Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Nasjonale utbrudd

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Utbruddsveileder.png


Referanser til kapittel 3-13, og til avsnitt innen disse kapitlene, henviser til metodekapitlene i den nettbaserte Utbruddsveilederen. Ved referanser internt i dette kapittelet er den opprinnelige nummereringen fra Utbruddshåndboka (2009) beholdt, fordi kapitlet ofte blir referert i andre dokumenter som ikke er en del av veilederen.

Hovedpunkter

  • Så godt som alle nasjonale utbrudd defineres ved at smittekilden er aktiv i flere kommuner, slik at utbruddet ikke kan håndteres av lokale myndigheter alene. Sentral ledelse og koordinering av oppklaringsarbeidet er derfor nødvendig.
  • Ved nasjonale utbrudd har Folkehelseinstituttet ansvaret for det faglige oppklaringsarbeidet innen befolkningen.
  • Mattilsynet har ansvaret for oppklaringsarbeidet og tiltak innen matkjeden.
  • Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har sammen utarbeidet retningslinjer for samordning av ekstern kommunikasjon ved nasjonale utbrudd.

Etter utbruddet med E. coli i 2006 var det behov for å presiserer ansvars- og oppgavefordelingen ved nasjonale utbrudd. Dette ble gjort i form av et dokument utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Helsedirektoratet - som ble godkjent av de tre matdepartementene. Dokumentet ble inkludert i den daværende Utbruddshåndboka (Smittevern 17) som et eget kapittel 14, og er gjengitt i sin helhet her, med oppdatert nomenklatur.

14.1 Innledning

Dette kapittelet omhandler nasjonale sykdomsutbrudd hos mennesker som kan skyldes smitte fra næringsmidler, dyr eller andre kilder som er under Mattilsynets forvaltning. Med betegnelsen nasjonale utbrudd menes her utbrudd av smittsom sykdom i befolkningen der en sentral ledelse og koordinering av oppklaringsarbeidet er nødvendig. Kriterier for å avgjøre om et utbrudd er nasjonalt er beskrevet i avsnitt 14.2.

Hensikten med dette kapittelet er å beskrive ansvar, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd, for å sikre en effektiv, koordinert innsats mellom sentrale, regionale og lokale instanser.

De faglige metodene for oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer, er de samme uansett om utbruddet blir håndtert av sentrale, regionale eller lokale instanser. Metodene er beskrevet i kapitlene 4 – 13 i Utbruddsveilederen.

Dette kapittelet er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Helsedirektoratet, og har vært forelagt følgende instanser for kommentarer:

  • Statens helsetilsyn
  • Veterinærinstituttet
  • Norges veterinærhøgskole
  • Regionale helseforetak
  • Fylkesmennene
  • Utvalgte kommuneoverleger
  • Bransjeorganisasjoner

14.2 Definisjoner

Nasjonale utbrudd

Med betegnelsen nasjonale utbrudd menes her utbrudd av smittsom sykdom i befolkningen der en sentral ledelse og koordinering av oppklaringsarbeidet er nødvendig.

Kriterier for å avgjøre om et utbrudd skal karakteriseres som nasjonalt, er:

  1. Utbruddets geografiske utbredelse (mange kommuner er involvert)
  2. Nødvendigheten av samhandling med utenlandske smittevern- og matmyndigheter (pasientene er smittet i utlandet eller av næringsmidler fremstilt i utlandet)

Dette er de vanligste kriteriene som kommer til anvendelse ved utbrudd som kan skyldes smitte fra næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning.

Andre kriterier kan være:

  • Sykdommens alvorlighet
  • Sykdommens spredningspotensiale
  • Andre forhold av stor helsemessig, smittevernfaglig eller prinsipiell betydning
  • Hensynet til økonomiske og politiske interesser av stor betydning for nasjonen

 

Kommentar

Så godt som alle nasjonale utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer defineres ved at smittekilden er aktiv i flere kommuner, slik at utbruddet ikke kan håndteres av lokale myndigheter alene (punkt 1 ovenfor).  Sentral ledelse og koordinering av oppklaringsarbeidet er derfor nødvendig. For at ikke oppklaringsarbeidet skal forsinkes, vil Folkehelseinstituttet starte etterforskningen i samarbeid med Mattilsynet, etter de metodene som er beskrevet i Utbruddsveilederen (se også avsnitt 14.4). Folkehelseinstituttet varsler Helsedirektoratet om utbruddet, som beskrevet i kapittel 5 i Utbruddsveilederen.

Lokale utbrudd

Med betegnelsen lokale utbrudd menes her utbrudd av smittsom sykdom i befolkningen som ikke kan karakteriseres som nasjonale, og som følgelig skal håndteres av lokale myndigheter (jf. ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet).

Dette kapittelet beskriver ansvarsforhold, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd. Ansvars- og oppgavefordelingen ved lokale utbrudd er beskrevet i kapittel 2.

Presiseringer og eksempler på lokale utbrudd:

De fleste utbrudd som kan skyldes smitte fra næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning, skal håndteres av lokale myndigheter. Ved de fleste utbrudd av denne typen har smitten funnet sted innenfor én enkelt kommune, og utbruddet er begrenset til personer bosatt der.

Utbrudd der pasientene er bosatt i flere kommuner, men er smittet innenfor én enkelt kommune, eventuelt innen noen få nabokommuner, kan også håndteres av lokale myndigheter. Et eksempel er utbrudd der en stor majoritet av pasientene er bosatt i én kommune, men der det også forekommer tilfeller i nabokommunene, kanskje også i andre deler av landet. En slik geografisk fordeling kan forventes dersom smittespredningen er begrenset til den første kommunen, slik at utbruddet hovedsakelig rammer personer bosatt der. Sykdomstilfeller vil imidlertid også kunne opptre blant personer fra andre steder, hvis de har besøkt den aktuelle kommunen eller har arbeidssted der.

Andre eksempler er utbrudd begrenset til gjestene ved et hotell, deltagerne ved en kongress, eller besøkende på et skisenter. I slike tilfeller vil smitten høyst sannsynlig ha skjedd innenfor angjeldende kommune. Utbruddsoppklaringen skal derfor håndteres av lokale myndigheter som beskrevet i Utbruddsveilederen.

I noen tilfeller er selve utbruddet lokalt, men sporingsarbeidet kan likevel omfatte virksomheter i andre deler av landet. Mattilsynet vil da avgjøre organiseringen av sporingsarbeidet, for eksempel ved at dette koordineres av et regionkontor eller av hovedkontoret (kapittel 11 i Utbruddsveilederen).

