Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

05 Varsle berørte instanser og etabler samarbeid

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Utbruddsveileder.png


Hovedpunkter

  • Ved mistanke om eller påvist sykdomsutbrudd er det viktig at alle som har et ansvar i oppklaringsarbeidet, varsles umiddelbart, slik at samarbeid kan etableres for å sikre at det hurtig iverksettes effektiv, koordinert innsats.
  • Varsel skal sendes straks mistanken oppstår, slik at ikke verdifull tid går tapt.
  • Regelverkets har klare bestemmelser om hvem som skal varsles.
  • Det er gjensidig varslingsplikt mellom kommuneoverlegen og Mattilsynets lokale avdeling.
  • Folkehelseinstituttet skal varsles så snart som mulig gjennom Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv).
  • Dersom utbruddet er alvorlig, og det er behov for umiddelbar kontakt, bør det først varsles over telefon. Det er døgnåpne beredskapstelefoner ved Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.
  • Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Helsedirektoratet har alle en selvstendig rett, av og til plikt, til å varsle befolkningen. Det er viktig at informasjonen er samordnet og likelydende.

Videoen gir en muntlig og grafisk fremstilling av innholdet i dette kapittelet.

5.1 Varsling

Med varsling menes en beskjed som formidles umiddelbart på en slik måte at varsleren straks kan forvisse seg om at mottakeren har fått varslet.

Ved mistanke om eller påvist utbrudd er det viktig at alle som har et ansvar i oppklaringsarbeidet, varsles umiddelbart, slik at nødvendig samarbeid kan etableres for å sikre at det hurtig iverksettes en effektiv, koordinert innsats. I tillegg kan også andre instanser som ikke har direkte ansvar for utbruddsoppklaringen, varsles eller informeres (se nedenfor).

Varsel skal sendes straks mistanken oppstår, slik at ikke verdifull tid går tapt.

Dersom utbruddet er forårsaket av en sykdom som er meldingspliktig til MSIS, skal hvert enkelt sykdomstilfelle også meldes dit. Leger og medisinske laboratorier har plikt til å melde alle tilfeller av nærmere bestemte smittsomme sykdommer, uansett om pasientene tilhører et utbrudd eller ikke.

Varsel om utbrudd skal sendes selv om sykdommen ikke er meldingspliktig, og man skal ikke vente med å varsle til diagnosen er fastsatt. Mattilsynet melder ikke til MSIS, men skal sende varsel om utbrudd gjennom Vesuv.

Mattilsynets rutiner for intern og ekstern varsling er beskrevet i Mattilsynets Faglige beredskapsplan på matområdet (FBP) og Mattilsynets administrative beredskapsplan (ABP), der det er snarveier til aktuelle dokumenter på Mattilsynets intranett.

Pliktig varsling

Regelverket

Varsling om utbrudd av smittsomme sykdommer er regulert i MSIS- og Tuberkuloseregister-forskriften (kapittel 3 i forskriften) og smittevernloven (§ 4-10). En oversikt over hvilke bestemmelser som gjelder, er presentert på Folkehelseinstituttets nettsider om utbrudd

Regelverkets bestemmelser om pliktig varsling er sammenfattet nedenfor, og i figur 5.1, og i tabell 5.1 på slutten av denne nettsiden. Disse reglene skal følges, uansett om det er et lokalt eller nasjonalt utbrudd.

  • Enhver lege er forpliktet til straks å varsle kommuneoverlegen i den eller de berørte kommunene, dersom legen påviser eller får mistanke om utbrudd av smittsom sykdom.
  • Leger ved medisinsk mikrobiologiske laboratorier og andre sykehusavdelinger skal, i likhet med enhver annen lege, straks varsle kommuneoverlegen.
  • Kommuneoverlegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, straks varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet.
  • Folkehelseinstituttet skal varsle Helsedirektoratet dersom utbruddet er alvorlig.
  • Kommuneoverlegen skal straks varsle Mattilsynets lokale avdeling ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler eller som kan skyldes smitte fra dyr.
  • Mattilsynet skal straks varsle kommuneoverlegen ved mistanke om eller påvist smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler eller dyr.

