man i dette arbeidet tar tilbørlig hensyn til personvernet; opplysninger om enkeltpersoner er konfidensielle. Konferer gjerne med kommuneoverlegen om dette. Eventuell beslutning om å informere ledelsen i virksomheten om disse forholdene, på grunn av smittevernhensyn, bør gjøres av kommuneoverlegen.

Utfyllende detaljer finnes i Mattilsynets Faglige beredskapsplan på matområdet (FBP) der det er snarveier til aktuelle dokumenter.  

utbruddsveilederen 17.jpg

Figur 9.3. Inspeksjon i en serveringsvirksomhet i forbindelse med et utbrudd

 

9.3 Pilotintervjuet - det hypotesedannende intervju

Videoen beskriver prinsippene for gjennomføring av pilotintervjuer. 

Én felles faktor

Ser man bort fra eventuelle sekundærtilfeller (avsnitt 8.6), vil pasientene i et utbrudd som regel ha vært eksponert, direkte eller indirekte, for én felles, smitteførende faktor i løpet av inkubasjonsperioden for sykdommen. Slike faktorer kan være:

  • Ett kontaminert næringsmiddel: Smittekilden er én enkelt rett, matvare, drikkevare eller vannkilde som er kontaminert.
  • En kontaminert råvare eller annen bestanddel: Smittekilden er flere matvarer eller retter som alle inneholder én felles, kontaminert råvare eller annen bestanddel.
  • En smittebærende person: Smittekilden er en rekke matvarer eller retter som alle er håndtert av samme smittebærende person.
  • Et kontaminert produksjonsmiljø: Smittekilden er en rekke matvarer eller retter som alle er produsert, tilberedt eller omsatt i samme kontaminerte miljø (for eksempel samme butikk, butikkjede, ferskvaredisk, restaurant, cateringvirksomhet, produksjonsbedrift, husdyrbesetning o.l.).
  • Et smittebærende dyr, en husdyrbesetning eller en populasjon ville dyr: Smitten skyldes direkte kontakt med dyrene, deres avføring, urin og sekreter, eller indirekte kontakt via næringsmidler, andre vehikler eller vektorer (avsnitt 1.1).

Systematiske pilotintervjuer

Dersom man ikke har lykkes i å danne sterke hypoteser om smittekilden, kan slike faktorer som nevnt ovenfor, identifiseres ved hjelp av systematiske, hypotesedannende pilotintervjuer av utvalgte pasienter. Pasientene blir i så fall intervjuet om hva de har spist og gjort i tiden før sykdommen startet (inkubasjonsperioden), ved hjelp av et detaljert spørreskjema (avsnitt 9.3.1). Hensikten er å identifisere eksponeringer som er felles for alle eller mange av pasientene.

Dette vil i så fall kreve intervju med anslagvis 5-15 pasienter som nylig har vært syke, og som er representative for utbruddet med hensyn til sykdomsdebut, kliniske manifestasjoner og demografiske forhold. Men, pasienter som skiller seg ut, kan gi verdifulle opplysninger (se nedenfor). Dersom det er få pasienter i utbruddet, kan alle intervjues, men fortrinnsvis de som sist ble syke og som derfor husker best.

Intervjuene bør gjennomføres så snart som mulig etter sykdomsdebut, før pasientene har glemt viktige detaljer. Undersøkelsen må derfor settes i gang parallelt med annet oppklaringsarbeid. Pasienter som mistenkes for å være sekundærtilfeller, ekskluderes (avsnitt 8.6). Intervjuene bør utføres av et begrenset antall personer, fortrinnsvis én, som er motivert og trent for formålet. Det kan være en fordel om intervjuene foretas hjemme hos pasientene.

  • Intervjuene bør gjennomføres så snart som mulig etter sykdomsdebut, før pasientene har glemt viktige detaljer.
  • Undersøkelsen må derfor settes i gang parallelt med annet oppklaringsarbeid.
  • Pasienter som mistenkes for å være sekundærtilfeller, må ekskluderes (avsnitt 8.6).
  • Intervjuene bør utføres av et begrenset antall personer, fortrinnsvis én, som er motivert og trent for formålet.
  • Det anbefales at intervjuene utføres hjemme hos pasientene etter at de har fylt ut spørreskjemaet på forhånd, en metode som har vist seg å øke kvaliteten på svarene. På denne måten får pasientene god tid til å friske opp hukommelsen.
  • Når pasientene intervjues i hjemmet, kan intervjueren samtidig ta prøver av mat og matrester med utgangspunkt i informasjonen som kom frem under samtalen med pasienten.