14.3 Ansvar og oppgaver

Etatenes ansvar og tilhørende linjestyring av oppgaveløsningen ligger fast. Ansvarsprinsippet forutsetter at den som har det daglige ansvaret under normale forhold, også har ansvaret ved akutte hendelser, som for eksempel et sykdomsutbrudd (jf. helse- og sosialberedskapsloven § 2-1).

Relevant regelverk:

  • Smittevernloven med forskrifter
  • Matloven med forskrifter
  • Folkehelseloven med forskrifter
  • Helse- og sosialberedskapsloven med forskrifter

14.3.1 Folkehelseinstituttet

Helsetjenesten har ansvaret for å håndtere akutte helsemessige problemer i befolkningen, inkludert utbrudd av smittsom sykdom. Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt. Etter smittevernloven § 7-9 skal Folkehelseinstituttet gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak i forbindelse med oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom. Som et ledd i dette har Folkehelseinstituttet ansvar for å drive og koordinere det faglige arbeidet innen befolkningen med å identifisere smittekilden for pasientene ved nasjonale utbrudd av smittsom sykdom (se avsnitt 14.4).

Folkehelseinstituttet kan etter smittevernloven § 2-2 siste ledd kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det er nødvendig for å utføre oppgavene sine i forbindelse med smittsomme sykdommer.

14.3.2 Mattilsynet

Mattilsynet har i henhold til matloven tilsynsansvaret for hele produksjons- og distribusjons- kjeden for animalske og vegetabilske næringsmidler. Tilsynsansvaret omfatter også innsatsvarer og drikkevann samt dyr som ikke inngår i matproduksjon, som familiedyr, sportsdyr og ville dyr. Det primære ansvaret for å etterleve regelverket og for å treffe nødvendige tiltak, ligger hos virksomheten selv (se avsnitt 14.3.4). Ved nasjonale sykdomsutbrudd hos mennesker som kan skyldes smitte fra næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning, har Mattilsynet ansvaret for å identifisere årsaken til at smittekilden ble kontaminert, ved systematisk sporing gjennom produksjons- og distribusjonskjeden for smittekilden, og deretter iverksette tiltak for å stanse eller begrense en videre spredning av utbruddet og korrigere de forhold som forårsaket utbruddet (se avsnitt 14.4). Virksomhetene har imidlertid etter matloven et selvstendig ansvar for å bidra til sporing og gjennomføre tiltak. Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene oppfyller de lovbestemte pliktene (avsnitt 14.3.4).

I henhold til smittevernloven § 4-10 har Mattilsynet plikt til å bistå med gjennomføringen og overholdelsen av de bestemmelser som er gitt i smittevernloven eller helse- og omsorgstjenesteloven med forskrifter. Mattilsynet skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette kommuneoverlegen når de har en sterk mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom eller oppdager et tilfelle av en slik sykdom. Det samme gjelder når de blir oppmerksom på forhold som kan medføre en nærliggende fare for overføring av en slik sykdom, og det åpenbart er nødvendig med hjelp eller tiltak fra helsetjenesten. I henhold til § 4-10 skal Mattilsynet straks underrette kommuneoverlegen eller fylkeslegen ved mistanke om eller tilfelle av smittsom dyresykdom som kan utgjøre en fare for mennesker, eller ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler.

Varsling fra Mattilsynets lokale avdeling til kommuneoverlegen i henhold til denne bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har laget retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynet og kommunen ved kommuneoverlegen og Mattilsynets lokale avdeling. Det er også laget en brukerveiledning til retningslinjene.

14.3.3 Kunnskapsinstitusjonene

Mattilsynet har inngått avtaler med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU Veterinærhøgskolen), Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Bioforsk, Havforskningsinstituttet, Fødevareinstituttet ved Danmarks tekniske universitet (som er referanselaboratorium (NRL) for matkontaktmaterialer) og Labnett - dette for å sikre at Mattilsynet har tilgang til nødvendig kunnskapsstøtte, blant annet innen områdene næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser, infeksjonsepidemiologi og spesifiserte referanseundersøkelser. Kunnskapsstøtten er beskrevet i egne avtaler med hver institusjon.

Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet har laget en samarbeidsavtale der det heter: «Institusjonene skal gjensidig informere hverandre om sykdomstilfeller hos dyr eller mennesker, utbrudd eller funn av zoonotiske agens som det er vesentlig at begge institusjonene er kjent med».

14.3.4 Virksomheter

Virksomheter (jf. definisjon i matloven § 4) har i henhold til matloven et selvstendig ansvar for å sikre at næringsmidlene er helsemessig trygge. Virksomhetene har plikt til aktivt å påse at regelverket etterleves og derigjennom til å produsere trygg mat. Virksomhetene har plikt til å varsle Mattilsynet og til å iverksette tiltak ved mistanke om helseskadelige næringsmidler, og det er forbudt å omsette mat som ikke er trygg. Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene oppfyller de lovbestemte pliktene. Ifølge matloven § 6 skal virksomheter varsle Mattilsynet hvis det foreligger grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler eller innsatsvarer. Det følger av § 13 at virksomheter skal gi Mattilsynet uhindret adgang til sted eller lokaler der aktivitet under loven foregår, slik at det kan foretas nødvendige undersøkelser. Etter lovens §§ 13 og 14 kan Mattilsynet pålegge virksomheter å avgi nødvendig prøvemateriale, fremlegge opplysninger om prøvemateriale og resultater av gjennomførte analyser. Virksomheter har også et selvstendig ansvar for å identifisere og avgrense hvilke produkter det er knyttet risiko til og på hvilket produksjonsanlegg produktene er produsert, og til å trekke helseskadelige produkter tilbake fra markedet. De skal også informere forbrukerne, dersom produktet som trekkes har blitt solgt. Mattilsynet vil vurdere virksomhetens forbrukerinformasjon, og dersom den ikke anses å være god nok, vil Mattilsynet sørge for at tilstrekkelig informasjon gis. Mattilsynet kan også fatte vedtak om tilbaketrekking, hvis virksomheten ikke raskt tar dette ansvaret.

14.3.5 Helsedirektoratet

Helsedirektoratet skal etter smittevernloven § 7-10 første ledd gi råd, veiledning og opplysning for å medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer.