Gjensidig varslingsplikt

Det er følgelig gjensidig varslingsplikt mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommuneoverlegen. Denne plikten gjelder ikke bare ved mistenkt eller påvist utbrudd, men også for enkelttilfeller av zoonotisk sykdom hos dyr eller mennesker, som det er viktig at den andre etaten er gjort kjent med. Varslingsplikten omfatter dessuten smittebærertilstander hos dyr, dersom dette kan medføre smitterisiko for mennesker.

Varsling med pasientopplysninger

Varsling fra helsevesenet (inkludert Folkehelseinstituttet) til Mattilsynet, eller til andre instanser utenfor helsevesenet, skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasienter har gitt samtykke til det. Varslet skal i henhold til forskriften inneholde opplysninger om den antatte sykdommen, det antatte smittetidspunktet, pasientens alder og bostedskommune, samt eventuelt hvilket næringsmiddel som er mistenkt og hvor det ble omsatt. For antatt smitte fra dyr skal varslet inneholde opplysninger om hvilket dyr som mistenkes og hvor det befinner seg (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften §§ 3.9 og 3.10 med merknader).

Varsling fra Mattilsynet til helsevesenet kan skje med personnavn, dersom kommuneoverlegen ber om det, uten at det kreves samtykke fra den personen det gjelder (se avsnitt 8.5, og smittevernloven § 2-2).

Retningslinjer som inneholder rutiner for varsling i kommunen

Det er laget retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommuneoverlegen, der rutiner for varsling inngår som en viktig del (se også kapittel 2). I brukerveiledningen til retningslinjene presiseres det at partene bør diskutere nøye hvordan varsling og annen informasjonsutveksling skal foregå, for å finne en praktisk løsning som lar seg gjennomføre i kommunen, innenfor gjeldende bestemmelser.

Rutinene nedfelles i en samarbeidsavtale som bygger på retningslinjene. Avtalen kan inkluderes i kommunens beredskapsplaner som kommuneoverlegen er forpliktet til å lage.

 

utbruddsveilederen figur5.jpg

Figur 5.1. Regelverkets bestemmelser for pliktig varsling og informasjonsutveksling ved mistenkte eller påviste utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser.

Den gjensidige varslingsplikten mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommuneoverlegen er fremhevet med en sirkel. Stiplete linjer viser direkte varsling til Folkehelseinstituttet, noe regelverket åpner for dersom kommuneoverlegen ikke kan nås, men kommuneoverlegen skal likevel varsles ved første anledning.

Varsling mellom Mattilsynets hovedkontor og Folkehelseinstituttet er ikke eksplisitt spesifisert i regelverket, men er beskrevet i en skriftlig samarbeidsavtale. Varsling til EU og WHO er regulert gjennom internasjonale overenskomster. Disse to varslingslinjene er ikke vist i figuren.

Varsling til andre instanser

Regelverkets bestemmelser om varsling utelukker ikke at det kan etableres kontakt på tvers av de pliktige informasjonsveiene. Graden av varsling og informasjonsutveksling utover de lovpålagte rutinene er avhengig av utbruddets omfang, hvilken sykdom det dreier seg om, og hvilken smittekilde som mistenkes.

Varslingen skal skje hovedsakelig etter prinsippet "need to know", men enkelte etater kan bidra med viktig informasjon og kunnskap som kan være av vesentlig betydning for identifikasjon av årsaken til utbruddet og implementering av kontrolltiltak, selv om de ikke er direkte involvert i oppklaringsarbeidet.

Det kan være nødvendig å oppfordre helsetjenesten til økt årvåkenhet med henblikk på å identifisere pasienter som tilhører utbruddet, om nødvendig gjennom modifikasjon av diagnostiske metoder, inkludert laboratorieprosedyrer. Hovedhensikten er å avdekke størrelsen og utbredelsen av utbruddet og rekruttere et tilstrekkelig antall pasienter til intervju og annen etterforskning. For noen sykdommer kan det også være viktig å identifisere pasienter som trenger behandling, eller som bør ekskluderes fra situasjoner der de kan spre smitte.