Intervju med pasienter som skiller seg ut

Selv om hovedprinsippet er at pasientene som intervjues skal være representative for utbruddet, kan man noen ganger finne verdifulle spor ved å kontakte personer som skiller seg ut. Her er noen eksempler:

  • Pasienter som har vært til stede bare kort tid i den aktuelle byen eller selskapet der smitten fant sted, og som derfor kan ha konsumert færre næringsmidler enn de øvrige. Turister har for eksempel lettere for å huske hva de spiste enn de fastboende. Dermed kan smittekilden avgrenses til de få måltidene som turistene spiste under oppholdet. Slike personer kan identifiseres ved at de har en annen bostedskommune eller et annet opprinnelsesland enn de andre.
  • Pasienter som skiller seg ut ved høyere eller lavere alder, spesielle dietter eller preferanser, eller som konsekvent unngår visse matvarer, og som følgelig kan ha et enklere kosthold enn andre i utbruddet.
  • Pasienter som har vært eksponert tidligere eller senere enn de andre. Slike pasienter kan identifiseres ved at de har avvikende sykdomsdebut (avsnitt 8.3). Det kan for eksempel dreie seg om en ansatt som smakte på maten før eller etter at den ble servert på et koldtbord, og som derfor lettere husker hva som ble spist, enn gjestene som hadde flere retter å velge mellom. Det kan også være en person som spiste rester etter et selskap.

Ansvar og arbeidsfordeling ved pilotintervjuer

Lokale utbrudd

Ved lokale sykdomsutbrudd begrenset til innbyggerne i én kommune, har kommuneoverlegen ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner, dersom det er nødvendig for oppklaringsarbeidet (kapittel 2). Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer, og ved epidemiologiske undersøkelser der hensikten er å etterprøve hypoteser (avsnitt 10.2). Men, ansvaret forutsetter ikke at kommuneoverlegen utfører oppgavene personlig.

Etter avtale med kommuneoverlegen kan Mattilsynets lokale avdeling foreta slike intervjuer. Under pilotintervjuene er det viktig at intervjueren kan resonnere og improvisere ved hjelp av lokale og generelle kunnskaper om produksjon, distribusjon, tilberedning og omsetning av næringsmidler. Slik kunnskap finnes ved Mattilsynet. Samtidig kan Mattilsynet ta prøver av mat og matrester i hjemme hos pasienten.

Mattilsynet kan ta prøver hjemme hos pasienten

Hvis Mattilsynet foretar intervjuene i pasientenes hjem, kan tilsynet samtidig ta prøver av matvarer, matrester, drikkevann, kjøkkenmiljø eller husdyr, samt sikre seg emballasjen til matvarene, der viktige opplysninger for sporingsarbeidet finnes. I tillegg kan Mattilsynet sammen med pasienten undersøke hva som finnes av mat og matrester i husholdningen, og be pasienten tenke etter om noen av disse matvarene kan ha blitt spist i den aktuelle perioden før sykdommen startet. Denne typen prøvetaking tilhører Mattilsynets ansvarsområde.

Prøvetaking av personer tilhører kommuneoverlegens ansvarsområde. Under kommunelegens ledelse og ansvar kan intervjueren dele ut emballasje for avføringsprøver til pasienten og andre i husholdningen, forklare hvordan prøven skal tas, og avtale hvordan prøven skal forsendes eller leveres.

Nasjonale utbrudd

Ved nasjonale sykdomsutbrudd har Folkehelseinstituttet ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner (avsnitt 14.4.1). Folkehelseinstituttet bestemmer hvem som utfører intervjuene; ofte vil Mattilsynet bli anmodet om bistand.

Samtykke

Uansett om utbruddet håndteres lokalt eller nasjonalt, er det nødvendig å innhente informert samtykke fra pasientene før de kontaktes for intervju. Det er vanligvis kommuneoverlegen som sørger for samtykke, om nødvendig gjennom pasientenes fastleger.

Spørreskjema for pilotintervjuene, med brukerveiledning

Ved pilotintervjuene er det en fordel å bruke et strukturert spørreskjema laget på forhånd. Det er utarbeidet et omfattende, generelt standardskjema som bør brukes ved pilotintervju av pasienter i utbrudd der man står uten sikre spor, og der alle muligheter må holdes åpne. Skjemaet kan imidlertid redigeres for å ta hensyn til hypoteser som allerede er laget. Eksponeringer som ikke er aktuelle, ekskluderes, noe som kan oppnås ved å bruke et spørreskjema som legger vekt på kjente smittekilder for den aktuelle sykdommen. Det er laget en serie sykdomsspesifikke skjema som tar hensyn til dette. 

Tidsrommet intervjuet gjelder for, kan også redigeres slik at det er tilpasset inkubasjonstiden for sykdommen. Ved nasjonale utbrudd vil Folkehelseinstituttet foreta redigeringen, dersom det er nødvendig. Ved lokale utbrudd kan Folkehelse etter anmodning bistå kommunale myndigheter med utforming av skjemaet.