Helsedirektoratet er sentral smittevernmyndighet. Når Helsedirektoratet opptrer som myndighetsorgan ved utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser, er Folkehelseinstituttet den faglige premissleverandøren. Direktoratet har etter smittevernloven vide fullmakter som det etter omstendighetene, og når lovens vilkår er oppfylt, kan bli behov for å ta i bruk i forbindelse med næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser:

  • Bestemme at kommuner, fylkeskommuner og statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer (jf. § 7-10 annet ledd)
  • Pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer (jf. § 7-10 tredje ledd)
  • Vedta møteforbud, stenging av virksomheter, begrensninger i kommunikasjon, isolering og smittesanering over hele eller deler av landet (jf. § 4-1 annet ledd)
  • Kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt (jf. § 2-2).

Helsedirektoratet forvalter også lov om helsemessig og sosial beredskap. I en beredskapssituasjon skal direktoratet bidra til at helseforvaltningen opptrer koordinert overfor Helse- og omsorgsdepartementet og helsetjenesten. I en krisesituasjon hvor det må iverksettes tiltak for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer, inkludert næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser, vil krisehåndteringen skje i nært samarbeid med blant annet Folkehelseinstituttet.

Ved nasjonale utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser vil Helsedirektoratet og Mattilsynet samhandle på myndighetsnivå for å håndtere utbruddet på best mulig måte.

14.3.6 Fylkesmannen

Fylkesmannen er Helsedirektoratets regionale ledd ved iverksetting av tiltak etter smittevernloven og forvaltningen av dette regelverket. Etter smittevernloven § 7-4 skal Fylkesmannen sammen med Helsetilsynet i fylket ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og holde Helsedirektoratet og Statens helsetilsynet orientert om forholdene i fylket.

Fylkesmannen kan etter smittevernloven § 2-2 siste ledd kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, når det er nødvendig for å utføre Fylkesmannens oppgaver i forbindelse med smittsomme sykdommer.

Ved nasjonale utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser kan Fylkesmannen være en samarbeidspartner på myndighetsnivå for Mattilsynets regionkontor for å håndtere utbruddet på best mulig måte.

14.3.7 Kommunen og kommuneoverlegen

Kommunen skal etter smittevernloven § 7-1 sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie i kommunehelsetjenesten. Ansvaret for å håndtere akutte helsemessige problemer i kommunene, som for eksempel utbrudd av smittsom sykdom, er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette er i overensstemmelse med ansvars- og nærhets- og likhetsprinsippet i helse- og sosialberedskapsloven § 2-1, som forutsetter at det laveste effektive nivå som har det daglige ansvaret under normale forhold, også har ansvaret ved akutte hendelser.

Ifølge smittevernloven § 7-2 har kommuneoverlegen ansvaret for å organisere og lede helse- tjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer i sin kommune, herunder tiltak og beredskap. Dette gjelder også ved sykdomsutbrudd. Kommuneoverlegen skal utarbeide beredskapsplaner for dette arbeidet. Kommuneoverlegen kan etter smittevernloven § 2-2 siste ledd kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer.

Kommuneoverlegen skal varsle Mattilsynets lokale avdeling ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler eller som kan skyldes smitte fra dyr (jf. §§ 3-9 og 3-10 i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). Se også kapittel 5 i Utbruddsveilederen.

Ved nasjonale utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser vil kommunene og kommuneoverlegene bidra til etterforskningen under koordinering av Folkehelseinstituttet. Mattilsynets lokale avdelinger er viktige samarbeidspartnere. Kommunene og kommuneoverlegene vil også iverksette tiltak fastsatt av sentrale myndigheter og eventuelt vedta lokale tiltak hjemlet i gjeldende regelverk.

14.3.8 Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene

Statens helsetilsyn har etter smittevernloven § 7-10a det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven. Etter smittevernloven § 7-4 skal Helsetilsynet i fylket sammen med Fylkesmannen ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn orientert om forholdene i fylket.

Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket kan etter smittevernloven § 2-2 siste ledd kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det er nødvendig for å utføre oppgavene sine i forbindelse med smittsomme sykdommer.

Ved nasjonale utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser vil Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene ikke være operative i utbruddshåndteringen, men eventuelt samle informasjon for å kunne utføre tilsyn og gi tilsynsbaserte råd når det er behov for det.

14.4 Oppgavedeling mellom Folkehelseinstituttet og Mattilsynet

Ved nasjonale sykdomsutbrudd som kan skyldes smitte fra næringsmidler, dyr eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning, er det viktig å skille mellom Folkehelseinstituttets og Mattilsynets roller.

Når det kun er påvist smittsom sykdom hos mennesker, og det foreløpig ikke er dannet hypoteser om årsaken, ligger ansvaret for å starte oppklaringen av utbruddet hos Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har da ansvaret for å drive og organisere det faglige arbeidet innen befolkningen, herunder blant annet karakterisere utbruddet og følge utbruddets utvikling (kapittel 8), lage en kasusdefinisjon (kapittel 6), sørge for at det blir etablert en foreløpig og om mulig en etiologisk diagnose (kapittel 7) og identifisere smittekilden for pasientene ved hjelp av epidemiologiske og mikrobiologiske undersøkelser innen populasjonen der utbruddet foregår (kapittel 9 og 10). Mattilsynet, Helsedirektoratet og kommuneoverlegene gir informasjon, råd og bistand til Folkehelseinstituttet i dette arbeidet, samtidig som Mattilsynet starter oppklaringsarbeidet innen sitt ansvarsområde som beskrevet nedenfor.

Straks det foreligger mistanke mot én eller flere mulige smittekilder eller virksomheter under Mattilsynets forvaltning, ligger ansvaret for oppklaringen innenfor matkjeden hos Mattilsynet, herunder blant annet tilsyn, inspeksjoner, prøvetaking i matkjeden, intervjuer med ansatte i impliserte virksomheter og sporing gjennom produksjons- og distribusjonskjeden. Utbruddet er ikke oppklart før Mattilsynet har avdekket de forholdene som var årsaken til at smittekilden ble kontaminert, slik at disse forholdene kan korrigeres, utbruddet stanses, og nye utbrudd forebygges. Folkehelseinstituttet gir informasjon, råd og bistand til Mattilsynet i dette arbeidet, samtidig som instituttet fortsetter oppklaringsarbeidet innen sitt ansvarsområde.