Eksempler:

  • Leger, sykehusavdelinger og Mattilsynets lokale avdelinger kan varsle Folkehelseinstituttet direkte, dersom ikke kommuneoverlegen er tilgjengelig, men kommuneoverlegen skal likevel varsles ved første anledning. Slik direkte varsling er spesielt viktig ved alvorlige sykdommer som for eksempel botulisme og HUS, der det er behov for øyeblikkelig kontakt.
  • Kommuneoverlegen varsler eventuelt legene i kommunen, legevakta, medisinsk mikrobiologisk laboratorium, andre sykehusavdelinger og kommuneoverleger i nabokommuner (ved nasjonale utbrudd vil Folkehelseinstituttet ta kontakt med kommuneoverlegene i berørte kommuner, hvis det er behov for det).
  • Det kan være aktuelt å varsle befolkningen generelt eller spesielle risikogrupper (avsnitt 5.4).
  • Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor varsler eller informerer hverandre gjensidig om relevante utbrudd og andre hendelser for eventuelt å etablere samarbeid, i henhold til skriftlig samarbeidsavtale. Dette er ikke eksplisitt spesifisert i regelverket, men slik varsling er både logisk og nødvendig for at hver av etatene skal kunne ivareta sine forpliktelser innen hvert sitt ansvarsområde.
  • Det er en fordel om det lokale medisinsk mikrobiologiske laboratoriet varsler Folkehelseinstituttet direkte. Dette er spesielt aktuelt ved mistanke om utbrudd som omfatter flere kommuner, men der antallet tilfeller i hver enkelt kommune er for lavt til at det er et lokalt problem, og der varsling til kommuneoverlegene følgelig er uhensiktsmessig. Se bakgrunnsartikkelen: "De medisinsk mikrobiologiske laboratorienes rolle ved oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og utbrudd".
  • Mattilsynets hovedkontor og Folkehelseinstituttet informerer Veterinærinstituttet om relevante utbrudd som det er vesentlig at Veterinærinstituttet er kjent med.
  • Mattilsynets kontorer varsler hverandre i henhold til Mattilsynets interne varslingsrutiner.

Varsling av mistenkte og bekreftete utbrudd til Folkehelseinstituttet

Varsler om utbrudd til Folkehelseinstituttet skal sendes så snart som mulig gjennom Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) som finnes på Folkehelseinstituttets nettsider om utbrudd, eller direkte på www.vesuv.no  (se avsnittet nedenfor). Det er også mulig å varsle Folkehelseinstituttet på følgende måter:

  • per e-post til utbrudd@fhi.no
  • over telefon i arbeidstiden til 21 07 66 43, eller
  • over telefon utenom arbeidstiden til instituttets døgnåpne Smittevernvakt på 21 07 63 48.

Dersom utbruddet er alvorlig, og det er behov for umiddelbar kontakt, skal det først varsles over telefon for å sikre at varslet blir mottatt. Varsling gjennom Vesuv skal likevel utføres så snart som mulig (figur 5.2).

Hensikten med rask varsling er sammenfattet i avsnitt 5.2. I en tidlig fase av utbruddet er det viktig at Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor får anledning til å se varslet i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, for blant annet å vurdere om flere kommuner er, eller står i fare for å bli, rammet. Sentrale myndigheter kan også vurdere om utbruddet kan ha internasjonale forgreninger. Ved tidlig varsling kan Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor gi tilbud om bistand og veiledning i oppklaringsarbeidet, samt gi råd om håndtering av utbruddet, blant annet om informasjon til befolkningen gjennom massemediene (se avsnitt 5.4).

Vesuv - Vevbasert system for utbruddsvarsling

I 2005 innførte Folkehelseinstituttet i samarbeid med Mattilsynet et vevbasert (nettbasert) system for utbruddsvarsling (Vesuv). Systemet ivaretar spesialist- og kommunehelsetjenestenes varslingsplikt og Mattilsynets interne rapporteringsordning, og skal benyttes ved varsling av utbrudd til Folkehelseinstituttet.

Både helsetjenesten og Mattilsynet skal derfor varsle via Vesuv. Vesuv er tilgjengelig på instituttets nettsider om utbrudd eller direkte på www.vesuv.no. Der finnes også en brukerveiledning.

