Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Tobakk i Norge

Tobakkspris og særavgift

Alle tobakksvarer er pålagt en særavgift. Avgiften er noe høyere for forbrenningsprodukter (sigaretter, rulle-/pipetobakk, sigarer/sigarillos) enn den er for snus og skråtobakk. Høy pris på røyketobakk kan være et virkemiddel for å utjevne helseforskjeller som skyldes sosial skjevhet i utbredelsen av røyking. Prisoppgangen på tobakk har vært større enn veksten i konsumprisindeksen.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Statens årlige inntekter fra særavgiften på tobakk er ca. 7 milliarder NOK.
  • Beskatningen av røyketobakk er noe høyere enn for snus.

Særavgiften

I tillegg til at staten bruker særavgiftene for å finansiere offentlige utgifter, brukes de også som virkemiddel for å prise samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter. Særavgiften på tobakksvarer er en kvantumsavgift som er delt inn i seks avgiftsgrupper etter produkttype, dvs. sigaretter, røyketobakk, sigarer, skråtobakk, snus og sigarettpapir/hylser. Det er ingen avgift på nikotinfri snus. Figur 1 viser at avgiftssatsene på tobakksvarer har økt betydelig (Det Kongelige Finansdepartement). For en 20-pakning med sigaretter utgjør særavgiften 51,80 kr i 2017. Satsene for sigarer og rulletobakk ble justert opp til nivået for fabrikkframstilte sigaretter i henholdsvis år 2000 og 2004. Særavgiften på snus (ikke brennbar tobakk) ligger under satsene for tobakk som røykes (brennbar tobakk). Differansen i avgiftssats mellom forbrenningsprodukter og ikke-brennbar tobakk skyldes produktenes forskjellige skadepotensial. Noe av årsaken kan også tilskrives etterslep fra en periode hvor sosiale hensyn ble vektlagt i avgiftsprofilen på tobakksvarer. Tradisjonelt ble snus og skrå hovedsakelig brukt av personer med lav inntekt. I senere tid har økningen i snusbruk blant ungdom blitt brukt som argument for å øke avgiften på snus.

Tobakkspriser og særavgift figur 1

Figur 1: Utvikling i særavgift på tobakksvarer. Kilde: Finansdepartementet, FHI.

Tobakksavgiftens betydning for sosial ulikhet i røyking

Fordi røykerne har en relativ overrepresentasjon av personer med kort utdanning og lav inntekt vil avgiftsøkninger på tobakk i sterkest grad ramme en gruppe som er svakest stilt. Personer med lav inntekt er dessuten mer prisfølsomme, og vil oppvise en større etterspørselsreduksjon enn personer med høyere inntjening. Sistnevnte gruppe vil i større grad være i stand til å bære kostnadsøkningen forbundet med fortsatt røyking. Avgiftsøkninger på tobakk vil derfor skape sosial ulikhet i varetilgang som kan oppfattes som urettferdig. I et helseperspektiv vektlegger man imidlertid at slike avgiftsøkninger i sin tur kan bidra til å skape en sosial resultatlikhet i framtidig helsestatus. Forholdet mellom pris og etterspørsel er imidlertid mer komplisert for varer med en avhengighetsproblematikk knyttet til seg, slik som sigaretter. Selv om noen studier viser at personer med lav inntekt er mer prissensitive for tobakksvarer enn personer med høy inntekt, er det også studier som antyder at røykere med lav sosio-økonomisk status både har høyere grad av nikotinavhengighet, og færre ressurser til å komme seg ut av avhengigheten (Siahpush M. et al. 2009).

Prisindeks

Prisindeksen på tobakksvarer har siden 1995 økt vesentlig mer enn den samlede konsumprisindeksen (figur 2). Ifølge statsregnskapet har statens inntekter på tobakksomsetningen nominelt sett økt fra 1 milliard kroner i 1980 til 7 milliarder i 2017 (SSB).  Merverdiavgiften er ikke medregnet i disse tallene.

Effekten på tobakksforbruket av en avgiftsendring på sigaretter vil være større i en lukket økonomi enn i en åpen økonomi med betydelig handelslekkasje, som den norske økonomien.

Tobakkspriser og særavgift figur 2

Referanser

Det Kongelige Finansdepartement. Prop.1 S (2017-2018). Statsbudsjettet 2018, gul bok. https://www.statsbudsjettet.no/upload/Statsbudsjett_2018/dokumenter/pdf/gulbok.pdf

Statistisk sentralbyrå. Statsregnskapet, tabell 07107. Avgift på tobakksvarer.

Siahpush M, Yong H-H, Borland R, Reid JL, Hammond D. Smokers with financial stress are more likely to want to quit but less likely to try or succeed: findings from the International Tobacco Control (ITC) Four Country Survey. Addiction. 2009; 104:1382–90.