Mattilsynet har ansvaret for å iverksette tiltak rettet mot smittekilden og innenfor matkjeden i medhold av matloven med forskrifter. Hensikten er å stanse eller begrense spredningen av smitte i det aktuelle utbruddet, og å forebygge nye utbrudd ved å korrigere de forholdene i matkjeden som forårsaket utbruddet. Kommunene og Helsedirektoratet har ansvaret for å iverksette tiltak rettet direkte mot befolkningen i medhold av smittevernloven eller folkehelseloven med forskrifter.

Som følge av denne ansvarsfordelingen har Folkehelseinstituttet og Mattilsynet en rekke oppgaver som er beskrevet i detalj i henholdsvis avsnitt 14.4.1 og 14.4.2. Ansvarsfordelingen mellom Folkehelseinstituttet og Mattilsynet er illustrert i figuren nedenfor:

utbruddsveilederen figur 27.png

Figur 14.1. Ansvarsfordelingen mellom Folkehelseinstituttet og Mattilsynet ved nasjonale utbrudd

 

 

14.4.1 Folkehelseinstituttets oppgaver

Folkehelseinstituttet har følgende oppgaver:

  1. Ved mistanke om utbrudd, avgjøre om mistanken kan bekreftes eller avkreftes som beskrevet i avsnittene 4.1 og 4.3. Ved bekreftet mistanke, vurdere om utbruddet kan karakteriseres som nasjonalt (se avsnitt 14.2).
  2. Varsle Mattilsynets hovedkontor, Helsedirektoratet og andre berørte instanser (se kapittel 5, tabell 5.1), dersom ikke mistanken om utbrudd raskt kan avkreftes.
  3. Innkalle til og lede møter i Matsmittekomiteen, hvis det er behov for komiteens kompetanse og komiteens bistand til koordinering av de involverte etatene (se avsnitt 14.5.1).
  4. Varsle, etablere kontakt med og innhente informasjon og råd fra internasjonale overvåkings- og varslingssystemer under WHO og Europakommisjonen (for eksempel EWRS, IHR og ECDC). Etablere kontakt med og innhente informasjon og råd fra utenlandske smitteverninstitutter og eksperter, særlig i Norden.
  5. Bistå sentrale og lokale helsemyndigheter og regionale helseforetak i deres håndtering av utbruddet, herunder bidra til å samordne arbeidet som utføres av kommuneoverleger, medisinsk mikrobiologiske laboratorier og sykehusavdelinger.
  6. Lage en kasusdefinisjon og eventuelt revidere den (se kapittel 6). Sørge for at det blir etablert en foreløpig diagnose og om mulig etiologisk diagnose (se kapittel 7). Karakterisere utbruddet, herunder definere populasjonen der utbruddet finner sted (utbruddspopulasjonen) og følge utbruddets utvikling (se kapittel 8).
  7. Gi råd, veiledning og informasjon til helsetjenesten med sikte på å oppnå optimal prøvetaking og analyse av mikrobiologiske prøver fra pasienter og fra mulige smittekontakter og smittebærere (se avsnitt 14.5.2).
  8. Bidra til å formulere hypoteser om smittekilden ved hjelp av: (1) systematisk karakterisering av utbruddet, (2) pasientenes etiologiske diagnose, (3) opplysninger fra MSIS, Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv), Folkehelseinstituttets referanselaboratorier, eventuelt andre referanselaboratorier i medisinsk mikrobiologi, og også andre laboratorier som Mattilsynets NRL-laboratorier, (4) informasjon fra utenlandske og internasjonale myndigheter og systemer (se punkt 4 ovenfor), (5) innspill fra Matsmittekomiteen (se punkt 3 ovenfor), (6) nasjonal og internasjonal litteratur, og (7) systematiske, hypotesedannende pilotintervjuer. (Se nærmere omtale av hypoteseformulering i kapittel 9).
  9. Påse at pilotintervjuene blir utført av best egnede instans, samle inn intervjuskjemaene og analysere informasjonen i dem (se avsnitt 9.3 og 14.5.5).
  10. Utprøve hypoteser om smittekilden ved å gjennomføre analytisk epidemiologiske undersøkelser (se avsnittene 10.2 og 14.5.5).
  11. Utprøve hypoteser om smittekilden ved hjelp av mikrobiologiske metoder ved å sammenligne smittestoff isolert fra mistenkte kilder med tilsvarende smittestoff fra pasientene i utbruddet, og med opplysninger fra Folkehelseinstituttets smittestoffregistre og stammesamlinger (se avsnittene 10.1 og 14.5.3).
  12. Gi informasjon og råd til allmennheten innenfor instituttets ansvarsområde i samråd med Mattilsynet og Helsedirektoratet (se avsnitt 14.5.6).
  13. Gi kommuneoverlegene råd om tiltak for å verne mennesker mot smitte (jf. smittevernloven §§ 4-1 og 7-2). Slike tiltak kan for eksempel være utelukkelse av syke og smittebærere fra situasjoner der de kan spre smitte (se avsnitt 12.1), vaksinasjon og passiv immunisering, eller smitteverntiltak for personer i kontakt med dyr, næringsmidler eller miljø som kan medføre smittefare (for eksempel personer som bor eller arbeider på en gård).
  14. Gi Helsedirektoratet råd om eventuelle nasjonale smitteverntiltak.
  15. Sørge for at Mattilsynet får nødvendige opplysninger, råd og bistand for å utføre sine oppgaver (se avsnitt 14.4.2).
  16. Bidra med nødvendig informasjon til arbeidet i Matsmittekomiteen (se avsnitt 14.5.1).

14.4.2 Mattilsynets oppgaver

Mattilsynet har følgende oppgaver:

  1. Varsle Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og relevante kunnskapsinstitusjoner på matområdet (se kapittel 5, tabell 1), dersom Mattilsynet er første instans der mistanken om utbrudd oppstår.
  2. Varsle, etablere kontakt med og innhente informasjon og råd fra utenlandske og internasjonale varslingssystemer og myndigheter innen mattrygghet og dyrehelse (for eksempel RASFF, EFSA, OIE og INFOSAN).
  3. Innhente faglig støtte fra kunnskapsinstitusjonene på matområdet (Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU Veterinærhøgskolen), Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, Bioforsk, Havforskningsinstituttet, NIFES, Labnett og DTU Fødevareinstituttet) samt lede og koordinere Mattilsynets samarbeid med disse institusjonene. Mattilsynet innkaller til og leder egne møter med kunnskapsinstitusjonene, dersom situasjonen tilsier det (se avsnitt 14.5.1). Mattilsynet har ansvaret for at dette arbeidet er koordinert med det øvrige oppklaringsarbeidet, og gir kunnskapsinstitusjonene den informasjonen som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver.
  4. Være kontaktpunkt mot impliserte virksomheter (jf. definisjon i matloven § 4). Informere virksomheter og bransjeorganisasjoner om mistanke mot produkter, innsatsvarer eller dyr, og holde dem orientert om hvordan utbruddsoppklaringen forløper. Innhente informasjon om produksjon og distribusjon av mistenkte næringsmidler, eventuelle andre produkter, innsatsvarer eller dyr, dersom dette er av betydning for utbruddsoppklaringen eller for tiltak Mattilsynet beslutter iverksatt.
  5. Innkalle til og lede møter med virksomheter, og bestemme hvilke andre aktører som skal være til stede ved slike møter (se avsnitt 14.5.1).
  6. Føre tilsyn med sporingsarbeid, annet oppklaringsarbeid og tiltak gjennomført av virksomhetene, uansett om det er Mattilsynet eller virksomhetene selv som har tatt initiativet til slikt arbeid, eller om Mattilsynet har fattet vedtak med pålegg om å gjennomføre slike tiltak.
  7. Sørge for at det blir tatt og analysert mikrobiologiske prøver av næringsmidler, andre produkter, dyr, dyrefôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde under Mattilsynets forvaltning som kan ha betydning for utbruddsoppklaringen (se avsnitt 14.5.2).
  8. Påse at laboratorier som utfører analyser av mistenkte smittekilder, sender inn smittestoffer direkte til det aktuelle referanselaboratoriet i medisinsk mikrobiologi (som regel Folkehelseinstituttets referanselaboratorium for enteropatogene bakterier), sammen med nødvendige opplysninger, slik at de straks kan sammenlignes med tilsvarende smittestoff fra pasientene i utbruddet (se avsnitt 14.5.3). Innsending til referanselaboratoriet skal skje samtidig med innsending av isolater til Mattilsynets NRL-laboratorier (jf. MSIS- og Tuberkuloseregister-forskriften § 4-2a med merknader).
  9. Bidra til å formulere hypoteser om smittekilden ved å: (1) gjennomføre inspeksjoner av virksomheter på alle relevante trinn i produksjons- og distribusjonskjeden for mistenkte næringsmidler, andre produkter, innsatsvarer eller dyr, (2) innhente opplysninger fra virksomheter og fra personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer næringsmidler eller som produserer husdyr, (3) sørge for at det blir gjennomført nødvendige mikrobiologiske undersøkelser (punkt 8 ovenfor), (4) innhente informasjon fra kunnskapsinstitusjoner på matområdet, (5) innhente informasjon fra utenlandske og internasjonale myndigheter og institusjoner, og (6) foreta pilotintervjuer med utvalgte pasienter, dersom Folkehelseinstituttet bestemmer det. (Se kapittel 9 og avsnitt 14.5.5 for nærmere omtale av hypoteseformuleringen).
  10. Bidra til å utprøve hypoteser om smittekilden ved rettet prøvetaking av mistenkte kilder (se avsnitt 10.1), og ved hjelp av informasjon om produksjon og distribusjon av mistenkte næringsmidler, innsatsvarer eller dyr.
  11. Identifisere de forhold som var årsak til at smittekilden ble kontaminert, gjennom systematisk sporing gjennom produksjons- og distribusjonskjeden, slik at disse forholdene kan korrigeres (kapittel 11). Føre tilsyn med sporingsarbeid igangsatt av virksomhetene (punkt 6 ovenfor).
  12. Føre tilsyn med at virksomhetene oppfyller de lovbestemte pliktene til å iverksette tiltak ved mistanke om helseskadelige næringsmidler (se avsnitt 14.3.4). Iverksette tiltak etter matloven for å stanse eller begrense det aktuelle utbruddet og forebygge sykdom i fremtiden, hvis ikke virksomhetene raskt tar dette ansvaret. Så langt mulig og forsvarlig, orientere berørte virksomheter før iverksettelse av tiltak (se også punktene 4, 5 og 6) blant annet slik at tiltakene blir mest mulig målrettet og gjennomføringen mest mulig effektiv. Føre tilsyn med at pålagte tiltak blir etterlevd (se kapittel 12).  Gi veiledning til berørte virksomheter for å bidra til mattrygghet og hindre utbrudd i fremtiden.
  13. Bidra til at Folkehelseinstituttet får nødvendige opplysninger, råd og bistand slik at Folkehelseinstituttet kan utføre sine oppgaver (se avsnitt 14.4.1). Dette gjelder relevante opplysninger knyttet til produksjon og distribusjon av mistenkte næringsmidler og innsatsvarer, og om sporingsarbeid, annet oppklaringsarbeid eller tiltak utført av virksomheter, samt eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for oppklaringsarbeidet.
  14. Bidra med nødvendig informasjon til arbeidet i Matsmittekomiteen (se avsnitt 14.5.1).
  15. Gi informasjon og råd til allmennheten innenfor Mattilsynets ansvarsområde i samråd med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet (se avsnitt 14.5.6).

14.5 Kommentarer

14.5.1 Matsmittekomiteen

Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet bestemte i 2007 at det skal opprettes en tverretatlig rådgivende gruppe ved Folkehelseinstituttet for å bidra til god koordinering, samhandling og kvalitetssikring under etterforskningen av næringsmiddelbårne utbrudd. Denne gruppen, som har fått navnet Matsmittekomiteen, er en permanent komité med faste medlemmer (med varapersoner) fra følgende etater:

  • Folkehelseinstituttet (leder)
  • Mattilsynet
  • Helsedirektoratet (observatør)
  • Veterinærinstituttet
  • Helseforetakene (infeksjonslege)
  • Helseforetakene (mikrobiolog)
  • Kommuneoverlegene (smittevernlege)
  • Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Veterinærhøgskolen NMBU

Etatene kan under utbrudd supplere sine deltakere ved behov, for eksempel i lys av utbruddets natur. Fagkompetanse fra næringsmiddelindustrien eller annen relevant fagkompetanse kalles inn ved behov i samråd mellom Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Dette behovet vil veksle ut fra utbruddets natur, hvilken fase i utbruddet en befinner seg og hvilke smittekilder som er involvert. I tillegg kan representanter fra smitteverninstituttene i de andre nordiske landene inviteres til å bistå.

Folkehelseinstituttet leder komiteen og holder et sekretariat som sørger for innkalling og referat. Siden Matsmittekomiteen innehar stor kompetanse på vern mot smitte fra næringsmidler og dyr, er det naturlig at komiteen møtes et par ganger i året utenom nasjonale utbrudd for å drøfte generelle saker innen matsmitteområdet og utveksle informasjon.