Ved å varsle gjennom Vesuv oppnås følgende:

  • Folkehelseinstituttet mottar automatisk et varsel.
  • Ved lokale utbrudd kan kommuneoverlegen og Mattilsynets distriktskontor varsle og informere hverandre, eventuelt etter at de først har varslet hverandre over telefon. Begge etater kan deretter på en enkel måte samarbeide om å oppdatere og supplere informasjonen i Vesuv etterhvert som oppklaringen av utbruddet går fremover, og etter at utredningen er ferdig.
  • Systemet kan også fungere som intern varsling og informasjonsutveksling mellom Mattilsynets kontorer. Mattilsynets hovedkontor har tilgang på all informasjon om utbrudd varslet av Mattilsynet i Vesuv.
  • All informasjon om utbruddene samles i én database. Dermed får Nasjonale myndigheter bedre data om forekomst av, og årsaker til, utbrudd i Norge ved å sammenstille og analysere opplysninger fra databasen. Slike opplysninger er retningsgivende for tiltak og prioriteringer, og er også nødvendige for å ivareta internasjonale forpliktelser om utbruddsvarsling og periodisk rapportering.
utbruddsveilederen figur 6.png

Figur 5.2. Varsling av utbrudd som kan skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr

Pliktig varsling av enkelttilfeller av alvorlige, smittsomme sykdommer

Uansett om det er mistanke om utbrudd eller ikke, skal leger og annet helsepersonell som påviser eller mistenker tilfeller av nærmere bestemte alvorlige, smittsomme sykdommer, umiddelbart varsle kommuneoverlegen. Dersom kommuneoverlegen ikke er tilgjengelig, skal Folkehelseinstituttet varsles direkte, men kommuneoverlegen skal likevel varsles ved første anledning. Kommuneoverlegen skal varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen. Kommuneoverlegen varsler også Mattilsynets lokale avdeling, dersom sykdommen kan skyldes smitte fra næringsmidler, dyr eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltningsområde.

Varlingsveiene er dermed de samme som ved utbrudd.

Varsler til Folkehelseinstituttet formidles per telefon eller e-post, som beskrevet ovenfor. Varslet erstatter ikke den vanlige meldingen til MSIS, som leger og laboratorier sender, men kommer i tillegg til meldingen.

Følgende sykdommer skal varsles på denne måten: botulisme, difteri, diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom (HUS), enterohemoragisk E. coli (EHEC) -infeksjon, flekktyfus, hemoragisk feber, kolera, kopper, legionellose, meningokokksykdom, meslinger, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, røde hunder, sars og trikinose (jf. MSIS-forskriften § 3.1 med merknader).

Varsling fra sykehus og helseinstitusjoner til Mattilsynet

Varslingsbestemmelsene i MSIS-forskriften uttrykker ikke eksplisitt en varslingsplikt fra sykehus og helseinstitusjoner til Mattilsynet ved utbrudd som kan skyldes mat eller vann, selv om slik varsling er logisk og nødvendig for rask oppklaring av utbruddet. Imidlertid inneholder matloven bestemmelser som tilplikter enhver næringsmiddelvirksomhet å varsle Mattilsynet ved mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler (§ 6 første ledd):

 Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige innsatsvarer, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten.

Matlovens definisjon av virksomhet omfatter ethvert privat eller offentlig foretak som utfører produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann (§§ 2 og 4). Sykehus og helseinstitusjon er følgelig virksomheter etter matloven og har dermed plikt til å varsle Mattilsynet direkte ved utbrudd der smittekilder mistenkes å være et næringsmiddel.

5.2 Hvorfor er det nødvendig å varsle?

Hensikten med å varsle lokale myndigheter er å:

  • Gi kommuneoverlegen og Mattilsynets lokale avdeling mulighet for å se utbruddet i sammenheng med andre opplysninger og hendelser innen kommunen, slik at omfanget av utbruddet kan kartlegges, og hypoteser om årsaken kan dannes. Har flere leger rapportert om tilsvarende problemer? Har utbruddet en større utbredelse enn man først fikk inntrykk av? (avsnitt 8.2). Kjenner Mattilsynet til kontaminerte næringsmidler eller andre hendelser som kan ha betydning?
  • Gi kommuneoverlegen og Mattilsynet mulighet til i fellesskap å avgjøre hvorvidt mistanken om utbrudd kan bekreftes (avsnitt 4.3), og om utbruddet bør utredes nærmere (avsnitt 4.4).
  • Koordinere samarbeidet om etterforskningen, fordele oppgaver og avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, samt eventuelt etablere en samarbeidsgruppe (avsnitt 5.3 nedenfor).
  • Gi kommunale myndigheter informasjon slik at de kan foreta pliktig utbruddsvarsling og rapportering til nasjonale myndigheter (avsnitt 5.1).