Alle spørreskjemaene, enten de er sykdomsspesifikke eller ikke, omfatter personlige og demografiske opplysninger om pasienten, samt informasjon om sykdommen og symptomene. Langt de fleste spørsmålene dreier seg imidlertid om hva som ble spist og drukket i tiden før sykdommen startet, og mange andre eksponeringer. De aller fleste spørsmålene er lukket (ja, nei, usikker). Denne typen spørsmål aktiverer hukommelsen og øker dermed kvaliteten på svarene i større grad enn åpne spørsmål («hva spiste du til middag for tre uker siden?»), noe de fleste vil ha problemer med å svare på. I tillegg er det laget et eget skjema som man kan bruke for å kartlegge samfunnsøkonomiske konsekvenser av sykdommen (blant annet sykdommens varighet, tapte arbeidsdager, legebesøk, sykehusinnleggelse og behandling). Dette skjemaet omfatter også spørsmål om risikofaktorer som ikke er relevant for identifikasjon av smittekilden (underliggende sykdommer og medisinbruk). Skjemaet kan eventuelt brukes samtidig med pilotintervjuet.

Spørreskjemaene finnes i Word-format, slik at de kan lastes ned og redigeres etter behov. Det er laget en brukerveiledning som intervjueren bør lese på forhånd. Det generelle skjemaet finnes også i et nettbasert system (Questback), slik at intervjueren kan føre inn informasjonen elektronisk, fortrinnsvis etter at intervjuet er ferdig. Ved bruk av nettbasert spørreskjema blir det automatisk opprettet en database som gjør det mulig å sammenfatte resultatene fra intervjuene raskt og enkelt.

Ikke nødvendig med pilotintervju ved utbrudd i en lukket populasjon

Det er ikke nødvendig å bruke slike omfattende spørreskjema i utbrudd der man allerede i utgangspunktet har klar mistanke til ett enkelt eller noen få måltider som er konsumert av et begrenset antall personer (for eksempel deltagerne i et selskap, gjestene ved et hotell, en barnehage eller en sykehusavdeling – en såkalt «lukket» populasjon). I slike utbrudd vil det være ønskelig og mulig å intervjue alle som var til stede, både friske og syke, eller et tilfeldig utvalg av dem. I så fall intervjues personene med utgangspunkt i menyen.

Dette kan gjøres som ledd i en retrospektiv kohortundersøkelse (avsnitt 10.2).  Dersom antallet personer i utbruddspopulasjonen er svært lavt, og det følgelig ikke er statistisk grunnlag for en kohortundersøkelse, kan slike intervjuer likevel gi informasjon som er nyttig for å danne hypoteser om smittekilden. De fungerer dermed på samme måte som et pilotintervju, men er begrenset til de matvarene eller rettene som ble servert ved måltidene som mistenkes.

Detaljer om gjennomføring og tolkning av pilotintervjuene

Det er laget en egen bakgrunnsartikkel som beskriver enkelte detaljer om gjennomføring og tolkning av pilotintervjuene. Her finnes også nærmere opplysninger om taushetsplikt og informert samtykke:

Praktiske råd til intervjuerne finnes i brukerveiledningen til spørreskjemaet:

Fakta om pilotintervjuet

Intervjupersonene:

  • Anslagsvis 5-15 utvalgte pasienter, eventuelt alle, fortrinnsvis de sist syke
  • Typiske for utbruddet (men personer som skiller seg ut, kan gi verdifulle spor)
  • Ingen kontrollpersoner

Intervjuet:

  • Intervjuet er meget tidkrevende – minst 1-2 timer
  • Spørreskjemaer er svært detaljert; det inkluderer alle potensielle smittekilder
  • Ta hensyn til hypoteser som allerede er laget
  • Bruk et standard spørreskjema, som kan redigeres, se Pilotintervju - Spørreskjema
  • Legg vekt på kjente smittekilder for sykdommen: Bruk eventuelt et av de sykdomsspesifikke skjemaene
  • Det er tillatt med improvisasjon
  • Det er tillatt med individuell tilpasning
  • Gjennomfør intervjuet ansikt-til-ansikt hjemme hos pasientene
  • Be pasientene fylle ut skjemaet på forhånd, slik at de får tid til å friske opp hukommelsen

Intervjueren:

  • Helst samme intervjuer for alle
  • Har kjennskap til næringsmidler og produksjon
  • Er motivert og trent
  • Har lest spørreskjemaet og brukerveiledningen på forhånd, se Pilotintervju - Veiledning
  • Resonnerer og danner hypoteser under intervjuer, stiller utfyllende spørsmål
  • Tar prøver med utgangspunkt i hypoteser dannet under intervjuet, og etter råd fra Mattilsynets hovedkontor

Analyse:

  • Identifiser faktorer som er felles for alle eller mange av pasientene

Informert samtykke fra pasientene er nødvendig før de kontaktes for intervju. Kommuneoverlegen har ansvaret for å innhente slikt samtykke.