Så snart det er klart at et nasjonalt utbrudd av antatt næringsmiddelbåren, smittsom sykdom er oppdaget, vil Folkehelseinstituttet på eget initiativ eller på oppfordring fra medlemmene kalle inn til møte i Matsmittekomiteen, dersom det er behov for komiteens kompetanse og bistand til koordinering av de involverte etatene. Formålet med første møte er å orientere om status, vurdere situasjonen og bidra til en plan for videre etterforskning, i tråd med veiledningen i dette kapittelet. Komiteen møtes ved behov under etterforskningen slik at all informasjon samles og diskuteres under ett.

Hensikten er å sikre et bredt tilfang av ideer, kritiske kommentarer og råd. Målet er at alle involverte og relevante etater kan legge frem sine bidrag i et felles rådgivende forum som supplerer kompetansen ved Folkehelseinstituttets nasjonale feltepidemiologiske gruppe, instituttets overvåkings- og referanselaboratorier og instituttets øvrige ekspertise. På denne måten sikres at alle tilgjengelige opplysninger kan sees i sammenheng, og at rapporter til Mattilsynet og Helsedirektoratet blir kvalitetssikret. Folkehelseinstituttet leder og koordinerer arbeidet i komiteen, også ved utbrudd.

Matsmittekomiteen skal:

  • støtte Folkehelseinstituttet i koordineringen av etterforskningen av nasjonale utbrudd av næringsmiddelbårne smittsomme sykdommer
  • bidra til at nødvendige etterforskningstiltak iverksettes
  • bidra til at all nødvendig informasjon samles inn og drøftes, og sikre en helhetlig vurdering av alle opplysningene
  • bidra til at hendelsen blir kommunisert riktig og entydig
  • bidra til at rapporter til Mattilsynet og Helsedirektoratet er kvalitetssikret
  • bidra til at håndteringen av utbrudd evalueres, inkludert evaluering av komiteens innsats.

Matsmittekomiteen forholder seg til ansvarsprinsippet og etatenes linjestyring. Beslutninger om tiltak, for eksempel tilbaketrekking av produkter eller stenging av virksomheter, må som før tas av relevant myndighet, som kan være Mattilsynet, eventuelt kommuneoverlegen eller Helsedirektoratet.

Opprettelsen av Matsmittekomiteen er ikke til hinder for at Mattilsynet fortsatt kan kommunisere med kunnskapsinstitusjoner og med virksomheter eller bransjeorganisasjoner, slik Mattilsynet bestemmer. Mattilsynet har ansvaret for at Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Matsmittekomiteen får tilgang til informasjon fremkommet gjennom kontakt med virksomheter og bransjeorganisasjoner, dersom informasjonen kan ha betydning for oppklaringen av utbruddet.

14.5.2 Innsamling og analyse av prøvemateriale

Mattilsynet har ansvaret for å samle inn prøvemateriale og rekvirere analyser av prøver fra næringsmidler, dyr, dyrefôr, andre innsatsvarer, miljø og enhver annen kilde innenfor sitt forvaltningsområde, som kan ha betydning for oppklaringsarbeidet. Primæranalysene foretas av laboratorier som utfører oppdrag for Mattilsynet.

Videre karakterisering av isolerte smittestoffer utføres ved det aktuelle referanselaboratoriet i medisinsk mikrobiologi (som regel Folkehelseinstituttets referanselaboratorium, se avsnitt 14.5.3). Referanselaboratoriet har ansvaret for å sammenligne smittestoffer fra mistenkte smittekilder med tilsvarende smittestoffer isolert fra pasienter og eventuelle smittebærere i utbruddet, samt med smittestoffer fra referanselaboratoriets smittestoffregistre og stammesamlinger (se avsnitt 14.4.1 punkt 11). Hensikten er å undersøke om mistanken til smittekilden kan bekreftes, styrkes, svekkes eller avkreftes, som beskrevet i avsnitt 10.2. Hensikten er også å bidra til sporingen i produksjons- og distribusjonskjeden for smittekilden som Mattilsynet eller virksomheter utfører (se avsnitt 14.4.2 punkt 13), ved å undersøke de smittestoffene som isoleres i denne prosessen. For de smittestoffer der Mattilsynet har oppnevnt nasjonale referanselaboratorier på matområdet (NRL), skal isolater samtidig sendes dit (avsnitt 14.5.3).

Mattilsynets nasjonale referanselaboratorier (NRL) har ansvar for å gi råd, veiledning og informasjon til primærlaboratoriene som utfører analyser for Mattilsynet, med sikte på å oppnå optimal prøvetaking og analyse av prøver innen sitt ansvarsområde.

Folkehelseinstituttet har ansvaret for å gi råd, veiledning og informasjon til helsetjenesten med sikte på å oppnå optimal prøvetaking og analyse av prøver fra pasienter, og fra mulige smittekontakter og smittebærere. Analysene utføres ved de lokale medisinsk mikrobiologiske laboratoriene, med unntak av undersøkelse for botulinumtoksin og andre bakterielle toksiner, som utføres ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU Veterinærhøgskolen) (se avsnitt 7.2).

Folkehelseinstituttet kontakter laboratorienettverket i medisinsk mikrobiologi for om nødvendig å gi råd om analysemetodikk, kriterier for analyse og om videreformidling av prøver til ekspertlaboratorier innen nettverket, dersom det er behov for det. Folkehelseinstituttet informerer også primærhelsetjenesten, kommuneoverleger og sykehusavdelinger om kriterier for prøvetaking.

Under kommuneoverlegens ledelse og ansvar kan Mattilsynets lokale avdeling dele ut emballasje til faecesprøver og foreta innsamling og innsending av slike prøver fra mennesker. Folkehelseinstituttet informerer de berørte kommuneoverlegene og innhenter deres aksept for denne løsningen. Kommuneoverlegene fremskaffer nødvendige prøveglass, emballasje og rekvisisjoner. Denne ordningen kan være praktisk og tidsbesparende for eksempel ved prøvetaking av ansatte i virksomheter som Mattilsynet inspiserer, eller i forbindelse med pilotintervjuer som Mattilsynet utfører (se avsnitt 14.5.5). Kommuneoverlegen informerer på forhånd virksomheter eller pasienter om begrunnelsen og eventuelt hjemmelsgrunnlaget for prøvetakingen, og om at Mattilsynet kommer til å dele ut prøveglassene på kommuneoverlegens vegne.