Hensikten med å varsle nasjonale myndigheter er å:

  • Gi Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor mulighet for å se utbruddet i nasjonal og internasjonal sammenheng, slik at omfanget av utbruddet kan avdekkes og hypoteser om årsaker dannes. Er flere kommuner eller andre land rammet? Er det mottatt varsler eller informasjon fra utlandet om kontaminerte næringsmidler?
  • Få tilbud om bistand, råd, veiledning og informasjon fra Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor (kapittel 2).
  • Bidra til nasjonal overvåking av utbrudd gjennom Vesuv, slik at myndighetene kan ta beslutninger om tiltak og foreta prioriteringer på bakgrunn av denne overvåkingen.
  • Gjøre det mulig å avsløre overlagt spredning av smittestoffer (bioterror).
  • Gi nasjonale myndigheter informasjon slik at de kan ivareta pliktig internasjonal utbruddsvarsling og periodisk rapportering.

Hensikten med å varsle internasjonale myndigheter

Som ledd i det internasjonale samarbeidet har Norge plikt til å varsle andre land om utbrudd som kan ha forgreninger til utlandet. Norske myndigheter har også plikt til å varsle om kontaminerte næringsmidler som kan ha internasjonal distribusjon, selv om det ikke er mistanke om eller påvist smitte til mennesker.

Kontakt med og varsling til utenlandske myndigheter og internasjonale varslings- og overvåkingssystemer, ivaretas av Folkehelseinstituttet (ECDC, IHR, EWRS) og Mattilsynets hovedkontor (EFSA, RASFF, OIE, INFOSAN). Varsler mottatt fra utlandet om utbrudd eller kontaminerte næringsmidler, gjør det mulig for nasjonale myndigheter å undersøke om varslet kan relateres til sykdomstilfeller eller utbrudd i Norge, slik at det eventuelt kan iverksettes tiltak for å forebygge sykdom, for eksempel ved å trekke produkter fra markedet.

Ved påvisning av helsefare i importerte eller eksporterte produkter skal Mattilsynet straks utarbeide meldinger til Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF) i henhold til vedtatte rutiner. Utarbeiding av RASFF-meldinger og oppfølging av innkomne meldinger er beskrevet i Mattilsynets Faglige beredskapsplan på matområdet (FBP), der det er snarveier til aktuelle dokumenter.

5.3 Samarbeidsgruppe ved lokale utbrudd

Ved mange større, lokale utbrudd vil det være aktuelt å etablere, så snart som mulig, en samarbeidsgruppe der berørte instanser er representert, for å sikre effektiv og koordinert oppklaring av utbruddet. Straks gruppen er etablert er det nødvendig å informere medlemmene om regelverkets bestemmelser når det gjelder fordeling av ansvar og oppgaver mellom etatene (beskrevet i kapittel 2). Dette bør være avklart på forhånd, for å unngå unødvendige diskusjoner om dette i en utbruddssituasjon. Når oppgaver skal fordeles, er det av kritisk betydning at samarbeidsgruppen tar hensyn til denne ansvarsfordelingen, så vel som til linjestyringen innen hver etat.

Oppgavene til samarbeidsgruppen kan blant annet være å:

  • Fordele oppgaver i henhold til ansvarsprinsippet.
  • Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater, i form av møter, telefonkontakt, e-post o.l.
  • Bli enige om relevante tiltak og hvordan disse skal iverksettes (kapittel 12).
  • Beslutte hvilke prøver som skal samles inn, og hvilke laboratorieundersøkelser som skal rekvireres.
  • Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter.
  • Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser.
  • Planlegge og publisere informasjon til befolkningen gjennom massemediene. Avtale hva informasjonen skal bestå av, hvordan den skal utformes, og hvem som skal ivareta kontakt med massemedier og svare på henvendelser fra publikum (avsnitt 5.4). De operative etterforskerne bør skjermes for tidkrevende mediehenvendelser, slik at de kan konsentrere seg om oppgavene. Dette kan gjøres ved å utpeke en mediekontakt.
  • Kontakte Folkehelseinstituttet for å be om råd, veiledning og informasjon, og eventuelt anmode om bistand fra Nasjonal feltepidemiologisk gruppe (kapittel 2).
  • Informere andre relevante samarbeidspartnere.
  • Utarbeide rapporter.

