Hovedpunkter

• Statens årlige inntekter fra særavgiften på tobakk var oppunder 7 milliarder NOK i 2018, 6 milliarder i 2019 og rundt 9 milliarder i 2021
• Beskatningen av røyketobakk er noe høyere enn for snus

Særavgifter

I tillegg til at staten bruker særavgiftene for å finansiere offentlige utgifter, brukes de også som virkemiddel for å prise samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter. Særavgiften på tobakksvarer er en kvantumsavgift som er delt inn i seks avgiftsgrupper etter produkttype, dvs. sigaretter, røyketobakk, sigarer, skråtobakk, snus og sigarettpapir/hylser. Det er ingen avgift på nikotinfri snus.

Figur 1 viser at avgiftssatsene på tobakksvarer har økt betydelig (Det Kongelige Finansdepartement). For en 20-pakning med sigaretter utgjorde særavgiften 59 kr i 2021. Satsene for sigarer og rulletobakk ble justert opp til nivået for fabrikkframstilte sigaretter i henholdsvis år 2000 og 2004. Særavgiften på snus (ikke brennbar tobakk) ligger under satsene for tobakk som røykes (brennbar tobakk). Differansen i avgiftssats mellom forbrenningsprodukter og ikke-brennbar tobakk skyldes produktenes forskjellige skadepotensial. Noe av årsaken kan også tilskrives etterslep fra en periode hvor sosiale hensyn ble vektlagt i avgiftsprofilen på tobakksvarer. Tradisjonelt ble snus og skrå hovedsakelig brukt av personer med lav inntekt. I senere tid har økningen i snusbruk blant ungdom blitt brukt som argument for å øke avgiften på snus. Som følge av budsjettforliket i forbindelse med statsbudsjettet 2020 ble avgiften på snus satt ned fra 109 NOK per 100 gram til 85 NOK per 100 gram.

Figur 1: Utvikling i særavgift på tobakksvarer. Kilde: Finansdepartementet, FHI

*             Kroner per 100 stk.
**           Kroner Per 100 gram.
***        Sigarer fikk en avgiftsøkning 1. juli 2000 fra 93 til 162 NOK. I figuren vises gjennomsnittet for begge satsene
****     Kroner per 100 gram. Samme satser som skrå tom 2020. Egne satser fra 2021

Kilde: Stortingsproposisjon 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (for de suksessive år)

Tobakksavgiftens betydning for sosial ulikhet i røyking

Fordi røykerne har en relativ overrepresentasjon av personer med kort utdanning og lav inntekt vil avgiftsøkninger på tobakk i sterkest grad ramme en gruppe som er svakest stilt. Som oftest vil etterspørselen etter en vare synke når prisen øker. Imidlertid er det holdepunkter for å hevde at personer med lav inntekt er mindre prisfølsomme enn personer med høyere inntekt (Franks et al. 2007; Peretti-Watel and Constance 2009) og har både høyere grad av nikotinavhengighet, og færre ressurser til å komme seg ut av avhengigheten (Siahpush et al. 2009). Dette vil kunne medføre at de ikke reduserer sitt sigarettforbruk i samme grad som personer med høyere inntjening, noe som kan føre til en dobbel byrde. Personer med høyere inntekt vil i større grad være i stand til å bære kostnadsøkningen forbundet med fortsatt røyking. Avgiftsøkninger på tobakk vil derfor skape sosial ulikhet i varetilgang som kan oppfattes som urettferdig.

I et helseperspektiv vektlegger man imidlertid at slike avgiftsøkninger i sin tur kan bidra til å skape en sosial resultatlikhet i framtidig helsestatus. Dette og forholdet mellom pris og etterspørsel er imidlertid mer komplisert for varer med en avhengighetsproblematikk knyttet til seg, slik som sigaretter

Prisindekser

Prisindeksen på tobakksvarer har siden midten av 1990-tallet økt mer enn den samlede konsumprisindeksen (figur 2). Ifølge statsregnskapet har statens inntekter på tobakksomsetningen nominelt sett økt fra 1 milliard kroner i 1980 til 9 milliarder i 2020. Dette er vesentlig høyere enn i 2019 (6,5 milliarder), og skyldes sannsynligvis økt kjøp i Norge som følge av covid-19-epidemien. (Meld. St. 3 (2020–2021) 2021). Merverdiavgiften er ikke medregnet i disse tallene. Effekten på tobakksforbruket av en avgiftsendring på sigaretter vil være større i en lukket økonomi enn i en åpen økonomi med betydelig handelslekkasje, som den norske økonomien.

Figur 2: Prisindeks for sigaretter* og konsumprisindeks (KPI)** 1995-2021

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 03013

* Varegruppenivå
** Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som viser endringer i priser på varer og tjenester som kjøpes av husholdninger, med utgangspunkt i et basisår, her 2015