14.5.3 Innsending av smittestoffer

Mattilsynet kan med hjemmel i matlovens § 14 pålegge virksomheter og laboratorier under tilsynets forvaltningsområde å legge frem opplysninger om gjennomførte undersøkelser, selve prøvematerialet eller smittestoffer funnet i prøvematerialet. Dette gjelder uansett om det foreligger et utbrudd eller ikke. Hensikten er blant annet å sikre at referanselaboratorier og Folkehelseinstituttet får tilgang til smittestoffer og nødvendige opplysninger for å kunne utføre sine oppgaver, herunder utbruddsoppklaring og smitteovervåking (se merknadene til § 14).

Ved utbrudd av smittsom sykdom i befolkningen er det viktig at laboratorier som utfører analyser av mistenkte smittekilder, inkludert referanselaboratorier og private laboratorier, sender inn smittestoffer sammen med nødvendige opplysninger til det nasjonale referanselaboratoriet medisinsk mikrobiologi, som har overvåkingsansvaret for det aktuelle smittestoffet i befolkningen. Hensikten er at smittestoffene raskt skal kunne sammenlignes med isolater fra pasientene i utbruddet (avsnitt 10.1). Innsendingen bør skje umiddelbart, direkte fra laboratoriene som foretar den primære analysen av prøvematerialet, slik at oppklaringen av utbruddet ikke forsinkes (avsnitt 10.1). For de smittestoffer der Mattilsynet har oppnevnt nasjonale referanselaboratorier på matområdet (NRL), skal isolater samtidig sendes dit. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften (§ 2-4a annet ledd) gir Mattilsynet hjemmel til å bestemme dette:

«Mikrobiologiske laboratorier som i prøver av fôrvarer, dyr, kosmetikk eller næringsmidler, herunder drikkevann, påviser smittestoff som kan gi sykdom hos mennesker, skal sende slikt smittestoff til relevant referanselaboratorium på matområdet etter Mattilsynets nærmere angivelser. Mattilsynet kan ved mistanke om sykdomsutbrudd i befolkningen eller dersom det er nødvendig av hensyn til smitteoppsporing, angi at laboratoriet også skal sende slikt smittestoff direkte til relevant laboratorium med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi.»

For de fleste utbrudd som omfattes av Utbruddsveilederen, skal smittestoffene sendes til Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier ved Folkehelseinstituttet, i noen tilfeller til et annet referanselaboratorium innenfor eller utenfor instituttet. Folkehelseinstituttet vil samarbeide med eksterne referanselaboratorier under oppklaringen av utbruddet. Dersom det er tvil om hvor smittestoffet skal sendes, kan Folkehelseinstituttet kontaktes for informasjon.

14.5.4 Inspeksjoner

Mattilsynet har ansvaret for inspeksjoner av:

  • lokaler der mistenkte næringsmidler eller innsatsvarer er produsert, videreforedlet, tilberedt, oppbevart eller omsatt,
  • produksjonslokaler, beiteområder o.l. for husdyr,
  • systemer for drikkevannsforsyning, inkludert vannverk og nedbørsfelt, og
  • andre lokaler eller fasiliteter på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeden.

Se avsnitt 9.2.

14.5.5 Intervjuer

Ved nasjonale utbrudd har Folkehelseinstituttet har ansvaret for at det blir foretatt intervjuer av pasienter og eventuelle kontrollpersoner. Dette gjelder både ved hypotesedannende pilotintervjuer (se avsnitt 9.3) og ved epidemiologiske undersøkelser for å etterprøve hypoteser (se avsnitt 10.2).

Folkehelseinstituttet har ansvaret for at det blir innhentet informert samtykke fra pasienter som skal intervjues, fortrinnsvis gjennom pasientenes primærleger, som regel via kommuneoverlegene. Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av et utbrudd av smittsom sykdom, kan kommuneoverlegen eller Folkehelseinstituttet etablere direkte kontakt med pasienten eller pasientens pårørende, uten først å kontakte primærlegen (jf. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften § 2-6 tredje ledd).

Mattilsynet eller kommuneoverlegene kan foreta pilotintervjuene, dersom Folkehelseinstituttet bestemmer det.

Folkehelseinstituttet har ansvaret for å samle inn, sammenstille og analysere intervjuskjemaene, uansett hvem som har foretatt intervjuene. Folkehelseinstituttet kan kommunisere direkte med intervjuerne for å gi dem instruksjoner og råd før intervjuet, og for å be dem innhente supplerende opplysninger etter at intervjuet er gjennomført. Folkehelseinstituttet kan også holde telefonkonferanser eller møter med alle intervjuerne for å samle inntrykkene fra intervjuene, og diskutere hypoteser om smittekilden.

Mattilsynet har ansvaret for å foreta primærintervjuer av personer som selv kontakter tilsynet med mistanke om sykdom som kan skyldes næringsmidler eller dyr (se avsnitt 4.7). Mattilsynets lokale avdeling skal varsle kommuneoverlegen om slike henvendelser (se avsnitt 5.2). Dersom Mattilsynet har mistanke om at en slik henvendelse kommer fra en person som kan være pasient i et nasjonalt utbrudd, skal både hovedkontoret i Mattilsynet og Folkehelseinstituttet varsles direkte.

Mattilsynet har ansvaret for å innhente informasjon fra virksomheter og ansatte i virksomheter som produserer, videreforedler, distribuerer, tilbereder, serverer eller omsetter næringsmidler eller som produserer husdyr eller innsatsvarer, samt fra enhver annen virksomhet som er under Mattilsynets forvaltningsområde og som kan ha relevans for utbruddet.

Alle opplysninger om personer, friske som syke, er strengt fortrolige og er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Folkehelseinstituttet, kommuneoverlegene og Mattilsynet har et selvstendig ansvar for at opplysninger om personer og fortrolig informasjon om virksomheter blir registrert, oppbevart, distribuert og brukt i henhold til gjeldende bestemmelser.

Varsler og annen informasjon fra helsevesenet (inkludert Folkehelseinstituttet) til Mattilsynet eller andre instanser utenfor helsevesenet, skal ikke skje med pasientnavn uten at vedkommende pasienter har gitt samtykke til det (se avsnitt 5.1).

14.5.6 Samordning av ekstern kommunikasjon

Sykdomsutbrudd får ofte stor oppmerksomhet i massemedier. Ved nasjonale sykdomsutbrudd som kan skyldes næringsmidler eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning, har Mattilsynet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet rett og plikt til å informere allmennheten (jf. matloven § 27 første ledd og smittevernloven § 7-9 annet ledd og § 7-10 første ledd).