5.4 Informasjon til befolkningen gjennom massemediene

Nasjonale utbrudd

Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Helsedirektoratet har laget retningslinjer for samordning av ekstern kommunikasjon som skal brukes ved nasjonale utbrudd. Ved mange utbrudd vil Mattilsynets hovedkontor og Folkehelseinstituttet legge ut samordnet informasjon på sine respektive nettsider og eventuelt utarbeide en felles medieplan. Retningslinjene er beskrevet i et eget avsnitt (14.5.6) i bakgrunnsartikkelen Nasjonale utbrudd.

Lokale utbrudd

Ved lokale utbrudd har både kommuneoverlegen og Mattilsynet rett, og av og til plikt, til å informere befolkningen med hjemmel i henholdsvis smittevernloven og matloven. Det er viktig at begge parter har gjensidig respekt og forståelse for dette, og at slik forståelse etableres før utbrudd finner sted, for å unngå konflikter (kapittel 2).

Når det foreligger et utbrudd, må man søke å bli enige om hvordan kontakt med befolkningen gjennom massemediene skal håndteres, og hvilket budskap som skal formidles (avsnitt 5.3).

Innholdet i informasjonen

Uansett om utbruddet er nasjonalt eller lokalt, kan informasjon til befolkningen gjennom massemediene inneholde følgende (figur 5.3):

  • Opplysninger om utbruddets omfang og hvordan situasjonen utvikler seg, uten unødvendig dramatikk. Dersom årsaken ikke er kjent, skal dette fremgå.
  • Opplysninger om hva som blir gjort for å finne årsaken, og hva som er planlagt, hvilke tiltak som er iverksatt, og hvilke etater som har ansvaret for ulike ledd i oppklaringen. Det er viktig å formidle positiv informasjon om at noe blir gjort for å bringe situasjonen under kontroll.
  • Samtidig må man skape forståelse for at oppklaringen kan ta tid, og at mange utbrudd aldri blir oppklart. Publikum kan også gjøres oppmerksom på at resultater oppnådd på et tidlig stadium i etterforskningen, kan bli forandret etterhvert som oppklaringsarbeidet går fremover.
  • Opplysninger om sykdommen som forårsaket utbruddet, uten medisinsk terminologi, sjargong eller forkortelser.
  • Råd til befolkningen om hvordan de kan unngå å bli smittet (f.eks. koke vannet eller unngå bestemte næringsmidler). Advarsler til befolkningen angående bestemte produkter med vid distribusjon skal skje i samarbeid med Mattilsynets hovedkontor. Det kan være nyttig å publisere bilder av de aktuelle produktene.
  • Informasjon om hva folk bør gjøre dersom de blir syke, hvor de kan henvende seg, og hvordan de eventuelt skal forholde seg for å unngå å smitte andre personer.
  • Opplysninger om hvor folk kan henvende seg for å få svar på spørsmål (operative etterforskere bør skjermes)
  • Forklaring på hvorfor tidligere informasjon og råd må forandres etter at nye resultater er fremkommet.
  • Oppfordring til dem som er blitt syke, om å melde seg (f.eks. til prøvetaking, behandling eller intervju) (avsnitt 8.5).
  • Generelle helseopplysninger angående næringsmiddelbårne sykdommer eller zoonoser og om hygieniske prinsipper.
  • Oppdatert informasjon om situasjonen, og sluttrapport som oppsummerer utbruddet og oppklaringsarbeidet, med kreditt til alle som har bidratt (kapittel 13).

Informasjonen skal være kortfattet og fokusert

Det er ikke nødvendig å inkludere alle momentene ovenfor i samme melding. Informasjonen skal være så kortfattet som mulig og må fokusere på hovedbudskapet. Tenk gjennom hva hensikten er: Gi råd til befolkningen om hvordan de kan unngå å bli syke, for eksempel unngå visse næringsmidler eller koke vannet? Rekruttere intervjuobjekter? Berolige befolkningen om at noe blir gjort?

Informasjonen skal være samordnet og likelydende

Det er viktig at all informasjon om utbruddet er samordnet og likelydende, slik at ikke ulike aktører presenterer divergerende opplysninger. I nettmeldinger bør det legges inn snarveier til andre aktørers nettsider. Ved lokale utbrudd er det ønskelig at både kommuneoverlegen og Mattilsynet, eventuelt også andre samarbeidspartnere undertegner pressemeldinger, annen informasjon og sluttrapporten.

Informasjonen skal ikke inneholde sensitive opplysninger

Informasjonen skal uansett ikke inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner. Fortrolige opplysninger om driftsforhold eller produksjonsrutiner ved næringsmiddelvirksomheter må ikke omtales.

Informasjonen kan fremme helseopplysning

Sykdomsutbrudd får ofte stor oppmerksomhet. Dette er en gylden anledning til å fremme helseopplysning. Slike opplysninger behøver ikke bare være rettet mot det konkrete utbruddet, men bør om mulig også sikte mot å forebygge sykdom i fremtiden, blant annet gjennom informasjon om generelle hygieniske prinsipper. Hva slags sykdommer er dette? Hva betyr de for samfunnet og den enkelte? Hvordan kan man generelt unngå slike sykdommer? Hvordan skal folk forholde seg dersom de blir syke?

utbruddsveilederen figur 7.jpg

Figur 5.3. Informasjon til befolkningen gjennom massemediene

Prosedyrer for Mattilsynet kommunikasjon, inkludert informasjon til forbruker, er beskrevet i Mattilsynets Faglige beredskapsplan på matområdet (FBP) der det er snarvei til aktuelle dokumenter på Mattilsynets intranett. 

Tabell 5.1. Samlet oversikt over pliktige og frivillige varslings- og informasjons­rutiner ved utbrudd eller mistanke om ut­brudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser
Utbrudd eller mistanke om utbrudd er­kjen­nes av Følgende varsles/ informeresa

Enhver lege i sin yrkespraksis

Kommuneoverlegen*

Kommuneoverlegen

Folkehelseinstituttet*

Mattilsynets lokale avdeling*

Fylkesmannen*

Kommunens leger, legevakta

Medisinsk mikrobiologisk labo­rato­rium, eventuelt også andre sykehusavde­linger

Befolkningen, risikogrupper

Kommuneoverleger i nabokommuner

Mattilsynets lokale avdelinger eller regioner

 

Kommuneoverlegen*

Mattilsynets regioner og avdelinger b

Mattilsynets hovedkontor b

Folkehelseinstituttet

Befolkningen

Medisinsk mikrobiologisk laboratorium eller andre sykehusavdelinger

Kommuneoverlegen*

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet ved MSIS eller Vesuv

Kommuneoverlegen*

Helsedirektoratet (dersom utbruddet er alvorlig)*

Helse- og omsorgsdepartementet

Mattilsynets hovedkontor c

Nasjonalt referanselaboratorium i medisinsk mikrobiologi for det aktuelle agens

Veterinærinstituttet d

Befolkningen

Andre lands myndigheter
Internasjonale varslingssystemer

Nasjonalt referanselaboratorium i medisinsk mikrobiologi for det aktuelle agens

Folkehelseinstituttet*

Lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorier

Mattilsynets hovedkontor

Folkehelseinstituttet c

Mattilsynets regioner og avdelinger b

Veterinærinstituttet d

Virksomheter og bransjeorganisasjoner

Matdepartementer og direktorater

Befolkningen

Andre lands myndigheter
Internasjonale varslingssystemer

a Pliktige varslingsrutiner hjemlet i lover og forskrifter er merket med *.
b Intern varsling mellom Mattilsynets kontorer (avsnitt 5.1).
c Gjensidig varsling mellom Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor i henhold til skriftlig samarbeidsavtale.
d Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor informerer Veterinærinstituttet om relevante utbrudd som det er vesentlig av Veterinærinstituttet er kjent med.