Det er viktig at den eksterne kommunikasjonen er likelydende, for at publikum skal ha tillit til myndighetenes håndtering av utbruddet. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har sammen utarbeidet retningslinjer for samordning av ekstern kommunikasjon ved nasjonale utbrudd. Retningslinjene er samordnet med Helsedirektoratet. Hovedpunktene i retningslinjene skisseres nedenfor.

Milepæler i et utbrudd

Et sykdomsutbrudd i befolkningen som kan skyldes smitte fra næringsmidler eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning, har en rekke faser der de forskjellige aktørene har ulike roller. Det er definert fire milepæler, der det er avgjørende at aktørene er godt samordnet i sin eksterne kommunikasjon:

  • Milepæl 1: Folkehelseinstituttet har fastslått at det pågår et nasjonalt sykdomsutbrudd i befolkningen som sannsynligvis kan skyldes smitte fra næringsmidler eller en annen kilde under Mattilsynets forvaltning.
  • Milepæl 2: Det er formulert hypoteser om mulige smittekilder. Under enkelte utbrudd vurderes risikoen som så stor at man allerede på dette stadiet velger å iverksette tiltak ut fra mistanke. Milepælen dekker også neste skritt i oppklaringen: Mistanken mot en eller flere smittekilder er styrket, og Mattilsynet iverksetter tiltak basert på den styrkede mistanken.
  • Milepæl 3: Smittekilden er identifisert med stor grad av sikkerhet. Det gjenstår fortsatt en del arbeid for å avdekke årsaken til at smittekilden ble forurenset. Utbruddet er ikke endelig oppklart.
  • Milepæl 4: Saken avsluttes enten fordi: (1) Både smittekilden og årsaken til at den ble forurenset, er funnet, (2) Smittekilden er funnet, men årsaken til forurensningen har ikke latt seg avdekke, eller (3) Mattilsynet og Folkehelseinstituttet erkjenner at smittekilden ikke vil bli funnet, og følgelig heller ikke årsaken til at den ble forurenset (se avsnitt 10.3 i Utbruddsveilederen).

Ved alle disse milepælene opptrer aktørene samlet med felles budskap på sine respektive nettsider. De avholder felles pressekonferanse hvis det foreligger et alvorlig utbrudd eller medieinteressen er stor.

Mellom disse milepælene har aktørene et selvstendig kommunikasjonsansvar for sin rolle i oppklaringsarbeidet. De holder hverandre gjensidig oppdatert, blir enige om felles budskap som begge/alle kan fremføre, og holder departement og samarbeidende organisasjoner orientert.

Ved alle milepælene og i alle mellomfasene er det definert kommunikasjonsroller, kommunikasjonsmål, felles budskap, budskap fra Mattilsynet, budskap fra Folkehelseinstituttet, kanaler og samordning/samhandling.

Fasene og milepælene kommer ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge. Oppklaring av sykdomsutbrudd er en dynamisk prosess, og hvert utbrudd er unikt. Som regel vil mange forhold være under etterforskning samtidig, og rekkefølgen vil variere. Kasusdefinisjoner og hypoteser revideres og kan forkastes fortløpende.  Det kan også være nødvendig å iverksette strakstiltak tidlig i etterforskningen på bakgrunn av foreløpige resultater for å stanse eller begrense videre spredning av smitte, selv om smittekilden ennå ikke er sikkert identifisert.

Kommunikasjonsroller

Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har en selvstendig kommunikasjonsrolle for sin del av oppklaringsarbeidet i henholdsvis matkjeden og befolkningen.

Kunnskapsinstitusjonenes eksterne kommunikasjonsrolle er å beskrive sine oppgaver i oppklaringsarbeidet. Resultater fra laboratorieanalyser og andre bestilte bidrag til oppklaringsarbeidet skal kommuniseres til oppdragsgiver (Mattilsynet eller Folkehelseinstituttet). Resultatene skal ikke offentliggjøres uten at dette er avtalt og koordinert med oppdragsgiver (Mattilsynet eller Folkehelseinstituttet).

Kommunikasjonsmål

For hver milepæl og mellomfase er det i retningslinjene definert hva som er målet for kommunikasjonen. I tillegg til spesielle mål for de ulike fasene er det noen punkter som går igjen. De viktigste er:

  • å gi en oppdatert statusrapport om oppklaringsarbeidet og hvordan utbruddet utvikler seg
  • å gi publikum samordnet informasjon slik at de kan ta nødvendige forholdsregler
  • å skape forståelse for at oppklaringsarbeidet tar tid
  • å formidle hva som gjøres videre og hvem som gjør hva.

Budskap

Med unntak av det som skjer før milepæl 1, er det satt opp utkast til felles budskap for alle fasene. I tillegg vil både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet ha egne budskap angående sin konkrete rolle i oppklaringsarbeidet. Også i fellesbudskapet er det noen punkter som går igjen i flere av fasene:

  • informasjon om utbruddet, oppklaringen og om eventuelle produkter under mistanke
  • hva publikum bør gjøre og hvilke forholdsregler de skal ta
  • hvem som svarer på hva
  • faktaboks om Mattilsynets og Folkehelseinstituttets roller og rutiner i oppklaringsarbeidet

Se også avsnitt 5.4 i Utbruddsveilederen om informasjon til befolkningen gjennom massemediene.

Kanal

Hovedkanal for ekstern kommunikasjon vil være etatenes nettsider. Felles pressekonferanser er også aktuelt hvis det er et alvorlig utbrudd eller medieinteressen er stor. Ved et alvorlig utbrudd kan det også være aktuelt med telefontjenester for publikum og for helsepersonell.

Samordning og samhandling

Allerede ved første milepæl vurderer aktørene om det er behov for å etablere faste statusmøter for kommunikasjonskoordinering. Kommunikasjonsfunksjonene i Folkehelseinstituttet og Mattilsynet jobber hele tiden tett sammen om budskap til nettsider og media og håndtering av media, og orienterer respektive departementer, Helsedirektoratet og andre samarbeidende organisasjoner. Mattilsynet har ansvar for orientering til og samhandling med bransjen og med sine kunnskapsinstitusjoner, mens Folkehelseinstituttet vurderer løpende hvordan de kan samarbeide med helsetjenesten om informasjon om sykdommen og hvilke forholdsregler publikum skal ta.